Lansering av Peer Gynt-toget

Våren 1862 innvilget Det akademiske kollegium ved Det Kongelige Frederiks Universitet søknaden fra Henrik Ibsen om et reisestipend på 120 spesidaler. Dikterens intensjon var å gjennomføre en vitenskapelig reise på Vestlandet for å samle inn folkeviser og sagn etter modell av Asbjørnsen og Moe.

Som samferdselsminister er jeg selvsagt mest opptatt av hvordan Ibsen kom seg fra A til B. Han startet med å ta toget mellom Kristiania og Eidsvoll. Med andre ord på Hovedbanen – Norges første jernbane som åpnet noen få år tidligere, i 1854.

Den 34 år gamle dramatikeren må ha vært litt nervøs, for han måtte ta seg en rostockerøl om bord, betrodde han dagboken.

Fra Eidsvoll brukte Ibsen båttransport til Lillehammer, før han tok beina fatt oppover i Gudbrandsdalen, inn til Vågå og videre til Vestlandet. Det skulle ikke forundre meg om også hest og vogn ble benyttet.  

Det ble ikke en egen bok med folkeviser og sagn i etterkant. Men de mange opplevelsene i fjellheimen ga Ibsen kunstnerisk inspirasjon – blant annet til Peer Gynt, som i dag regnes som et hovedverk i norsk litteratur.

Selv om Ibsen de neste tiårene for det meste oppholdt seg i Italia og Tyskland, kom han på besøk til hjemlandet innimellom. Blant annet i 1885. Da tok han og kona Suzannah faktisk toget mellom Kristiania og Trondheim. Om han måtte drikke rostockerøl om bord denne gangen, vet vi ikke.

Men vi vet at han ikke reiste gjennom Gudbrandsdalen. Sammenhengende jernbane mellom Kristiania og Trondheim via denne dalen ble ikke fullført før mye senere.  Som vi vet, tar det ofte litt tid å fullføre jernbaneprosjekter. Men den høytidelige åpningen av Dovrebanen i 1921, kom alt for sent for Ibsen. Da hadde han vært død i 15 år.  

Da han reiste til Trondheim i 1885, måtte han bytte tog på Hamar. Der ble han og kona møtt med kraftige hurrarop fra en begeistret folkemengde, før reisen fortsatte på Rørosbanen gjennom Østerdalen. Etter to dager på reisefot ankom Ibsen og fruen Trondheim.  

Det går fortsatt an å bytte tog på Hamar for å komme til Trondheim. Men det er slett ikke nødvendig. Togturen går raskere på Dovrebanen.

På Dovrebanen drives togene av klimavennlig strøm, ikke av kull som på Ibsens tid. Kanskje han måtte ha roet seg ned med en rostockerøl ved synet av alle kjøreledningene?

Uansett tror jeg han hadde satt pris på å kunne ta tog gjennom Gudbrandsdalen, gå av på Vinstra stasjon, se Peer Gynt-oppsetningen på Gålå og ta toget videre til Trondheim.

Samarbeidet mellom Kulturfestivalen Peer Gynt og SJ Norge er et godt initiativ. Å få flere til å velge klimavennlige togreiser er helt i tråd med regjeringens ambisjoner. For tog og annen kollektivtransport må selvsagt bidra til det grønne skiftet i transportsektoren.

Dovrebanen, ikke minst den søndre delen, gjennomgår for tiden en stor modernisering. I høst åpner nytt dobbeltspor mellom Eidsvoll og Langset. Og når prosjektet Sørli-Kleverud-Åkersvika åpnes for trafikk om noen år, vil det være sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til sør for Hamar.

Det betyr redusert reisetid og bedre kapasitet også for fjerntogene mellom Oslo og Trondheim.   

Jeg både håper og tror at mange reisende velger å ta det flotte Peer-Gynt-toget i sommer. Jeg vil ønske både SJ Norge og Kulturfestivalen Peer Gynt lykke til!