Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av  næringskomiteens representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om tiltak for å ta vare på matjord

• Sak nr. 24 [15:39:11] - stortinget.no
• Videoarkiv - stortinget.no

Først vil jeg takke forslagsstillerne for at de retter oppmerksomheten mot et svært viktig tema, både for Norge og for hele verden. Dessverre er matsikkerhet og jordvern blitt temaer som er viktigere enn på lenge, og som folk flest i hele verden er blitt opptatt av nå. Den norske matsikkerheten er per i dag god, men i den situasjonen verden står i nå, er det viktig å legge til rette for å produsere så mye mat i Norge som mulig.

Kommunal- og distriktsministeren og jeg sendte derfor nylig ut et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om at de må ta godt vare på matjorda i kommunenes arealplanlegging og begrunnelser for dette.

Det kommer også klart fram i Hurdalsplattformen at regjeringen vil føre en mer restriktiv jordvernpolitikk. Plattformen sier bl.a. at det skal settes et nytt langsiktig mål om omdisponering av maksimalt 2 000 dekar dyrket jord årlig, ned fra 3 000 dekar i den nylig oppdaterte jordvernstrategien. Det står også at vi skal sikre at jordvern blir et overordnet hensyn i all arealforvaltning, og at vi vil gå gjennom konkrete nedbyggingsprosjekter for å vurdere om mengden prosjekter er forenlig med de fastsatte jordvernmålene.

Det foregår i dag en kamp om arealene mellom sterke utbyggingsinteresser, jordvern og andre verneinteresser. Siden jordbruksarealer har lite kortsiktig verdi sammenlignet med utbyggingsverdien, tapes ofte kampen mot utbyggingsinteressene. Andre hensyn er i større grad sikret gjennom vern eller andre sterke restriksjoner. Min vurdering er at jordvernet ofte ikke ivaretas godt nok i denne avveiingen. Vi er derfor nå i gang med å oppdatere den nasjonale jordvernstrategien ut fra de signalene som vi har gitt i Hurdalsplattformen. Et av tiltakene i strategien er å etablere en tilskuddsordning for kommuner som utarbeider kommunale jordvernstrategier. Det er satt av 1 mill. kr til ordningen i år, og midlene er nå lyst ut av direktoratet.

Kommunene er den viktigste forvalteren av jordbruksarealer, både som planmyndighet og som myndighet etter jordloven. Det er derfor helt avgjørende at kommunene har god kjennskap til jordbruksarealene i sin kommune og tar hensyn til dem i arealplanlegging og i behandlingen av enkeltsaker.

Tilgangen til jord, mat og vann er også i ferd med å stramme seg til, ifølge FNs klimapanel. Verden står overfor store utfordringer med å forvalte og fordele disse ressursene. Ikke minst må verdens matproduksjon kanskje øke med 50 pst. innen 2050. FNs klimapanel har slått fast at alle land må ta i bruk de ressursene de har til å produsere mat. Den jobben er regjeringen i gang med.