Kvinnehelse skal løftes

Lenge baserte behandling og forskning seg på at kvinner og menn har samme symptomer og trenger samme behandling ved hjertesykdommer. Men vi vet ikke nok om hva som er den beste behandlingen av hjertesykdom hos kvinner.

Egen forskning på kvinnehelse og kvinners kropp er helt nødvendig for å gi kvinner god og treffsikker helsehjelp. Et skifte vi i Norge er i full gang med.

I en kronikk i Dagbladet framstiller Swärd, Brendehaug og Kaaby det som om kvinner er «satt på venterommet» og ikke får hjelp i helsetjenesten.

Dette er en påstand som bør nyanseres. Den norske helsetjenesten skal gi god og trygg oppfølging og medisinsk hjelp til alle. Vi er internasjonalt kjent for å ha en sterk og faglig dyktig helsetjeneste som bidrar til at vi har høy levealder, få helseplager og lever gode liv.

Utfordringene er likevel å sørge for at folk har likeverdig tilgang til helsetjenester uavhengig av kjønn, bosted og økonomi. Det er regjeringens mål for helsepolitikken.

Kronikkforfatterne har helt rett når de sier vi trenger mer kunnskap og kompetanse om kvinners helse og sykdommer. Derfor er kvinnehelseutvalgets NOU et viktig bidrag.

Regjeringen vil følge opp utvalget med en egen kvinnehelsestrategi som legges fram til våren og vi må finne fram til hvilke tiltak som i størst grad vil gi bedre kvinnehelse.

Det blir likevel feil å si at kvinner er henvist til venterommet. Regjeringen har allerede prioritert flere tiltak, som for eksempel:

• En endring i basisfinansieringen av fastlegeordningen som gjør at kvinner skal få mer oppfølging av fastlegen sin
• Tidlig ultralyd til alle gravide og blodprøven NIPT til gravide over 35 år
• 26 millioner kroner til elektronisk helsekort for gravide
• 13 millioner til kikhostevaksine for gravide
• En nasjonal kompetansetjeneste for kvinnesykdommene endometriose og adenomyose
• Et nasjonalt prosjekt skal forbedre behandlingstilbudet til kvinner med lipødem
• Nasjonal helse- og samhandlingsplan som presenterer regjeringens arbeid med svangerskaps-, føde- og barseltilbudet legges fram rundt årsskiftet. I denne planen vil vi følge opp flere av kvinnehelseutvalgets forslag til tiltak

Samtidig er det vanskelig å sortere ut de vel 400 milliarder kronene som brukes i helsetjenesten på «mannehelse» eller «kvinnehelse».

Fellesskapet bruker betydelige ressurser på helsehjelp som gjør at både menn og kvinner har en høy levealder og høy livskvalitet, og trygghet om tilgjengelig helsehjelp i hverdagen.

Kronikkforfatterne etterlyser også mer penger til forskning. Forskning på kvinnehelse er viktig, og derfor er det bra at Forskningsrådet har tildelt 60 millioner kroner til seks forskningsprosjekter om kvinnehelse i 2023.

Helse- og omsorgsdepartementet øremerker 20 millioner kroner per år til Forskningsrådet som går til forskning på kvinners helse. I tillegg finansieres forskning og innovasjon innenfor kvinnehelse også gjennom andre bevilgninger i Forskningsrådet og i helseforetakene.

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning får en øremerket bevilgning på rundt 16,4 millioner kroner i året.

Jeg er glad for engasjementet rundt bedre kvinnehelse. Helsehjelp basert på manglende kjønnsperspektiv kan øke risiko for feilbehandling og feil prioritering.

Regjeringen ønsker et godt samarbeid med frivillige organisasjoner og innspill på konstruktive tiltak til kvinnehelsestrategien som kan bidra til bedre kvinnehelse.