Kutte utslipp og skape jobber

Klimaendringene har rykket nærmere. Det har også de politiske valgene som kan stoppe den globale oppvarmingen.

Det første maleriet Nasjonalmuseet kjøpte inn, er også et av museets mest slående: «Grindelwaldgletscheren» av Thomas Fearnley. Fra en gressbakke med frodig vegetasjon og gressende sauer brer ruvende ismasser seg oppover den sveitsiske dalbunnen. 185 år etter at det ble malt, er det umulig ikke å betrakte kunstverket uten å spørre: Hvordan ser isbreen i ut i dag? La oss komme tilbake til det.

Urbanisering, industrialisering, teknologiutvikling og medisinske fremskritt beskrives ofte som de største forandringene i verden de siste hundre årene. Men de siste årene har forandringene vært større der det er is og snø. Toppen av verden er i ferd med å smelte. I Arktis øker temperaturen mer enn noe annet sted på kloden. For oss nordmenn er ikke Arktis og nordområdene øde villmark, men vårt viktigste strategiske interesseområde og et sted med bosetting, aktivitet og næring. For verden er nordområdene verdens klimaanlegg.

Klimatoppmøtet i Dubai om tre uker gjennomføres mot et bakteppe av den varmeste sommeren noen gang i verden, både på land og til havs. Store deler av den nordlige halvkule opplevde flom, oversvømmelser og ekstreme hetebølger. På Østlandet førte ekstremværet Hans til 50-årsflom, og veier, hus og landbruksjord ble ødelagt på svært kort tid.

Under partilederdebatten i Arendal noen uker etter Hans’ herjinger, ble partilederne bedt om å rekke opp hånden om de tror Norge vil nå klimamålene i 2030. Jeg rakk opp hånden fordi jeg leder en regjering som kommer til å gjøre det som trengs for å komme i mål. Knapt noe blir viktigere i årene fremover.

I valgkampen lovet jeg at Arbeiderpartiet i regjering skulle telle utslipp som vi teller penger, og vi er nå den første regjeringen i historien som gjør nettopp dette. Mens statsbudsjettet lenge har vært samlet i «Gul bok», har vi nå også en «Grønn bok» som på en realistisk og usminket måte viser hvordan vi skal nå Norges klimamål. La meg nevne fire klimagrep min regjering nå tar:

1. Vi øker og utvider CO2-avgiften på veien mot 2030, slik at det skal lønne seg å velge grønne løsninger.
2. Vi faser ut fossile utslipp gjennom støtteordninger og krav overfor industri, sjøfart og bygge- og anleggsplasser, og øker andelen biodrivstoff i veitransporten.
3. Vi innfører nye klima- og miljøtiltak i jordbruket, spesielt knyttet til utslipp fra husdyr og gjødselhåndtering.
4. Vi gjør historisk store investerer i fornybare energiformer, slik som havvind.

«Grønn bok» viser at vi vil komme i mål med klimamålene, men hvordan vi kommer i mål betyr også mye.

Vi vet at bedrifter som ikke omstiller seg, vil sakke akterut. Men i fellesskapet Norge skal ikke bedriftseiere og ansatte stå alene i klimaomstillingen. Gjennom «Grønt industriløft» gir regjeringen lån, garantier, egenkapital og tilskudd til bedrifter som kutter utslipp, skaper jobber og øker eksporten.

Samtidig bruker vi innkjøpsmakten ved å stille krav om minst 30 prosent vekting av miljø og klima i offentlige anskaffelser. Med statlige innkjøp på over 600 milliarder kroner i året vil etterspørsel og lønnsomhet i grønne produkter gå kraftig opp. Vi satser tungt på utvikling av energi- og klimateknologi, som karbonfangst og -lagring og havvind. For selv om norske utslipp er små i internasjonal målestokk, kan norske produkter og teknologi ha stor betydning internasjonalt og være overførbar til store deler av verden.

Tilbake på Nasjonalmuseet avslører et kjapt mobilsøk at bare restene av isbreen ligger igjen oppe i fjellsiden. Ifølge Det sveitsiske vitenskapsakademiet har like mye is smeltet i Alpene de siste to årene som i perioden fra målingene begynte på 1960-tallet til 1990. Vi kan være glade for at isbreen ble foreviget, men vi kan også bruke maleriet som en påminnelse om de store mulighetene og det store ansvaret vi har: Å nå klimamålene er en enorm oppgave som vil kreve både et forpliktende, internasjonalt samarbeid og den samfunnsstyringen som har formet det moderne Norge.

Klimaendringene har så langt gått mye raskere enn klimahandlingene. Nå skal perspektivet snus.