Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 21 i Stortingets spørretime 1.12.2021

• Les hele debatten og se debatten på Nett-TV på stortinget.no

Spørsmål: 

Rørosmeieriet er ein liten, økologisk og populær aktør i butikkhylla. Nå har dei òg slått an i Minnesota blant norskætta amerikanarar og Røros Butter finst på over 65 salsstader. Det er kostbart å vere ein liten produsent og når kostnadane blir for høge hjelper det ikkje å vere populær. Etter at Landbruksdirektoratet nyleg endra vilkåra for distribusjonsstønad til meieriaktørane, vil det vesle meieriet få dramatisk auka kostnadar med 8 mill. kroner. Det er nær halve driftsresultatet deira. Ei løysing kan vere å innføre eit botnfrådrag. Det kan sikre mangfald, lokale arbeidsplassar og framtidstru for lokale gründarar, landbruk- og reiselivsnæring. Venstre har eit hjarte for små aktørar i næringslivet og eit mangfald i matproduksjonen.

Vil statsråden leggje inn ei grunnplanke i støtte- og avgiftsordningane i meierinæringa slik at små, lokale aktørar kan sikrast levelege vilkår?

Svar:

Jeg vil takke representanten Berge Stang for et interessant spørsmål som nok en gang gir meg mulighet til å snakke om melk og meierisektoren i Norge. Rørosmeieriet er i dag markedsleder for økologisk drikkemelk. De får via Tine Råvare levert melk til Røros fra dyktige økologiske melkeprodusenter fra Østfold og Vestfold i sør til nord i Trøndelag i nord. Det også gledelig å legge merke til at Rørosmeieriet har suksess med eksport av smør til USA.

Som konkurrent til Tine mottar Rørosmeieriet per i dag 27 øre per liter melk de bruker i produksjonen. Dette tilskuddet er finansiert over prisutjevningsordningen. Fram til nå har de i tillegg mottatt 50 øre per liter distribuert flytende melk, også dette tilskuddet har vært finansiert over samme ordning. For å motta distribusjonstilskudd stiller forskrift om prisutjevningsordningen for melk krav om at Rørosmeieriets kostnader til distribusjon skal være vesentlig høyere enn Tines. Landbruksdirektoratet har ansvaret for å forvalte forskriften, og de har funnet at dette vilkåret ikke lenger er oppfylt. Direktoratet har derfor gjort vedtak om å stanse utbetalinga av tilskuddet. Rørosmeieriet har klaget på vedtaket, og dersom Landbruksdirektoratet ikke endrer standpunkt i sin behandling, vil jeg og mitt departement behandle denne klagen. Q-Meieriene og Rørosmeieriet har anmodet departementet om å gi utsatt iverksettelse av vedtakene etter at Landbruksdirektoratet har avvist dette. Departementet besluttet i går – som jeg også sa tidligere i dag – å innvilge Q-Meieriene utsatt iverksettelse av Landbruksdirektoratets vedtak om at Q-Meieriene ikke oppfyller kravene til å motta distribusjonstilskudd. Dette betyr at Q-Meieriene fortsatt vil kunne motta distribusjonstilskudd i perioden fram til endelig vedtak i klagesaken foreligger. Dersom departementet i sin klagebehandling stadfester direktoratets vedtak, vil vedtakets iverksettelsesdato være den 1. november 2021, og utbetalt beløp fra denne dato må i så fall tilbakebetales. Som jeg var inne på, har jeg også bedt Landbruksdirektoratet om å gi Rørosmeieriet utsatt iverksettelse på samme vilkår som Q-Meieriene.

Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen gradvis skal fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra prisutjevningsordningen. Jeg har ved veldig mange anledninger understreket ordet gradvis. Utfasingen vil skje etter grundige utredninger og i god dialog med aktørene. Når det gjelder økologisk melk spesielt, vil jeg vise til at Landbruksdirektoratet nå utreder merverdier, merkostnader og flaskehalser i verdikjeden for økologisk melk. Formålet er å peke på eventuelle endringer i virkemidlene i denne verdikjeden. Utredningen skal være klar innen 1. mars neste år, og jeg ser fram til å få den på mitt bord.