Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling

                                                                                        *Sjekkes mot fremføring

 

Jeg er utrolig stolt over å stå her i Tromsø i dag og legge frem Stortingsmeldingen: «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling».

Denne meldinga handler om hvordan vi på best mulig måte skal forvalte noen av havets fineste ressurser.

Og hvordan vi i felleskap skal sikre aktivitet til havs og på land. Så vi kan bygge og trygge lokalsamfunn langs hele kysten.

*

Fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten.

Fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene.

Vi må forvalte fiskeressursene våre til det beste for dagens og fremtidige generasjoner.

Kvotene må fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte som sikrer bredde og mangfold i fiskeflåten og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten.

*

Kvotesystemet er regjeringens viktigste virkemiddel for hvordan vi fordeler og utnytter fiskeriressursene.

Regjeringen vil forsterke og fornye distriktspolitikken. Det er sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn.

Det vil regjeringen blant annet sikre ved at havressursloven, deltakerloven, og fiskesalgslagsloven ligger fast og forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk.

*

Fiskeripolitikk engasjerer og diskuteres langs hele kysten. Det er bra. For det er fellesskapets ressurser det handler om.

Jeg håper at vi får en bred offentlig debatt fremover, en god og grundig debatt der vi møter hverandre med respekt.

Denne meldinga skal gi dere i næringa mer forutsigbarhet.

Den skal bidra til å skape en mer rettferdig fordeling av de verdifulle ressursene.

Og den har som målsetning å fremme større bredde og mangfold i den norske fiskeflåten og industrien.

Vi mener at vi med de grepene vi nå foreslår fordeler de verdifulle ressursene på en mer rettferdig måte.

Slik at vi skaper flere arbeidsplasser, mer aktivitet og spredt bosetting langs hele Norges langstrakte kyst.

*

Jeg skal ganske snart gå inn på hvilke grep vi helt konkret ønsker å gjøre, men først vil jeg ta dere med på et historisk tilbakeblikk.

Fiske har skapt næringsgrunnlag for nordmenn i tusenvis av år, og sjømat har gitt Norge store eksportinntekter i flere hundre år.

Mye har endret seg siden Trollfjordslaget i 1890, der robåtfiskerne gikk til aksjon mot dampbåtene som forsøkte å stenge dem ute fra fisket i deler av Trollfjorden.

Kollapsen i sildebestanden på 60-tallet, ble en skikkelig vekker for Norge.

Det førte til innføringen av nye lover og regler.

*

Det er i prinsippet to måter vi kan regulere fiskeressursene på:

1. Det ene er å begrense hvor mange som kan fiske – det skjedde gjennom utviklingen av deltakerloven.
2. Det andre er å begrense hvor mye som kan fiskes – det skjedde gjennom utviklingen av dagens havressurslov. 

I tillegg har vi fiskesalgslagsloven som skal sikre stabil omsetning.

Disse tre lovene er de viktigste pilarene i fiskeripolikken – og de skal ligge fast.

*

Hvordan vi forvalter ressursene i havet har utviklet seg mye over tid.

I 1990 fikk vi som kjent lukking av torskefiske i kystflåten [adgangsbegrensning].

Det var for å ha kontroll på ressursene, og sørge for at det var en sammenheng mellom antall fartøy og ressursene som er tilgjengelig.

I 1990 ble også trålstigen ble etablert.

Trålstigen skal sikre den minste flåten. Når kvotene er høye, får trålerne en høyere andel av totalkvoten, mens når kvotene er lavere, er det kystflåten som øker sin andel.

Og i 2002 delte Finnmarksmodellen kystflåten i fire ulike lengdegrupper.

Det viste seg at lukking av fiskeriene ikke var nok.

Over tid har det derfor også blitt innført ordninger for å slå sammen kvoter. Først for havfiskeflåten. Deretter for kystfiskeflåten ned til 11 meter.

Også den minste flåten har kunnet fiske mer enn en kvote på en båt, gjennom samfiskeordningen.

I den senere tid, har to ulike utvalg vurdert kvotesystemet:

• Myrvangutvalget vurderte strukturpausen og regjeringen foreslo å gjeninnføre og utvide strukturkvoteordningen til fartøy ned til 11 meter. Strukturkvoteordningen fikk også en tidsbegrensning.
• Noen år senere, vurderte Eidesenutvalget på nytt kvotesystemet.

*

Regjeringen Solberg la frem en kvotemelding der mye stod uavklart etter behandlingen i Stortinget i 2020.

Samme år offentliggjorde Riksrevisjonen en rapport om kvotesystemet.

Der påpekte de at godt etablerte fiskeripolitiske prinsipper var utfordra på flere områder.

Riksrevisjonen mener at kvotesystemet og de mange endringer i regelverket har ført til negative konsekvenser for flere kystsamfunn.

Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet.

Det har blitt færre små og lokale fiskemottak.

Riksrevisjonen mente at flere endringer i kvotesystemet ikke var tilstrekkelig konsekvensutredet.

Det har denne regjeringa sørget for i denne meldingen, og det vil vi også gjøre i det videre arbeidet.

*

Mye sto uavklart etter forrige kvotemelding. Det kom ulike signaler og vedtak, som ikke hang helt sammen.

Det har vi nå ryddet opp i. 

Og nå står vi her.

Med en ny kvotemelding.

Og en ny retning for fiskeripolitikken.

*

Forventningene er mange:

• Hos fiskerne
• Hos de som jobber på fabrikk
• I mange lokalsamfunn
• I næringa
• I organisasjonene
• Og i ulike politiske partiene

Og selv om vi kan være uenige om mye, så vet jeg vi er enige om én ting. Og det er at fiskeripolitikken er viktig.

Den er avgjørende for mange lokalsamfunn. Derfor har vi invitert bredt hit i dag. Og i løpet av dagen kommer det flere opp på denne scenen.

*

Jeg har fått advarsler om å ikke gå for langt på omfordeling.

Og jeg har fått advarsler mot å ikke gjøre noe som helst.

Jeg har også blitt utfordret på at jeg må være tøff.

Sannheten – og enigheten – ligger et sted i midten.

Og jeg mener det vil være mulig å skape bred enighet om de viktigste premissene for næringa – jeg håper det.

*

 Nå vil jeg si litt om hvilke grep vi gjør:

Riksrevisjonen mener at eierskapet til fartøy med kvoter er blitt konsentrert på færre hender. De anbefalte at man burde vurdere tiltak for å begrense eierkonsentrasjonen i kystflåten.

Det har regjeringa fulgt opp ved å foreslå å innføre eierkonsentrasjonsbegrensninger for de ulike adgangsgruppene i kystfiskeflåten.

Det foreslås eierkonsentrasjonsgrenser for alle de sentrale lukkede adgangsgruppene i kystfiskeflåten.

I den viktigste adgangsgruppen, kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord, foreslå regjeringen en grense for eierkonsentrasjon på én prosent.

Dette skal bidra til en mer rettferdig fordeling.

Det vil bli en overgangsordning for fartøyeiere som overstiger denne grensen på 1 prosent, sånn at de får tid til å innrette seg. Dette vil vi komme tilbake til etter at Stortinget har behandlet kvotemeldingen.

*

Riksrevisjonen påpekte også at de økte kvoteprisene har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere.

De anbefalte derfor departementet å «registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og å gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket».

Regjeringen foreslår å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere og komme med forslag til dette. Målet må være større åpenhet.

*

Leiefartøyordningen for nybygg skal bidra til at det skal bli lettere å få finansiert byggingen av nye fartøy. Det er bra for klima, for sikkerheten på fartøyene, og for arbeidsmiljøet ombord.

Ordningen har bred oppslutning i næringen, og regjeringen vil videreføre ordningen i sin nåværende form.

Men det er viktig at ordningen ikke misbrukes. Det har også Riksrevisjonen vært opptatt av. Regjeringen vil følge opp dette med streng kontroll av nybyggsordningen.

*

For regjeringa er det viktig med bredde og mangfold i fiskerinæringa.

Regjeringa foreslår å videreføre inndelingen i fire hjemmelslengdegrupper:

• under 11 meter (13 meter for makrell)
• 11-15 meter
• 15-21 meter
• og over 21 meter.

Denne gruppeinndelinga skal legges til grunn, både ved den årlige kvotefastsettelsen, og i strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten.

Regjeringa vil imidlertid se nærmere på de faktiske størrelsesbegrensningene som gjelder for kystfiskefartøy med kvotegrunnlag innenfor de ulike hjemmelslengdegruppene.

For det er viktig at alle fartøy har den størrelsen som stemmer overens med det faktiske kvotegrunnlaget.

*

Målet er en variert fiskeflåte, der man tar vare på den minste flåten.

Samtidig skal flåten gis en viss fleksibilitet til å utvikle seg og tilpasse seg ny teknologi. Det er viktig for næringen, men også for klima.

Regjeringa foreslår derfor å sette ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan man kan legge til rette for en fartøyutforming som sikrer at råstoffet blir tatt hånd om på best mulig måte, samtidig fartøyene blir mer klimavennlige.

Når det gjelder ringnot og pelagisk trål, torsketrål og seitrål ønsker regjeringa å beholde disse som selvstendige grupper.

*

De såkalte strukturkvoteordningene er i bunn og grunn enkle; den som har to fartøy kan på visse vilkår slå sammen kvotene og fiske begge med ett fartøy.

Det åpner for at folk kan gå ut og kjøpe fartøy, for så å slå sammen kvotene. Med andre ord: flere kvoter samles på færre hender.

Da får ordningen virkninger ut over de reint bedriftsinterne; fartøy flyttes, virksomhet konsentreres, arbeidsplasser skapes – eller blir borte – både på sjø og land.

Ordningen er brukt for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.

Det har også handlet om å tilpasse fiskeflåten til det faktiske ressursgrunnlaget, og på den måten sikre lønnsomhet i næringa.

*

Strukturkvoteordningene for kyst- og havfiskeflåten har vært en stor suksess ved at de på en avgjørende måte har bidratt til den gode lønnsomheten i fiskerinæringen.

Dette har vært en villet politikk fra skiftende regjeringer over mange år.

Den ekstra kvoten, strukturkvoten, har imidlertid en tidsbegrensning, selv om noen av de politiske partiene og noen fiskere nok gjerne skulle ønske at det ikke var slik.

Det betyr at de første strukturkvotene utløper 1. januar 2027.

Når strukturkvoten utløper oppstår en strukturgevinst.

Regjeringa foreslår en modell der strukturgevinsten fordeles til gjenværende fartøy i de ulike kvotegruppene.

Strukturgevinsten skal ikke omfordeles mellom grupper, den skal fordeles innad i de ulike fartøygruppene.

Vi foreslår at strukturgevinsten skal fordeles slik at både grunnkvoter og gjenværende strukturkvoter gir grunnlag for strukturgevinst:

• Grunnkvoter gir full effekt.
• Gjenværende strukturkvoter gir halv effekt.

Regjeringen har valgt å gå for «Modell X». Det er en modell som er grundig hørt og som har oppslutning blant viktige høringsinstanser.

Dette har vært en krevende sak, og det har vært viktig å få en avklaring.

*

Regjeringen er opptatt av at bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten trygges. Da trenger de et tilstrekkelig kvotegrunnlag.

Den minste fartøygruppa i kystfiskeflåten har en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i kystdistriktene.

Denne gruppa har ikke tidligere hatt tilgang til strukturering.

Fartøyeiere har kunnet benytte midlertidige samfiskeordninger; det vil si at to ulike fartøy med torskekvote nord for 62 grader kan fiske begge kvotene med ett fartøy.

Stortinget har tidligere beslutta at samfiske mellom to fartøy med samme eier skal avvikles fra 2026.

Nå foreslår regjeringa at det innføres en ordning der eiere av to fartøy kan slå sammen kvotene og fiske den samlede kvoten fra ett fartøy - en sammenslåingsordning.

Denne ordningen kan reverseres. Det vil si at to kvoter som har blitt slått sammen senere kan skilles og føres tilbake til to fartøy.

Ofte er det tryggere å være to på havet, og vi vil legge til rette for at det er mulig for de som ønsker det.

Dette forslaget gir den minste kystflåten gode rammevilkår, økt forutsigbarhet, rom for fornying, muligheter for lønnsom utvikling, og gode inntekstmuligheter for et mannskap på to.

Sammen med næringen vil jeg drøfte om det skal stilles krav til fartøy som ønsker å benytte ordningen. Det kan for eksempel være krav om aktivitet i fiske etter andre arter enn torsk.

*

Åpen gruppe er en viktig arena for rekruttering, og for mange er det inngangen fiskeryrket.

Regjeringen foreslår at kvoten i åpen gruppe nord for 62 grader trekkes fra toppen som en avsetning, før den fordeles mellom trål og kystflåten.

Det vil føre til at kystflåten får styrket sitt kvotegrunnlag.

Jeg mener at det er riktig at hele flåten må bidrar til kvoteavsetningen til denne viktige gruppa.

Regjeringa vil også styrke kvotegrunnlaget til lukket gruppe under 11 meter hjemmelslengde.

I lukket gruppe i kystfisket etter torsk i nord er kvoten til gruppen under 11 meter redusert med 1,89 prosent.

Regjeringen foreslår å styrke kvotegrunnlaget til lukket gruppe under 11 meter med to prosent fra lukket konvensjonell gruppe i kystfiskeflåten og den konvensjonelle havfiskeflåten.

Dette skal bidra til å trygge mangfoldet og bredden i sjarkflåten.

*

Regjeringen vil gjeninnføre trålstigen.

Helt konkret ønsker vi å:

• gjeninnføre trålstigen nord for 62 grader.
• gjeninnføre sildestigen på norsk vårgytende sild.

Det betyr at når kvotene er høye, får trålerne en høyere andel av totalkvoten.

Mens når kvotene er lavere, er det kystflåten som øker sin andel.

Disse tiltakene er i tråd med hva store deler av næringa ønsker og vil bidra til stabilitet og forutsigbarhet for næringa.

Ved å innføre disse tiltakene, rydder vi altså opp etter den forrige kvotemeldingen som dessverre avviklet trålstigen og sildestigen, uten at noen ønsket det.

*

Regjeringa ønsker at en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte i størst mulig grad skal ta hensyn til industriens behov for stabil tilgang på råstoff.

Det er et mål for regjeringen å øke bearbeidingen av sjømat i Norge, men dette er ikke en «industrimelding». I denne meldingen tar vi for oss kvotesystemet.

Så vil jeg bruke tiden fremover til å få til en bred diskusjon om sjømatindustriens rammevilkår, og ikke minst hvordan vi får løftet opp og fram mer «mat fra havet».

*

Bearbeidingsutvalget foreslo 32 tiltak for å øke bearbeidinga i Norge.

Disse tiltakene omfatter hele verdikjeden; fra fangstledd og førstehåndsomsetning, til utdanning, innovasjon, markedsføring og eksport.

Enkelte tiltak er allerede fulgt opp, som å innrette Sjømatrådets markedsføring mot nye produkter som tang og tare, og bruke mer penger på kostholdsprogrammet Fiskesprell for å øke sjømatkonsumet i Norge. 

*

Kvotesystemet påvirker fiskeflåtens landingsmønster, råstoffkvalitet og resten av verdikjeden, det er det ingen tvil om.

I kvotemeldinga vurderer vi de seks tiltakene som kan knyttes direkte til kvotesystemet.

Enkelte forslag, som vurdering av endringer i ferskfiskordningen og fartøyutforming følges opp.

Andre forslag som kvoteutveksling, refordeling av kvoter og prøveordninger med utviklingskvoter, følges ikke opp.

Effektene av disse tiltakene på bearbeiding og verdiskaping er usikre.

Forslagene reiser også grunnleggende spørsmål om deltakerloven, som ligger fast.

*

I tillegg følger vi også opp enkelte forslag til tiltak om førstehåndsomsetninga. 

Vi må hele tiden være åpne for å se på hvordan førstehåndsomsetningen og markedsplassen kan forbedres. Samtidig som vi passer på at Fiskesalgslagsloven er en viktig pilar i fiskeripolitikken.

Salgslagene har et betydelig ansvar for å tilrettelegge for gode rammer for omsetningen og bidra til å sikre god ressurskontroll.

I meldinga oppfordrer vi salgslagene om å sørge for enda mer konkurranse om råstoffet på markedsplassen.

De har gjort noen gode grep for å øke konkurranse om fryst fisk, men vi mener at mer kan gjøres her.

Regjeringa vil også at det skal gjennomføres en etterkontroll av fiskesalslagsloven for å vurdere om den praktiseres i tråd med formålet.

Her skal vi ha god dialog med næringsorganisasjonene og fiskesalgslagene.

*

Regjeringa vil ikke innføre ressursrente i fiskeriene.

Men, det forutsetter at verdiene går tilbake til lokalsamfunnene langs kysten gjennom aktivitet og sysselsetting.

Fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og samfunnet må få verdiskaping i retur for at fiskerne får nyttiggjøre seg av våre felles naturressurser.

Regjeringa vil lyse ut et prosjekt for å evaluere om disse målene nås, og virkningene av fordelingen av strukturgevinsten.

*

Denne meldingen tar ikke for seg pliktsystemet for torsketrålerne.

Men jeg vil være helt tydelig på at jeg ønsker å videreføre pliktsystemet.

Dette er et spørsmål som mange mener noe om, og som må vurderes grundig.

Jeg vil legge opp til at forvaltningen skal vurdere om og eventuelt hvordan pliktene knyttet til strukturkvoter kan videreføres når tidsbegrensningen utløper og strukturgevinst fordeles.

Vi kan ikke forskuttere utfallet av denne vurderingen nå.

Dette er det naturlig at vi følger opp etter stortingsbehandlingen av kvotemeldingen.

*

Norsk næringsliv skal gjennom en storstilt omstilling.

Det gjelder også fiskeflåten.

Utslippene fra fiskeflåten, som all annen innenriks sjøfart, må reduseres i årene fremover om vi skal nå målet om å halvere utslippene innen 2030.

Per i dag har fiskeflåten dessverre få reelle muligheter til en rask grønn omstilling.

Men regjeringa jobber med ordninger for å legge til rette for dette og vil videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i flåteleddet.

Regjeringa foreslår at det skal settes ned en arbeidsgruppe som blant annet skal se nærmere på hvordan det kan legges til rette for mer klimavennlige fartøy.

*

Da skal jeg gå inn for landing.

Regjeringas målsetning for fiskerinæringa er klar.

Vi ønsker å:

• sikre en mer rettferdig fordeling for å sikre bosetting og aktivitet i lokalsamfunn langs hele kysten.
• og ha forutsigbare rammebetingelser som gjøre det mulig og lønnsomt å drive fiske til havs og sikre aktivitet på land.

Det vises i det som legges frem her i dag.

Det blir en endring, ja, men dette er ingen revolusjon.

Vi skal ha bred politisk enighet om hovedstolpene i norsk fiskeripolitikk.

De grepene vi gjør med denne meldinga er viktige grep for å opprettholde kystflåtens betydning for kystsamfunnene, slik Riksrevisjonen påpeker.

I bunn og grunn handler det om:

• at vi skal ta vare på og ha en rettferdig fordeling av noen av felleskapets fineste ressurser.
• at folk som bor og livnærer seg av fiske skal ha gode og fullverdige liv.
• og at generasjoner etter oss, og etter der igjen, også skal ha det.

Det handler om å skape og om å dele.

Det handler om folk, fisk og felleskap.

***