Kvalitet og pasientsikkerhet

Takk for invitasjonen,

Jeg er glad for å kunne starte det nye året med å møte dere – helseledere og andre med interesse for helseledelse.

Dersom vi skal oppnå bedre kvalitet og pasientsikkerhet, er vi helt avhengige av en kvalitetsorientert ledelse. Det er en ledelse som etterspør og bruker resultater på kvalitet og pasientsikkerhet, og bygger en sikkerhetsfokusert og lærende kultur.

Dette er et av hovedbudskapene i den årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som regjeringen la fram før jul. Jeg kommer tilbake til den.

La oss et øyeblikk løfte blikket.

Vi blir flere i Norge. Vi lever lenger, og en 70-åring bruker omtrent dobbelt så mye helsetjenester som en 40-åring. De neste 15 årene vil vi bli over 50 prosent flere over 70 år. Norge har nådd en historisk milepæl – i fjor rundet vi for første gang 1000 personer som er over 100 år. De unge flytter fra distriktene – de eldre blir igjen.

Vi må også ha med oss viktige trekk når det gjelder utvikling i sykdom. Dere kjenner alle "de fire store" sykdomsgruppene.

Kreft og hjerte- og karsykdommer gjør at mange dør for tidlig.

Muskel- og skjelettlidelser, psykisk helse og rus - disse gir ikke bare kortere liv, men også mange år med behov for helsetjenester.

Disse fire store, vil bare bli større. Vi må endre helsetjenesten så vi kan håndtere den økningen.

Flere vil i større grad leve med sykdom. God helse handler ikke bare om fravær av sykdom, men å mestre det å leve med sykdom og helseutfordringer.

Alt dette betyr noe for hvordan vi planlegger og organiserer tjenestene i framtiden.

Hvis vi fortsetter å løse oppgavene på samme måte som i dag, så vil vi i 2030 trenge 30 000 flere årsverk i sykehusene og 70 000 flere i kommunene.

Det betyr at hver tredje elev i videregående må velge helse som yrke. Så mange vil ikke jobbe i helsetjenesten, og så mange kan heller ikke jobbe med helse.

Derfor må vi tenke nytt, omstille oss og jobbe annerledes. At dere på denne konferansen retter oppmerksomheten mot innovasjon og digitalisering - det er klokt.

Jeg har tre hovedbudskap i dag:

• Pasienten spiller hovedrollen i alt vi gjør
• Systematisk kvalitetsarbeid må gjennomsyre all virksomhet
• Åpenhet, raus deling og fornyelse

Hovedbudskap 1: Vi skal skape pasientens helsetjeneste

Aller først - dere har hørt det før – vi skal skape pasientens helsetjeneste. Det er min visjon og viktigste politiske prosjekt.

Det som er viktigst for pasienten skal ha størst oppmerksomhet i vår politikk. Mange vil mene det er en selvfølge. Men det er det faktisk ikke.  

Norsk helsetjeneste er i verdenstoppen. Vi ligger høyt på overlevelse for en rekke sykdommer. Og de fleste gir uttrykk for at de er fornøyde med de tjenestene de får. Vi er gode når det virkelig gjelder og når det haster – erfaringene etter 22. juli viste oss det.

Men vi er ikke like flinke til å se menneskene som bærer sykdommene og utfordringene, ei heller de pårørende. Når vi ikke ser hele mennesket – går vi også glipp av ressursene deres. Ressurser som er viktige for å bli frisk og for å mestre sykdom. I arbeidet med helse- og sykehusplanen fikk vi innspill fra pasientene. De gav uttrykk for dette: «Å mestre egen sykdom er en medisin som brukes for lite.»

Derfor er det så viktig å utvikle tjenestene ut fra pasientens behov og vi må bygge en kultur der det er en selvfølge å se tjenestene fra pasientens ståsted. På den måten får vi bedre kvalitet.   

Erfaringer viser nemlig at pasienter som blir involvert og informert ofte velger mindre inngripende behandling enn pasienter som ikke blir involvert. Erfaringer viser at det å organisere tjenestene ut fra pasientens behov og ønsker gjør tjenestene både enklere og bedre.

Skeptikere vil mene at dette koster for mye – vi har ikke tid til å spørre og involvere pasienten.  Gode helsetjenester handler selvsagt også om penger. Dette jobber vi kontinuerlig med. Sykehusene og kommunene skal ha økonomisk handlingsrom som gjør det mulig å møte utfordringene i helsetjenesten i årene som kommer.

En sikker tjeneste av god kvalitet handler likevel ofte om langt mer enn penger. Det handler også om hvordan pasienten blir møtt, og det handler om at vi innretter, organiserer og leder tjenestene våre  med pasientenes behov og ønsker som førende prinsipp.

Jeg jobber hardt for at pasientens helsetjeneste skal gjennomsyre alt vi gjør. Det har oppmerksomhet i alle utredninger og i arbeidet med nye tiltak, strategier og handlingsplaner.

Pakkeforløpene er et godt eksempel. Pakkeforløp handler om å ta pasientens behov på alvor. Planlagte pasientforløp og en fast kontaktperson gir trygghet og forutsigbarhet. De gode erfaringene gjør at jeg vil ha pakkeforløp på flere områder. Vi jobber aktivt med å få på plass dette, også for pasienter med hjerneslag og innen psykisk helse og rus.

Tiltak for å skape pasientens helsetjeneste har også vært et gjennomgående tema i alle stortingsmeldinger og planer vi har lagt fram og som vi jobber med. Jeg skal ikke bruke tid på å gå gjennom alle disse, men de dekker så godt som hele helse- og omsorgssektoren. Vi legger fram planer og strategier på viktige innsatsområder. Vi har lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet, en for habilitering og rehabilitering og en egen ungdomshelsestrategi. Til våren legger vi fram en strategi for psykisk helse. Slik jobber vi systematisk med å skape pasientens helsetjeneste.

Hovedbudskap nr 2: Systematisk kvalitetsarbeid må gjennomsyre all virksomhet

Jeg har siden jeg ble statsråd vært opptatt av ledelse, kultur og system for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Hvorfor det? Jo, fordi dette er grunnleggende forutsetninger for å skape pasientenes helse- og omsorgstjeneste. Skal pasienter og brukere oppleve å få et godt  tilbud, er det nødvendig at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har et kvalitets- og styringssystem som bidrar til forsvarlige og gode tjenester.

Jeg er svært glad for at vi nå fra 2017 har fått fastsatt ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.

Forskriften erstatter dagens forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten.

Med denne forskriften får vi på plass et rammeverk der det vil gå tydeligere frem at internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetenes styringssystem.

Her går det tydelig fram at det er topplederens ansvar å sørge for at styring av alle aktiviteter skjer i tråd med den nye forskriften.

Vi har valgt å la kravene i forskriften bygge på de fire elementene i forbedringssirkelen: Planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere.

Ett av kravene er at alle virksomheter, i tillegg til den fortløpende evalueringen, minst en gang i året systematisk skal gjennomgå og vurdere hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten.  

Forskriften, sammen med en veileder fra Helsedirektoratet, skal bidra til at alle deler av helse- og omsorgstjenesten har et styringssystem som ivaretar systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Jeg er svært opptatt av god ledelse –  godt lederskap er grunnleggende for alt forbedringsarbeid. En viktig del av lederansvaret er å involvere medarbeidere på alle nivåer. De beste lederne tar vare på sine ansatte. Det er god ressursforvaltning.

De viktigste ressursene er fagfolkene og deres kompetanse. God ledelse og god ressursforvaltning handler om å bruke deres kompetanse på en klok måte. Ikke ved at de skal løpe fortere eller arbeide raskere. Nei. Ved at de får bruke tiden på det de gjør best. På pasientbehandling. Det er dette lederskap i helse- og omsorgstjenesten i bunn og grunn handler om.

Det har det siste året vært en del debatt om fryktkultur i sykehus, opplevelser om manglende åpenhet og engstelse for represalier. Jeg ønsker debatten om ledelse, åpenhet og ytringsfrihet i sykehusene velkommen. Jeg vil ha ledere som støtter ansattes og tillitsvalgtes engasjement, og som oppfordrer dem til å melde fra om uønskede hendelser og andre forhold som kan ha betydning for pasientsikkerheten.

Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må være trygge på at meldinger om uønskede hendelser blir brukt til å forbedre virksomheten. Dette gjelder både forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet og til pasient- og brukersikkerhet.

Dette krever en kultur der medarbeidere og ledere samarbeider om å minimere risikofaktorer, stimulerer til en kultur der vi lærer av uønskede hendelser og kontinuerlig har oppmerksomhet om forbedring av egen virksomhet.

Om få dager får de regionale helseforetakene sine føringer for 2017 gjennom oppdragsdokument og foretaksmøter. Også i år vil jeg slå fast at  helseregionene må se pasientsikkerhetsarbeidet i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. 

De regionale helseforetakene utarbeider nå en plan for hvordan man skal få til en kultur preget av åpenhet og læring og følge opp med tiltak. Dette er basert på et oppdrag gitt av meg i fjor. Jeg vil følge opp kravene som allerede er stilt, og jeg vil også i framtiden ha dialog med ledelsen i sykehusene og de tillitsvalgte om alle forhold som kan understøtte et godt arbeidsmiljø og god pasientsikkerhet.

Hovedbudskap nr 3: Åpenhet, raus deling og fornyelse

Åpenhet både om uønskede hendelser, men også om det vi lykkes med, er grunnleggende i pasientsikkerhets- og kvalitetsforbedringsarbeid.  

Jeg forventer at helse- og omsorgstjenesten i økende grad viser fram både gode og dårlige resultater. Dette er grunnleggende for læring. Husk forbedringssirkelen – vi må evaluere egen virksomhet for å kunne forbedre.

Jeg har tidligere (i 2015) stilt krav til de regionale helseforetakene om at helseforetakene har formidlet og kommunisert kvalitetsresultater og uønskede hendelser til pasienter, pårørende og offentligheten. Mitt inntrykk er at det har skjedd en positiv utvikling. Samtidig har vi fortsatt en vei å gå.

Hva er det vi skal ha åpenhet om? Jo, jeg mener vi har mye å hente på å synliggjøre og i større grad vise fram resultater og den kunnskapen vi har om kvalitet og pasientsikkerhet. Vi har et bredt sett av kvalitetsindikatorer og regelmessige publiseringer av resultater. Vi har en rekke nasjonale medisinske kvalitetsregistre som gir viktig informasjon om kvaliteten i sykehusene. Vi har pasientsikkerhetsprogrammet og meldeordninger.  Vi har Helseatlas som viser variasjonen i forbruk mellom bostedregioner.

I stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som nettopp er lagt fram, har vi valgt variasjon som et eget tema. Helseatlasrapportene fra 2015 har avdekket omfattende variasjon innenfor dagkirurgi og behandling av barn. Nyfødtmedisinsk helseatlas som ble lansert i desember avdekker også uberettiget variasjon. 

Jeg mener fagmiljøene og ledelsen har en viktig oppgave i å analysere årsakene til variasjon og motvirke uønsket variasjon. Innenfor spesialisthelsetjenesten har jeg fulgt opp dette med krav i oppdragsdokumentet for 2016 og vil også følge opp med ytterligere oppdrag i 2017. Jeg mener det er en helt sentral utfordring framover å redusere uønsket variasjon.

Det er et lederansvar å bruke  informasjon om kvaliteten på arbeidet som grunnlag for å iverksette treffsikre tiltak der det er behov for forbedringer.

Så er det viktig å minne om at alt jeg har snakket om til nå gjelder også for kommunene. Mye av forskningen, arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet har foregått innenfor spesialisthelsetjenesten. Slik er det også i andre land. Likevel ser vi økt oppmerksomheten om kvalitet, kompetanse og pasientsikkerhet hos kommunale toppledere og ute i tjenestene.

Norge er ett av få land som inkluderer kommunene i nasjonale pasientsikkerhetsprogram, og mange kommuner deltar.

Med etableringen av en nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, er målet å øke kompetansen blant virksomhetslederne. Kompetanseløftet 2020 er regjeringens plan for å bidra til en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste.

Vårt lovforslag om et kommunalt pasient- og brukerregister ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor, og forskriften er nå på høring med høringsfrist 23. mars. Registeret vil bidra til økt kunnskap om aktivitet og innhold i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Selv om vi mangler grunnleggende kunnskap på noen områder, har vi i hele helse- og omsorgstjenesten allerede en stor mengde kunnskap og data. Vi er også blitt ganske flinke til å måle kvalitet.

Men jeg mener vi ikke er like flinke til å bruke den informasjonen og kunnskapen vi har. Ledere må bruke resultater  om kvalitet og pasientsikkerhet til å utvikle virksomheten. Pasienter skal kunne bruke resultater  om kvalitet til å velge behandlingssted. Kvalitetsmålinger og pasienterfaringer skal offentliggjøres og brukes aktivt i forbedringsarbeid.

Et viktig bidrag i arbeidet med økt åpenhet er årlige meldinger til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Denne regjeringen har allerede rukket å legge fram for Stortinget tre årlige meldinger, den siste 16. desember. Ideen bygger på mine erfaringer fra tiden jeg satt i kommunalkomiteen, der vi mottok årlige meldinger om blant annet personvern til behandling i Stortinget. Jeg mener en årlig gjennomgang av status for kvalitet og pasientsikkerhet er like så viktig som at vi årlig legger fram et statsbudsjett.

I likhet med de to første meldingene, beskriver også denne meldingen utfordringer, slik disse kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter fra Pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer. I tillegg har vi i den siste årlige  meldingen med et eget kapittel om variasjon i forbruk av helse- og omsorgstjenester.

Med denne meldingen "tar vi pulsen på" norsk helse- og omsorgstjeneste. Selv om vi oppnår mange gode resultater i norsk helsetjeneste, så har vi utfordringer. De overordnede utfordringene som stortingsmeldingen peker på, er i hovedsak de samme som tidligere: Kommunikasjon, samhandling, kompetanse, læring og ledelse.

Dette forteller meg at vi har valgt en riktig retning og strategi for vårt forbedringsarbeid når vi i den samme meldingen peker på følgende innsatsområder som de sentrale:

• Pasientens helsetjeneste må utvikles videre.
• Kunnskapen må tas aktivt i bruk i fagmiljøene, av ledere og helsepersonell.
• Vi trenger en kvalitetsorientert ledelse som etterspør og bruker resultater og bygger en sikkerhetsfokusert og lærende kultur.

Da vi debatterte den andre årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, mente komiteen at dette arbeidet er så viktig at de ba om at også kommunestyrene årlig debatterer meldinger om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det er jeg glad for. Målsettingen er økt politisk bevissthet om kvalitet og pasientsikkerhet. Når vi mener lederne skal ha oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet som en kjerneoppgave, er dette vårt bidrag til å invitere vårt øverste organ, Stortinget, til en årlig debatt om temaet.

Jeg har så langt ikke snakket veldig konkret om innovasjon og digitaliserering – to virkemidler for kvalitetsforbedring og økt pasientsikkerhet som dere har satt på dagsorden på deres konferanse. Samtidig har jeg forsøkt å beskrive hva jeg mener skal motivere nødvendig nyutvikling: Fornyelse må bygge på pasientens behov, grunnlaget er god ledelse og kultur, det handler om åpenhet og bruk av kunnskap og resultater i forbedringsarbeidet. Fornyelse følger naturlig når rammebetingelsene er på plass slik at den enkelte helsearbeider får jobbe under gode vilkår og med en ledelse som inspirerer og har tro på at vi skal jobbe sammen til beste for hver enkelt pasient.

Tjenesteinnovasjon er trukket frem i flere sammenhenger – langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, HelseOmsorg21 og Nasjonal helse- og sykehusplan. Det innebærer nye, bedre og mer rasjonelle måter å levere helse- og omsorgstjenester på. Tematikken inngår i Forskningsrådets store program Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Det er etablert et eget nettverk for tjenesteinnovasjon mellom universitetssykehusene.

Tjenestedesign er et verktøy for fornyelse, forbedring og forenkling av helse- og omsorgstjenestene. Bruk av tjenestedesign og metoder for analyse og utvikling av pasientforløp får stadig større oppmerksomhet. Det er en ønsket utvikling.

For å stimulere til økt gjennomføring og implementering av nye løsninger i helseforetakene, arbeides det med å forbedre dokumentasjonen av tjenesteinnovasjon og kommersiell innovasjon gjennom et nytt nasjonalt målesystem.

Så kan vi nok ikke snakke om fornyelse uten å nevne digitaliseringen av helsetjenesten. Her tror jeg vi på mange måter står foran et paradigmeskifte.

Nå er vi i ferd med å ta de første grepene for å gjøre visjonen om én innbygger - en journal om til handling. Det er en krevende oppgave som vil ta mange år. Når målsettingene med Én innbygger – én journal er realisert, vil vi ha et helt annet datagrunnlag for å skape kunnskap og analyser enn vi har i dag. 

Når vi ser denne utviklingen komme, har det vært viktig for oss å forberede oss godt. Derfor har vi også etablert Direktoratet for e-helse for å styrke organiseringen av e-helseområdet.  En av de viktigste oppgavene for det nye direktoratet er å sikre sterkere nasjonal styring og bedre koordinering av digitaliseringen i helsesektoren.

Avslutning

Gjennom mange år som helsepolitiker har jeg sett at kvalitet og pasientsikkerhet har seilt opp som et eget stort tema i alle helsepolitiske diskusjoner. Noe av årsaken er at vi stadig har fått bedre kunnskap om at det ikke alltid stod så bra til som vi skulle ønske.

Derfor har jeg vært klar på dette som statsråd: Kvalitet og pasientsikkerhet skal på dagsorden og inn i bevisstheten til alle som påvirker helsetjenesten. Dette forutsetter åpenhet – og en kultur og system for forbedring og sikkerhet.

Skal vil lykkes med kvalitetsarbeid og skal vi greie å fornye oss og tilpasse oss bedre til pasientenes behov, er det ledelse, kultur og system vi må lene oss på. Vi må jobbe på alle disse tre områdene.

Og husk – åpenhet om kvalitet og risiko er beste strategi uansett hvordan resultatene er. Foredring starter med åpenhet og ærlighet.

For - Det handler om tydelig ledelse, en kultur for åpenhet og ærlighet og et system for å kunne gjennomføre forbedringer.

Lykke til med konferansen!