Lanserer nye og ambisiøse mål for kreftområdet

• Felles innsats mot kreft. Nasjonal kreftstrategi (2025–2035) 

Regjeringen lanserte i dag kreftstrategien Felles innsats mot kreft, med fem nasjonale mål og 17 helt nye tiårs-mål, som setter ambisjoner for kreftområdet frem mot 2035.

De viktigste nye grepene er mål å innføre screeningprogrammer for lungekreft og prostatakreft, at alle pasienter i Norge skal ha tilgang til et Comprehensive Cancer Centre eller Cancer Centre, doble antall pasienter som deltar i kliniske studier, tilby kreftpasienter gentesting for å bedre presisjonsmedisinen og etablere en nasjonal helsekatapult for innovasjon og næringsutvikling innen kreftområdet.

– Sammen skal vi bidra til at færre får kreft, til at de som har kreft vil overleve, og at pasienter som har, eller har hatt kreft, vil leve lenger med best mulig livskvalitet, sier Vestre.

De fem nasjonale hovedmålene i strategien er:

• Norge skal være et foregangsland innen kreftforebygging
• Vi skal være et foregangsland for gode pasientforløp.
• Kreftomsorgen skal være mer brukerorientert
• Flere skal overleve og leve lenger, med og etter kreft
• Og mennesker med kreft og deres pårørende skal ha best mulig livskvalitet.

Forebygging

Verdens helseorganisasjon har anslått at ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Derfor er det viktig å informere om faktorer som kan redusere risikoen for kreft, og motivere folk til å endre sin livsstil.

Over 80 prosent av all lungekreft er knyttet til røyking. Røyking koster samfunnet rundt åtte milliarder kroner per år i direkte utgifter og 80 milliarder kroner per år i indirekte utgifter. Regjeringen setter derfor mål om hjelp til røykeslutt til dem som trenger og ønsker det, gjennom et nytt, nasjonalt program for røykeslutt. Et pilotprosjekt i Vestre Viken fra 2020-2023 har gitt svært gode resultater, og kan legge grunnlaget for et nasjonalt røykesluttprogram.

– Det er aldri for sent å slutte å røyke. Uansett hvor lenge og mye du har røyka, vil det å slutte være bra for helsa og redusere kreftrisiko. Samtidig er det mange som har lyst å slutte å røyke, men som ikke klarer det. Det er dem vi vil nå med et nasjonalt røykesluttprogram, sier Vestre.

Et av nye målene er å innføre et presist og effektivt screeningprogram for lungekreft. Screeningprogrammer kan oppdage forstadier til kreft eller kreft i et tidlig stadium og gi riktig behandling for å unngå at kreft oppstår eller får utvikle seg. Helsedirektoratet har startet arbeidet med et screeningsprogram for lungekreft (Se Helsedirektoratet.no).

Innføring av et screeningprogram for prostatakreft er også et av målene i strategien.

Kreft i prostata er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, og årlig får rundt 5000 personer denne diagnosen.

– Studier har vist at nasjonale screeningprogram reduserer dødeligheten av prostatakreft. Et nasjonalt screeningsprogram vil gi et likt tilbud til alle menn, og gi helsemyndighetene verdifull kunnskap om blant annet forekomst, behandling og kostnader, sier Vestre.

Gode pasientforløp og en brukerorientert kreftomsorg

 – Vi har gode, etablerte pakkeforløp for kreft. Pakkeforløpene sikrer en strukturert og effektiv behandling ved at hver pasient får en individuell plan som koordinerer diagnose, behandling og oppfølging, alt for å forbedre prognosen og redusere ventetidene. Selv om kreftbehandlingen- og omsorgen i Norge i dag er svært god, er det alltid rom for forbedringer, blant annet når det er snakk om en helhetlig tilnærming til hver enkelt pasients behov, sier Vestre.

Regjeringen har flere ambisjoner som knytter seg til bedre ivaretakelse av pasientbehandling, blant annet mål om Comprehensive Cancer Centre i alle helseregioner, noe som er i tråd med EUs kreftplan. Det betyr at alle sykehus som behandler kreft i en region har et tett, regelmessig og formalisert samarbeid med et kreftsenter, for å sikre alle kan bruke deres ekspertise i møte med den enkelte pasient. Dette vil bidra til bedre flyt i pakkeforløpene.

Det er også en målsetning om tidligere diagnostikk og gentest ved behov, at alle pasienter som ønsker det skal få tilbud om pakkeforløp hjem, individuell digital oversikt over pasientforløp og digital oppfølging hjemme. Dessuten skal kontroller være styrt av pasientens ønske og behov og ikke av kalenderen.

– Vi er en digital befolkning. Det skal være mulig å og følge med på og se informasjon om behandlingsforløpet sitt på Helsenorge. Man må også kunne dele informasjon med pårørende. Folk forventer dette og vi må få det til, sier Vestre.

Målet er at pasienter som tar i bruk digitale verktøy, opplever økt deltakelse og medvirkning, færre unødvendige oppmøter på sykehuset og at de mottar trygg og god kreftbehandling.

Flere skal overleve og leve lenger

Regjeringen ønsker at Norge fortsatt skal være blant de landene i verden som har høyest fem års overlevelse etter en kreftdiagnose. Norge skal ha lavest kreftdødelighet, og pasienter med kreft skal tilbys diagnostikk, behandling, oppfølging og rehabilitering på et høyt internasjonalt nivå i vår felles helsetjeneste.

I kliniske studier undersøkes effekt og sikkerhet av legemidler eller andre behandlings- og rehabiliteringsmetoder, eller andre endringer i et behandlingsopplegg.

– Vi har et tiårsmål om å doble antall kreftpasienter som deltar i kliniske studier. Det gjennomføres mye, god klinisk forskning på kreftområdet i Norge, som vi ønsker at flere pasienter kan få ta del i. På denne måten kan pasienter få mulighet til å prøve ut ny behandling, og helsepersonellet får delta i fagutviklingen, sier Vestre. – Norge har også tilgang på svært gode helsedata som bør gi oss fortrinn innenfor forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Det er også et mål om at alle med kreft skal, når det er relevant for behandlingsvalg, får tilbud om gentest som en del av en utvikling for å bidra til å gjøre Norge ledende innenfor presisjonsmedisin.

Bedre livskvalitet for pasienter og deres pårørende

Kreftbehandling kan være en stor belastning, både fysisk og psykisk. Rehabiliteringstiltak som ivaretar pasientens fysiske, psykiske og sosiale behov, bør være mest mulig integrert i behandlingsforløpene.

Det er også et mål at alle pasienter med kreft som ønsker det, skal kombinere behandling og arbeid eller utdanning. Mange av dem som får kreft, er i arbeidsfør alder, og ønsker å jobbe mest mulig normalt både under og etter behandling. Det må tilrettelegges for at disse får komme tilbake til jobb. Å få til dette setter nye krav til helsetjenesten, arbeidsgiver og samfunnet.

Regjeringen vil også sørge for at alle sykehus får på plass en ernæringsstrategi for pasientene sine, noe kun halvparten av dagens sykehus har i dag:

– God ernæring kan gi bedre prognose og korte ned liggetiden. Samtidig kan behandling av kreft påvirke kroppens evne til å spise og fordøye maten, og evnen til å ta til seg næring. Her kan personell med riktig kompetanse bidra til bedre ernæring, sier Vestre.  

Strategisk partnerskap

Det skal også etableres et strategisk partnerskap mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kreftforeningen, i tillegg til det eksisterende Partnerskapet mot kreft. Det legges opp til et årlig møte der en særlig vil løfte og diskutere oppnåelse av ett utvalgt målområde fra strategien per møte.

Det strategiske partnerskapet skal diskutere målsettinger for kommende år, og justeringer i arbeidet vurderes dersom det oppstår hindringer for å oppnå tiårsmålene, eller dersom noen av målene nås tidlig i perioden. Kreftforeningen vil involvere den nasjonale Cancer Mission Hub både før og etter møtene slik at en bred allianse av aktører fra næringsliv, helse- og omsorgstjenesten, forskere med flere trekkes inn i oppfølgingen av strategien.

Kreftstrategien har ti års varighet. Arbeidet skal samordnes og følges tett gjennom Partnerskap mot kreft, som består av Kreftforeningen, KS, de fire regionale helseforetakene, pasientorganisasjoner på kreftområdet, Kreftregisteret og Helsedirektoratet.

Kreftstrategiens målområder og tiårsmål

Målområde 1: Norge skal være et foregangsland innen kreftforebygging og tidlig oppdagelse

Tiårsmål:
1.    Legge til rette for at de som er født etter 2010, blir tobakks- og nikotinfrie, og tilby hjelp til røykeslutt.
2.    Eliminere livmorhalskreft og annen kreft forårsaket av HPV.
3.    Tilby mer presise screeningprogrammer med høy oppslutning med mål om å innføre screeningprogrammer for blant annet lungekreft og prostatakreft.
4.    Kreft diagnostiseres på et tidligere stadium enn i dag for kreftformer der dette har betydning for prognosen.
5.    Reduksjon av arbeidsrelatert kreft gjennom styrket systematisk HMS-arbeid.

Målområde 2: Norge skal være et foregangsland for gode pasientforløp

Tiårsmål:
6.    Alle pasienter med kreft skal ha tilgang til et Comprehensive Cancer Centre eller et Cancer Centre
7.    Pasienter med kreft er inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.

Målområde 3: En mer brukerorientert kreftomsorg

Tiårsmål: 
8.    Alle pasienter med kreft som ønsker det, og deres pårørende skal få tilbud om individuell digital oversikt over pasientforløp og digital hjemmeoppfølging.
9.    Pasienter med kreft har verktøy for medvirkning og samvalg, og data fra disse verktøyene brukes til å forbedre tjenesten.
10.    Gå fra kalenderstyrte til behovsstyrte kontroller der det er forsvarlig og til beste for pasienten.

Målområde 4: Flere skal overleve og leve lenger med kreft og etter kreft

Tiårsmål: 
11.    Alle pasienter skal få rett behandling og oppfølging til rett tid gjennom god prehabilitering og gode prioriteringer.
12.    Alle med kreft skal, når det er relevant for behandlingsvalg, få tilbud om gentest som en del av en utvikling for å bidra til å gjøre Norge ledende innenfor presisjonsmedisin.
13.    Det skal opprettes en katapult innenfor helseområdet.
14.    Norsk kreftforskning skal være verdensledende.
15.    Antall kreftpasienter som deltar i en klinisk studie, skal dobles.

Målområde 5: Best mulig livskvalitet for pasienter med kreft og deres pårørende

Tiårsmål:
16.    Alle pasienter med kreft som ønsker det, skal kunne kombinere behandling og arbeid eller utdanning.
17.    Det skal gis helhetlig støtte til pårørende som en del av kreftomsorgen.