Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av Prop. 56 S - Endringer i statsbudsjettet 2022 under LMD (midlertidig stønad til jordbruks- og veksthusnæringen som følge av ekstraordinære strømutgifter)

• Les hele behandlingen på stortinget.no

Våren 2021 ble det brudd i jordbruksforhandlingene fordi jordbruket mente den forrige regjeringen la fram et tilbud som ikke engang var godt nok til å starte forhandlinger på. Etter vanlig prosedyre ble da statens tilbud lagt fram og vedtatt av Stortinget.

Etter dette har det internasjonale markedet utviklet seg på en helt annen måte enn det som ble lagt til grunn av Stortinget den gangen. I oktober i fjor var det registrert en så stor kostnadsvekst på kunstgjødsel og bygningsmateriale at selv den forrige regjeringen aksepterte at det var grunnlag for å starte ekstraordinære jordbruksforhandlinger. De måtte imidlertid fullføres av denne regjeringen, som ga jordbruket en økt budsjettramme på 754 mill. kr. I tillegg bevilget denne regjeringen også 200 mill. kr til investeringer i fjøs for å sikre dyrevelferd.

Også andre kostnader hadde høsten 2021 steget mer enn forutsatt. Siden jordbruksavtalen dreier seg om inntektsmulighetene for næringsdrivende, der både inntektssiden og kostnadssiden kan variere, var partene likevel enige om å skyve de resterende spørsmålene til de ordinære jordbruksforhandlingene våren 2022. Da ville man ha et nytt grunnlagsmateriale fra budsjettnemnda og kunne se alle poster i sammenheng.

Etter dette fortsatte imidlertid strømprisen å stige til et nivå som ikke var mulig å forutse. Dette ga mange husholdninger økonomiske problemer, og vi registrerte at produsenter i jordbruket med stor andel kostnader til elektrisk kraft enten trappet ned sin produksjon eller vurderte å avvikle den.

Dette er bakteppet for at regjeringen først fremmet en proposisjon med forslag om strømstøtte til husholdninger, og nå – i denne proposisjonen – også foreslår en ekstra strømstøtte til jordbruksproduksjon og gartnerinæringen. Vi har på usikkert grunnlag beregnet at denne strømstøtteordningen krever en bevilgning på 500 mill. kr. Samlet har denne regjeringen da bevilget 1,5 mrd. kr ekstra til jordbruket mellom to jordbruksoppgjør.

Strømstøtten til jordbruk og gartneri er ingen enkel ordning å innføre. Det var viktig for regjeringen å få utbetalt denne støtten raskt. Landbruksdirektoratet jobber derfor nå på spreng for å kunne gjøre de første utbetalingene allerede i slutten av februar. Ordningen er innrettet etter samme modell som strømstønadsordningen for husholdningene, og stønaden gjelder for perioden desember 2021 til og med mars 2022. Stønadsgraden settes til 55 pst. for desember og 80 pst. for januar, februar og mars, altså tilsvarende som for husholdningene.

For primærprodusenter i jordbruket er det satt et tak på 20 000 kWt per måned per foretak. Taket er anslått å dekke strømforbruket hos de aller fleste jordbruksvirksomhetene. I veksthusnæringen er dette produsenter med stort strømforbruk, og det er derfor ikke foreslått noe tak for denne næringen.

Vi har valgt å avgrense denne strømstøtten til jordbruks- og veksthusprodusenter. Det innebærer at vi kan hjemle støtten i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, altså strømstønadsloven. Jeg understreker at ordningen gjelder virksomheter innenfor landbruket og derfor ikke omfattes av reglene til statsstøtteregelverket til EØS.

Det vil alltid være sånn at når man setter en grense et sted, vil noen falle utenfor. Jeg har ingen problemer med å se at det kan være andre næringsdrivende som også har store utfordringer knyttet til de strømprisene vi har nå. Dette er imidlertid et spørsmål regjeringen og Stortinget eventuelt må komme tilbake til. Nå ber jeg om støtte til å gjennomføre dette tiltaket, som er av stor betydning for mange produsenter i jordbruket og i veksthusnæringen.

Jeg vil understreke at i morgen vil pengene fra tilleggsforhandlingene som regjeringen inngikk med jordbruket, bli utbetalt. I morgen vil det bli utbetalt 11,5 mrd. kr til norsk landbruk. Jeg håper det kan være med på å avbøte situasjonen, selv om jeg er fullt klar over at det ikke er nok, og at det også kommer til å bli et tema i årets jordbruksforhandlinger.