Norges Kystfiskarlags landsmøte

                                                                                            Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen og takk til Tom Vegard (Kiil) for en god start fra podiet her.

La meg begynne med det alle her i rommet vet: lever man av ressursene i havet kan det kan gå opp og ned, for det meste i naturen går i bølger.

God forvaltning handler om å forutse svingningene, og sette inn tiltak for å redusere de negative utslagene på bestandene.

Men vi lever også i en tid der vi i tillegg til naturens svingninger må forholde oss til store menneskeskapte utfordringer – klimaendringer, global uro i politikk og handel, aktører som ikke har samme forståelse som oss for hva god forvaltning vil si.

Det er en situasjon som setter enda større krav til oss.
Og vi må mobilisere med hensyn til kunnskap, virkemidler – og ikke minst samarbeid.

Gjensidig tillitt er en nøkkel og en stor styrke her i landet.  

Den skal vi hegne om, gjennom bred forankring av fiskeripolitikken og tett dialog med næringa.

Møter som dette er en del av den norske måten å jobbe sammen på, der vi er åpne og deler våre perspektiver med hverandre.

*

Det første jeg vil snakke litt om er arbeidet mot fiskerikriminalitet og behovet for fiskerikontroll.

Og jeg vil understreke med én gang at dette absolutt ikke handler om en mistenkeliggjøring av næringa, men om hvordan vi kan sikre bærekraften gjennom kunnskap og kontroll.

Fiskerikriminalitet er ikke bare et problem for forvaltningen og bærekraften, det er også konkurransevridende.
Regjeringa mener at det ufravikelige grunnprinsippet må være at det skal være like konkurransevilkår for alle.

Derfor styrker vi arbeidet mot fiskerikriminalitet.

Det betyr blant annet:
–Forbedret digitalisering og dokumentasjon, der målet er et automatisert dokumentasjonssystem for fiskerinæringen, fra fjord til bord.

–Mer effektiv ressurskontroll
–Øremerkede midler til økokrim for å bekjempe fiskerikriminalitet.

Så er det slik at for å lykkes, må de forskjellige etatene jobbe godt sammen.

Vi vet at den fysiske landingskontrollen alene har liten virkning.
Skal vi stryke kontrollen, må vi se på hele verdikjeden.
Og effektiv kontroll er betinget av pålitelige data om fiskernes aktivitet, fangst og landinger.

Det er nemlig slik at uten sporings- og fangstrapportering fra fiskerne har ikke kontrollørene på land noe å kontrollere opp mot, og ikke noe grunnlag for sine risikovurderinger.

På landsiden jobbes det med å utvikle automatiske veie-systemer på fiskemottakene, som vil rapportere veiedata direkte til Fiskeridirektoratet og seddelsystemet til salgslagene.

Og for fartøyene ser vi på teknologiske løsninger for automatisert fangstregistrering om bord.

Jeg skjønner at det har vært reaksjoner mot innføring av fangst- og rapporteringsutstyr for den minste flåten.
Men det handler om å ha korrekt ressursuttak fra havet,
–for bærekraftige forvaltning av fisket,
–for dokumentasjon i havarealsaker,
–og for at alle følger samme spilleregler.

Nå evalueres innføringen og vi håper at vi

kan sammen med næringen finne frem til de beste løsningene for alle.

*

Så vet jeg at Kystfiskarlaget har vært opptatt av fiskernes rettsvern.

Bekymringen at enkle feil kan få store konsekvenser, uten mulighet for appell.

Mitt budskap til dere er at jeg tar fiskernes rettsvern på største alvor og jeg vil gjerne invitere Kystfiskarlaget til en dialog med departementet om dette.

Vi skal styrke kontrollen, og overskridelser skal ha konsekvenser.

Men systemet skal være tydelig, forutsigbart og rettferdig.

Vi jobber blant annet med å tydeliggjøre regelverket for omregningsfaktorer, nettopp fordi vi ser at dette er et område som er uklart for mange og har ført til flere rettssaker med sprikende dommer.  

*

Nå har jeg snakket litt om hva vi gjør for å få enda bedre oversikt på fartøyene og på mottakene.

Men det viktigste er jo egentlig kunnskapen vår om hva som skjer i havet.

Det er bakgrunnen for alt vi gjør som handler om kvoter.

Og la meg først understreke at jeg har stor forståelse for at mange fiskere står i en krevende situasjon nå for tiden.

For det er en kraftig nedgang i kvoterådene for flere arter i år: torsk og kongekrabbe, sei og hyse.

Og dessverre er ikke kvoterådene for neste år heller særlig lystig lesning.

Vi må være ærlige å si at det blir tøffe tiden for mange en god stund fremover – både fiskerne og fiskeindustrien.

For meg som fiskeriminister skulle jeg selvsagt gjerne ønske at budskapet var et annet.

Heldigvis har vi sett veldig gode førstehåndspriser på torsk i år, noe som har kompensert litt av inntektstapet.

Og vi kan håpe at det fortsetter.

Men mest håper vi jo at bestandene skal styrke seg.

Når det er sagt, kan vi ikke drive denne næringa basert på håp.

Vi må drive forvaltningen basert på kunnskap og sette inn de tiltakene vi kan, for eksempel å beskytte småfisk slik at den kan vokse opp og reprodusere.

Vi kan ikke styre naturen, men vi kan hjelpe den.

Og det skal vi gjøre så godt vi kan.

Likevel er det viktig å innse at vi ikke kan regulere oss bort fra at det faktum at rekrutteringen til torskebestanden har vært under middels helt siden 2014.

Det betyr at vi må tilpasse oss.

Mindre bestander betyr mindre kvoter.

Men som dere vet har vi et stabilitetselement som sier at kvoterådene ikke skal endres for mye fra år til år, for torsk maks 20 %.

Det sikrer en grad av forutsigbarhet, noe vi alltid etterstreber.

Men minst like viktig er føre-var prinsippet: er gytebestanden under føre-var nivået, settes stabilitetselementet til side.

Slik må det være om vi skal sikre fiskeriene våre på lang sikt.

Forskerne har estimert at gytebestanden nå er under føre-var nivået.

Det betyr at vi ikke kan garantere for stabilitetselementet når vi ser fremover.

Jeg kan ikke si hva fasit for nest års kvoter blir i dag, siden kvotefastsettelsen først skjer under kommisjonsmøtet i høst.

Men kvoterådene for 2025 innebærer altså en betydelig nedgang fra fastsatt kvote for 2024.

–Som sagt er det ikke lystig lesning.  

Jeg kan heller ikke si noe om grunnlaget for rådene -det er det Havforskningsinstituttet som må svare på.

Det jeg kan si er at forskningen vår er enda viktigere i vanskelige perioder enn ellers.
For det er med forskning og kunnskap at vi får forutsigbarhet.

Et verre scenario enn lave kvoter er den slags kollaps i bestander som vi dessverre har opplevd tidligere her i landet.  

Den slags feil skal vi ikke gjenta, og vi skal være glade for hvor langt vi har kommet i vår evne til å forstå økosystemene og bestandene.

Det at vi har en så bærekraftig næring i dag må sees i sammenheng med kunnskapen vi har opparbeidet oss.

Og derfor skal vi fortsette å arbeide for å forstå ressursgrunnlaget enda bedre, for det er det som lar oss finne og bruke de rette tiltakene.

Økt forståelse avhenger av bedre kunnskap

På denne måten passer rapportering inn i et større bilde der vi ser fremover i tid og jobber for å sikre biologisk bærekraft og langsiktig aktivitet og sysselsetting.

Det er dette som er kvotesystemets fremste oppgave.

*  

Og så vil jeg si noe om den politiske siden av saken.

For jeg mener det er vesentlig at forvaltningen vår, herunder kvotepolitikken, ikke bare er basert på beste kunnskap og vitenskapelige råd, men også på bred politisk enighet.

Det er helt grunnleggende at vi står sammen om dette: næring og myndigheter, og partiene på stortinget.

Det skaper forutsigbarhet og det skaper tillitt.

–Som innebærer at næringen fremover kan gjøre det den kan best: Å utnytte villfiskressursene som en klimavennlig og sunn matkilde som gir sysselsetting og aktivitet i kystsamfunn.

Kvotemeldingen fikk bred forankring på stortinget.

Det gir oss det beste grunnlaget for å se framover.
Når det gjelder oppfølging av stortingets vedtak, vil så å si alle vedtakene innebære en del mer arbeid før de kan iverksettes.

Men de tingene som kan behandles raskt, skal også følges opp rakt, det lover jeg.

Et eksempel er vedtaket om å stryke den åpne gruppen med høyere avsetting av torsk. 

Likeledes vil regjeringens tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene bli fulgt opp raskt, med sikte på iverksettelse i 2025.

Vi har bedt Fiskeridirektoratet om å forberede er rekke tiltak som en del av reguleringsmøtet denne høsten.

Blant annet at:

–Kvotegrunnlaget i torskefiskeriene styrkes.

–Trålstigene skal gjeninnføres.

–Det innføres en reverserbar sammenslåingsordning, også omtalt som ID-kvoteordning.

–Innføring av eierskapsbegrensninger (deltakerforskriften)

Av ting som kommer til å ta litt lengre tid kan jeg nevne arbeidet med å se på innretningen av åpen gruppe, og avklaringen i Stortinget om fordelingen av strukturgevinsten.

Strukturordningene har vært et sentralt virkemiddel for å tilpasse fiskeflåten ressursgrunnlaget, og slik sikre lønnsomhet for fiskerne og bærekraftig forvaltning av norske fiskeressurser.

Derfor er det viktig at næringa blir hørt i de prosessene som gjenstår med hensyn til strukturgevinsten.

Og jeg vil også understreke hvor viktige det er med dialog med næringa med hensyn til hvordan strukturkvoteordningen eventuelt kan tilpasses for å legge til rette for raskere grønn omstilling.

Dette arbeidet har vi ikke begynt på ennå, men når tiden kommer vil vi trenge deres innspill.

Og det samme gjelder arbeidet med å se på fartøyutforming og størrelsesbegrensninger.

*

Enigheten i Stortinget gir et godt grunnlag til å jobbe videre med rammevilkår for industrien som kan knyttes til kvotesystemet.

Når det gjelder salgslagenes styresammensetning og etterkontroll av fiskesalslagslovas bestemmelser vil dette bli fulgt opp i egne prosesser knyttet til oppfølgingen av Bearbeidingsutvalget.

Det skal også settes ned en arbeidsgruppe som skal se på registrering og offentliggjøring av kvotepriser.

*

Jeg skal snart runde av her.

Og jeg vil avslutte med å si at jeg mener det er helt avgjørende at vi får gode prosesser i alle de spørsmålene jeg har nevnt.

De som påvirkes av endringene skal høres, og de som har meninger om hvordan dette skal følges opp skal lyttes til.

Resultatet skal bli en styrking av kystflåtens rammebetingelser for å sikre levende bærekraftige kystsamfunn.

Takk for oppmerksomheten.