Kunnskapsministerens tale på lansering av regjeringens leselyststrategi «Sammen om lesing»

Sammen med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, lanserte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, regjeringens leselyststrategi under Norsk litteraturfestival på Lillehammer.

Les Leselyststrategien 2024-2030 «Sammen om lesing» her.

Tusen takk for det, Lubna!

Kjære alle sammen,

Så kjekt å se dere! Jeg slutter meg helhjertet til det som er blitt sagt av kultur- og likestillingsministeren.

For lesing er avgjørende for ungene våre. Det er avgjørende for det meste i livene deres.

Jo mer vi leser, jo bedre lesere blir vi. Gode lesere lærer mer og lærer bedre. Gode lesere utvikler kreativitet og tenker mer selvstendig.

Derfor er det leseløftet vi er i gang med – og som denne strategien er en del av – noe av det viktigste vi gjør for ungene våre fremover.  

For samtidig som ungene våre leser mindre og dårligere 

og samtidig som norske elever har lavest leseglede av samtlige 65 land i den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS, 

så ser vi at elevene våre kan mindre om demokrati og demokratisk deltakelse enn før, og vi ser at læringsresultater som burde gå opp, går ned.

Dette må vi – og dette skal vi – snu. 

*

Jeg tror dessverre ikke det finnes noe quick-fix her.

Men det vi vet – er at vi må bruke tid på lesingen. Vi må sette av tid til det.

Og vi må gjøre det fra ungene er små.  Vi må lese høyt for dem. Vi må finne bøker de liker.

I barnehagen må lesing være en naturlig del av ungenes hverdag fra første dag vi leier dem inn barnehageporten.

Og på skolen må elevene våre få gode rammer til å bruke tid og krefter på lesingen. 

Forutsetningene er der. For er det noe vi har i norsk skole og barnehage, så er det dedikerte og dyktige lærere og ansatte.

Og forskningen er klar. Lærerens rolle + langsiktig arbeid er noe av nøkkelen når det kommer til å få ungene til å lese mer og bedre.  

*

En av disse flinke lærerne finner vi på Grannes skole på Sola.

For tre år siden tok han over en 4. klasse. Hver morgen startet de dagen med fast lesetid. Klassen holdt ut i ti minutter. «Så ble det fullstendig kaos», forteller læreren. Praten gikk, og lesetimen ble plutselig til en leketime.

Men læreren ga ikke opp og la en plan.

Han brukte skolebiblioteket aktivt. Han snakket med hver enkelt elev. Han kartla nivået deres og hva de var interessert i.

«Når de fant en bok som passet dem, fant de endelig leseroen», forteller læreren.

Ikke minst, brukte han tid på å forklare både ungene og foreldrene hvorfor han la så stor vekt på lesing. 

«Får du med foreldrene på å sette av tid til å lese, er halve jobben gjort», sier han. 

I dag har klassen fortsatt fast lesetid hver morgen. Men nå høres kun lyden av boksider som blas om. Hver dag sitter elevene minst en halvtime og leser.

Noen ganger er de så dypt inne i bøkene at læreren ikke bryter av før hele skoletimen er slutt.

*

Med andre ord – det er mulig! Det er mulig når vi investerer tid og kompetanse i en god lesekultur.

Derfor skal vi gjøre noen prioriteringer fremover.

Vi skal prioritere skolebibliotekene.

Der flere unger – uavhengig av hvor mange hyllemetere med bøker de har hjemme, får tilgang på et åpent skolebibliotek med ansatte som kjenner dem.

Der vi nå gjør det tydeligere i regelverket at skolebibliotek har en viktig rolle i å utvikle leseferdigheter og utjevne sosiale forskjeller mellom elevene våre.

Vi skal prioritere en nasjonal lesesatsing, Tid for lesing, i regi av Nasjonalt lesesenter.

Der lærere, skoleledere og kommuner får tilgang til støtteressurser for å utvikle kompetanse, og få inspirasjon når de jobber med ungenes leseferdigheter og leseglede.

Vi skal prioritere leselystprosjekter.

Der organisasjoner kan søke om midler til tiltak som leselystaksjoner, forfatterbesøk og lesekonkurranser.

Og ikke minst, vi skal prioritere trykte lærebøker.

Der vi nå har prioritert 300 millioner kroner - i tillegg til fjorårets ekstrabevilgning på 115 mill - til fysiske lærebøker. Dette er nok til en million nye bøker.

Det handler om at vi må finne en bedre balanse mellom bok og skjerm i skolen.

I tillegg har vi satt ned Skjermbruksutvalget, som ser på hva skjermen gjør med ungene våre.

Senere i år kommer de med sine konklusjoner. Men allerede før jul pekte utvalget på noe viktig.

Sammenlignet med skjerm, øker leseforståelsen betraktelig på papir, når du leser lengre og komplekse tekster.

*

Kjære alle sammen,

Sammen skal vi bygge en god lesekultur.

Det må skje i barnehagen, på skolen, i bibliotekene, i hjemmet og ellers i samfunnet.

Mitt håp er at vi klarer å skape en kultur blant ungene våre, der det siste lyset de ser før de sovner, ikke alltid er lyset fra mobilen, men lyset fra nattbordslampen på boksiden.

Der vi snart kan si at ungene våre ikke lenger leser mindre og dårligere, men at de leser veldig godt og veldig mye. 

Der ungene våre leser, fordi de har lyst til å lese.

Tusen takk for meg!