Kunnskapsministeren sier nei til nye private profilskoler og yrkesfagskoler

Regjeringen foreslår å erstatte den eksisterende friskoleloven med en ny privatskolelov. I det nye lovforslaget blir muligheten for å opprette privatskoler i Norge strammet inn.

Hovedgrepet er å fjerne muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler. Det vil heller ikke være mulig å utvide eksisterende tilbud av denne typen. Det var Solberg-regjeringen som innførte profilskoler og yrkesfagskoler i 2015.

– En forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller og høy tillit, er en sterk offentlig fellesskole, der barn og unge med ulik bakgrunn møtes og lærer sammen. Det gjør noe med det norske samfunnet, som skal være åpent og tolerant, når folk med ulik sosial og kulturell bakgrunn i mindre grad møtes i de samme klasserommene. Derfor kan vi ikke fortsette å privatisere og splitte opp skolesystemet vårt, sier Brenna.

Den nye loven innebærer at privatskoler må representere et reelt supplement til den offentlige fellesskolen for å bli godkjent. Skolene kan for eksempel bli godkjent med basis i en anerkjent pedagogisk retning, slik som steinerskoler eller montessoriskoler, eller som internasjonal skole.

Den nye privatskoleloven vil i stor grad likne på lovverket som ble vedtatt med utgangspunkt i privatskoleforliket mellom Ap, Sp, SV og KrF i 2007.

Har blitt flere private skoler og færre offentlige 

Under Solberg-regjeringen økte antall privatskoler med nesten 30 prosent, fra 268 i 2013 til 346 i 2021. Samtidig har antallet offentlige skoler blitt redusert hvert år.

Tilskuddet fra staten til privatskolene var i 2021 på 6,2 milliarder kroner. Det er en økning på 2,7 milliarder kroner siden 2013.

Noe av statens kostnad for en privat skoleplass, dekkes inn ved at kommunene får mindre penger til offentlig skole når en ny elev begynner på en privat skole. Men flere private skoler gir også økte utgifter over statsbudsjettet.

– Vi må bruke kreftene og ressursene på å bygge en sterkere fellesskole for alle barn. Vi har sett hva nedbyggingen av den offentlige skolen har ført til i andre land: resultatene har blitt dårligere, lærertettheten går ned og forskjellene øker. Det er ingen grunn til å gjøre den samme feilen i Norge, sier statsråden, og legger til:

– Regjeringen vil ha en fellesskole som er så variert og god at alle elever har mulighet til å finne seg til rette. Det betyr blant annet at elever som ønsker seg for eksempel mer idrett på ungdomsskolen, ikke skal trenge å velge en privatskole for å få oppfylt sitt ønske, sier Brenna.

Kommer flere innstramninger

Kunnskapsminister Tonje Brenna varsler også at regjeringen arbeider med å styrke lokale folkevalgtes mulighet til å si nei til nye privatskoler, slik det står i Hurdalsplattformen.

– Vi er ikke ferdige. Vi tar sikte på å legge frem flere innstramminger de neste årene, og parallelt vil vi komme med flere nye grep for å styrke den offentlige fellesskolen. Vi vil blant annet gi lokale folkevalgte mer innflytelse over godkjenning, finansiering og styring privatskolene, sier Brenna.