Kunnskapsministeren tar grep for mer læring og motivasjon i skolen

– De siste årene har vi sett historisk dårlige læringsresultater i norsk skole. Skolen har vært for stillesittende og teoritung. Nå gjør vi viktige grep for å snu utviklingen. Vi legger til rette for at skolehverdagen skal bli mer praktisk, variert og aktiv slik at motivasjonen øker og elevene lærer mer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I stortingsmeldingen «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10.trinn» vil regjeringen opprette et nasjonalt program for en mer praktisk skole. Skolene får blant annet mer utstyr, bedre lokaler og økt kompetanse til å gi elevene mer praktisk læring i alle fag.

– Problemet på mange skoler i dag er at de mangler utstyr og lokaler. Læreplanene legger til rette for praktisk læring, men mange skoleledere og lærere sier dette er vanskelig å få til i praksis, sier Nordtun.

Regjeringen har allerede gitt tilskudd til utstyr og gitt rentekompensasjon for skoler som vil tilpasse skolebygg til en mer praktisk skole. Med denne stortingsmeldingen forplikter regjeringen seg til å fortsette den historiske satsingen.

– Politikere både på høyre- og venstresiden har snakket om mer praktisk læring i flere år. Vi gjør noe med det. Vi vet at dette er noe både lærere og elever ønsker seg, sier Nordtun.

Motivasjon er avgjørende for elevens læring

Mange elever har for lite motivasjon for læring. Allerede fra 5. trinn faller motivasjonen hos elevene og er på det laveste nivået på 10.trinn.

– Uten å være motivert er det vanskelig å lære. Barn og unge lærer på ulike måter og når de opplever mestring øker motivasjonen. Elever har gitt oss klar beskjed om at de ønsker en skole der de er mer i aktivitet og der det de lærer oppleves mer forståelig og relevant for deres hverdag, sier Nordtun.

Regjeringen vil ha mer praktisk læring i alle fag. Først og fremst fordi dette gir mer læring.

– Praktisk læring handler også om å gjøre opplæringen i fag som matematikk, norsk og naturfag mer praktisk, relevant og utforskende, sier Nordtun.

Valgfag på barneskolen og arbeidslivsfag på ungdomsskolen

For første gang foreslås det at elever på 5. til 7. trinn skal få valgfag. I dag er det bare ungdomsskoleelever som har denne muligheten. Valgfagene skal være praktiske fag slik de er på ungdomstrinnet, men de skal tilpasses aldersgruppen.

– Valgfag på mellomtrinnet vil øke elevenes trivsel og motivasjon ved at skolehverdagen blir mer praktisk og variert. Det å kunne ta egne valg ut fra egne interesser vil også føre til mer trivsel og mer læring, sier Nordtun.  

På ungdomsskolen vil regjeringen gjøre det obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfag, som alternativ til fremmedspråk. Arbeidslivsfag er et fag som gir praktisk erfaring med yrkesfag og arbeidslivet. I dag er det valgfritt for skolene å tilby dette, noe som betyr at rundt 30 000 elever ikke har et slikt tilbud.

Ikke flere undervisningstimer

Regjeringen ønsker ikke å gjøre elevenes skoledager lengre ved å innføre flere timer.

– Flere timer er ikke riktig medisin når veien til bedre læring går gjennom å løfte motivasjonen. De siste årene har elever fått stadig flere undervisningstimer uten at dette har ført til bedre læringsresultater, sier Nordtun. Hun mener skolene må bruke det store handlingsrommet de har i fag- og timefordelingen. 

– Fra i høst kan skolene bruke så mye som 10 prosent av fag- og timefordelingen på det de ønsker. Det kan være mer praktisk læring, mer fysisk aktivitet eller til satsing på andre områder de vil prioritere, sier Nordtun.

Lokale skolemiljøteam

Læring og trivsel henger nøye sammen. Uten et trygt og godt skolemiljø er det vanskelig for elever å lære og utvikle seg både faglig og sosialt. Dessverre viser både Elevundersøkelsen og Ungdata-undersøkelsen at mobbetallene går opp.

– Det er svært bekymringsfullt at utviklingen går i negativ retning. Derfor foreslår vi flere viktige og helhetlige grep for å styrke arbeidet med et bedre skolemiljø. Vi vil blant annet ha egne skolemiljøteam som kan hjelpe de skolene som har størst utfordringer, sier Nordtun.

Skolemiljøteam skal bestå av dedikerte personer med relevant kompetanse som kan støtte skolene med å ta tak i utfordringer med skolemiljøet og jobbe med forebygging.

Nye prøver som erstatter dagens nasjonale prøver

Dagens nasjonale prøver fungerer ikke godt nok. Regjeringen vil utvikle nye prøver som gir bedre støtte til lærernes arbeid og elevenes læring. De nye prøvene skal erstatte dagens nasjonale prøver, og er en del av et nytt system for kvalitetsutvikling. Det nye systemet skal gi bedre informasjon til skoler og kommuner om elevenes læring og trivsel.

– Vi må ha kunnskap om elevenes læring og trivsel for å utvikle skolen i riktig retning, men de prøvene og undersøkelsene vi har i dag ble utviklet for snart 20 år siden, og de må videreutvikles slik at de treffer behovene i dagens skole, sier Nordtun.

Dagens nasjonale prøver beholdes inntil nye prøver er klare.