Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 17 i Stortingets spørretime 9.2.2022

• Les hele debatten på stortinget.no

Spørsmål: 

«I Ryfylke står bønder på venteliste for strøm. Lyse sier de må vente i fem år. Fortsatt drives for eksempel 35 pst. av tomatproduksjonen hos enkelte tomatgartnere på gass, men de vil gjøre energibruken 100 pst. fornybar. Regjeringen fjernet fritak for CO₂-avgift for veksthusnæringen i 2022 og vil øke avgiften mye mot 2030. Dette er Fremskrittspartiet imot. Nå ser vi at det vil ramme bønder og næringsliv i Ryfylke hardt. I spørretimen 5. januar sa statsråden at regjeringen vil vurdere kompenserende tiltak der CO₂-avgiften slår uheldig ut.

Hva legger statsråden i dette?»

Svar:

Som jeg også sa her i Stortinget den 5. januar, var det faktisk Solberg-regjeringen som først foreslo å oppheve avgiftsfritaket for bruk av CO₂ i veksthus. Solberg-regjeringen, som Fremskrittspartiet både har vært en del av og senere har vært budsjettpartner for, foreslo at avgiften skulle innføres med 20 pst. av ordinært nivå for CO₂-avgiften. Vår regjering mente det var en for høy sats og foreslo å innføre avgiften med 10 pst. – et svært lavt nivå. Dette vil innebære en kostnadsøkning i 2022 på om lag 2 mill. kr for hele veksthusnæringen samlet sett.

Klimaavtalen ligger til grunn for klimaarbeidet i jordbruket også for denne regjeringen. For oss er det helt sentralt at klimamålet for jordbruket skal nås uten at det går ut over matproduksjonen. Derfor må utslippsreduksjonene i all hovedsak skje gjennom å redusere utslippene per produserte enhet og ved å begrense de fossile utslippene så langt som mulig. All forbrenning av mineralske produkter tilfører fossilt karbon til atmosfæren.

Jeg vil gi veksthusnæringen stor honnør for den jobben som allerede er gjort med å redusere bruken av fossilt brennstoff vesentlig. Det gode arbeidet næringen har gjennomført på dette området, har også vært grunnen til at man har opprettholdt fritaket helt til nå, selv om en slik avgift er innført for alle andre næringer. For å komme helt i mål mener vi imidlertid at det nå er nødvendig å oppheve fritaket for CO₂-avgiften for naturgass og LPG. Vi legger derfor opp til en forsiktig og gradvis innføring av avgift for å gi veksthusnæringen et forsterket økonomisk incentiv til å redusere bruken av fossil gass, samtidig som vi gir næringen tid til å tilpasse seg det høye avgiftsnivået.

Når det gjelder de enkelttilfellene representanten Steffensen viser til, der noen bønder ikke har en reell mulighet til å koble seg på strømnettet, har jeg bedt om å få en oversikt over den konkrete problemstillingen og omfanget det er snakk om.

Til sist må jeg få nevne at det er en svært krevende situasjon for norsk landbruk nå, som representanten Steffensen også kjenner til, og regjeringen har som kjent fremmet en strømpakke også for jordbruket, som inkluderer veksthusnæringen. Kompensasjonen skal utbetales av Landbruksdirektoratet og baserer seg på data fra RME, Reguleringsmyndigheten for energi.

Det jobbes intenst nærmest døgnet rundt for å få på plass detaljene i dette. Jeg er opptatt av at pengene skal utbetales så raskt som mulig, og Landbruksdirektoratet tar sikte på å starte med utbetalinger allerede i slutten av februar. Strømordningen vil også avhjelpe de akutte likviditetsutfordringene som skyldes de ekstremt høye strømprisene som mange nå står i, også for veksthusnæringen.