Kunnskapsministerens tale på studiestart ved Universitetet i Bergen

Kjære studenter

Kjære rektor og alle ansatte,

Dear international students,

Kjære alle sammen,

Så utrolig hyggelig å se dere! For et syn dere er!

For en tidligere UiB-student, må jeg si at dette er stort – å få stå foran dere på denne måte.

I dag er en ekte festdag.

For mange er det starten på et helt nytt og utrolig spennende kapittel.

Og la meg bare si – dere ser klare ut – ekte UiB-materiale alle sammen! 

For ganske nøyaktig 19 år siden, stod jeg akkurat der dere står nå. 

Det var året den første sesongen av Grey’s Anatomy kom ut. Da årets nyord var «life hack». Og året noen for første gang begynte å snakke om denne nye tingen som het Youtube.

Det føles ikke så lenge siden, men jeg hører jo nå at dette ikke akkurat var i går.

La meg likevel forsikre dere om at tiden som UiB-student ikke er noe du glemmer.

Og jeg kan love dere: Dere har mye å se frem til.

Dere skal bade på verftet. Gå tur til Fløyen. Gå ut på Bryggen. Drikke øl i Nygårdsparken.

Dere skal lære mye og møte mange.

Ikke minst, skal dere utfordres – både faglig og sosialt. Dere skal lære å stille spørsmål ved ting dere trodde var gitt – og sannsynligvis finne noen svar som overrasker dere.

Det er med deres hode, hjerte og hender vi skal fortsette å bygge Norge.

Når vi sammen skal klare det grønne skiftet, vinne klimakampen, bygge ut velferden og styrke våre demokratiske verdier, vil det være på grunn av deres tanker, perspektiver, løsninger og innsats.

Norge trenger dere, kjære UiB-studenter!

Så - gled dere! Det blir løye, som vi sier i Stavanger.

                                                         *

På en dag som denne, føles det passende å gi videre et par råd - fra en gammel UiB-student til dere nye og fremadstormende.

De lyder som følger:

Omfavn det vanskelige. Og omfavn hverandre.

Kanskje litt rart, men hear me out.

Nummer 1: Omfavn de vanskelige tingene. 

Livet som student er utrolig fint – men – og dette vet mange av dere allerede – det vil være tider hvor ikke alt er like enkelt.

Du vil møte motstand. Du vil møte høyere forventninger enn du var forberedt på. Og du vil føle at du ikke alltid strekker til.

For å bruke en ekte klisje: Det vil være regnværsdager.

Og siden dere har valgt å studere i Bergen, vil dere bokstavelig talt ha en del av dem.

Ta det fra meg - mitt første semester regnet det nesten 100 dager. Det skapte til og med overskrifter her i byen, som skal litt til, for å si det sånn.

Og samtidig som det pøste ned, var jeg rett ut av videregående, ny i byen, studiet var vanskelig, jeg savnet familien, kjente nesten ingen og hadde nesten ingen penger.

På toppen av det hele, bodde jeg ute i gangen i et lite kollektiv jeg delte med to andre, hvor det alltid luktet kebab hvis vi lot vinduene stå åpne. 

Men, kjære UiB-studenter – det var selvfølgelig aldri noe alternativ å gi opp.

For litt motstand – alt dette regnet – lærte meg faktisk ting jeg trengte å lære.

Kanskje det aller viktigste, at motgang, stress og press i kortere perioder, ikke er farlig. Faktisk kan det være veldig nyttig.

                                                            *

I vitenskapen er det et begrep som heter «stress wood», eller «stress-tre» på norsk.

Det viser til forskning som sier at unge trær trenger vind – masse vind – for å vokse og for å overleve.

For når vinden blåser, bøyes treet i ulike retninger. Det tvinger treets røtter til å vokse seg større og dypere.

Og jo mer vind et tre må tåle, jo mer endrer cellestrukturen seg, slik at treet blir stadig sterkere og stødigere.

Med andre ord - jo mer motstand, jo mer robust.

Når vi mennesker må gjøre utfordrende ting - og når vi innimellom må kjenne på det ukomfortable - lærer vi utrolig mye.

Vi lærer å håndtere stress, vi lærer å finne løsninger under press, og vi blir tryggere på at vi klarer vanskelige ting.

Akkurat som stress-trær blir vi sterkere og mer robuste med litt vind og regn.

Så når eksamensperioden blir ekstra tøff -

Når det virker som professoren snakker gresk på forelesning -

Eller når det sosiale ikke sitter med en gang –

Husk dette: Dette er ting det er bra du trener på å stå i.

Det gjør deg bedre forberedt på å håndtere hva enn verden måtte kaste på deg senere.

For hvert hinder du må jobbe deg over, blir du litt tryggere, litt sterkere og litt klokere.

                                                           *

Så gode studenter – omfavn det vanskelige!

Men – husk også å omfavne hverandre.

I studietiden oppdager du raskt to ting:

«Yes, jeg er på egenhånd!» - og «Oi, jeg er på egenhånd…» 

Men – selv på egenhånd, er du aldri alene. Se bare rundt dere.

Her har dere tusenvis av ansatte, ledere og professorer som alle ønsker at dere skal lykkes.

Ikke minst, har dere de dere står skulder til skulder med akkurat nå.

Folk som er på akkurat samme plass i livet som deg.

Bruk hverandre. Ta vare på hverandre. Og vær åpne mot hverandre.

Øyeblikket det virkelig løsnet for meg her på UiB, var da jeg ble med på håndballaget og begynte som frivillig på Jussformidlingen. Plutselig møtte jeg masse nye mennesker i ulike miljøer med meninger og tanker jeg likte å være rundt.

Mange av dem er fortsatt mine aller beste venner i dag.

Det er sjelden du angrer på tid brukt med gode folk.

Jeg har veldig tro på at vi mennesker er på vårt beste når vi bidrar inn i et fellesskap – lite som stort.  

Da føler vi oss nyttige, vi føler at vi hører til, og vi føler at vi gjør en forskjell.

Prøv og husk at tiden du har her på UiB er verdifull. Bruk tiden like godt utenfor lesesalen, som i den – på et idrettslag, i studentpolitikken, i studentavisen, eller noe helt annet.

Ingen har noen gang angret på å engasjere seg i noe de tror på og synes er gøy.

                                                                 *

Kjære UiB-studenter,

For noen år siden sa rektor ved Columbia University Minouche Shafik, noe veldig klokt:

«Før handlet jobbene våre om muskler.

I dag handler de om hjernen.

I morgen vil de handle om hjertet».

Hennes poeng er at når teknologi og maskiner avlaster oss i stadig større grad, vil framtidens jobber handle mer og mer om det unike ved oss mennesker - nemlig det som skjer mellom deg og meg. 

Hvordan vi behandler de rundt oss. Hvordan vi samarbeider med hverandre. Hvordan vi tilpasser oss endringer og takler motgang.

Alle disse tingene blir viktige når vi sammen skal fortsette å bygge det flotte landet vårt.  

På UiB får du god trening i det. Kanskje må du lære det på egenhånd, men du må ikke klare det alene.

Omfavn det vanskelige. Og omfavn hverandre.

Vær et stress-tre. Og bruk tiden din i de store og små fellesskapene,

Og for guds skyld - invester i noen skikkelige gode gummistøvler.

Jeg ønsker dere masse lykke til – jeg heier på dere hele veien.