Kutt i gebyr til namsmannen – oppryddingen av for høye gebyrer i justissektoren er ferdig
Pressemelding | Nr: 114 – 2024 | Dato: 15.11.2024 | Justis- og beredskapsdepartementet
Til tross for at offentlige gebyrer ikke skal overstige kostnaden ved å produsere og levere tjenestene, så har det også i justissektoren vært gebyrer som var overpriset. Regjeringen foreslår nå å redusere gebyret for utleggsforretning til selvkost, og med dette er nå oppryddingen ferdig.
En utleggsforretning er når namsmannen tvangsinndriver et pengekrav på vegne av en kreditor, og i flere år har gebyret for dette vært for høyt. Regjeringen har derfor bestemt å redusere gebyret, og med dette vil alle gebyrer i justissektoren være i tråd med prinsippet om selvkost.
– Nå er oppryddingen av for høye gebyrer i justissektoren endelig ferdig. Mange av dem som betaler for utleggsforretninger er personer med dårlig betalingsevne, og de burde ikke betale mer for en tjeneste enn det koster å levere tjenesten, særlig når de ikke har pengene, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Samtidig som statsråden kommer med en gladnyhet for de som får hjelp av namsmannen til å gjøre opp et pengekrav, så kommer hun også med en pekefinger.
– Selv om det ikke er direkte overførbart, så er dette en god anledning til å minne næringslivet om den nye finansavtaleloven, som trådte i kraft 1. januar 2023. Det har vært en kraftig nedgang i bruk av fakturagebyrer, som jeg berømmer – men vi ser forsøk på å omgå loven ved å omdøpe fakturagebyrer til andre navnevarianter, sier Mehl.
Justis- og beredskapsministeren er klar på at regelverket gjelder uavhengig av hva gebyret kalles når forbruker mottar regning for å gjøre opp for seg.
– Vi har sett eksempler på at gebyrer er omtalt som «administrasjonsgebyr», «tjenesteavgift» og eller andre kreative navn. Slik skjult inntjening, fakturagebyr i fåreklær, er ulovlig. Faktiske kostnader betyr faktiske kostnader.