Lansering av veikart for kreativ næring

                                                                                          *Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Fint å være her på Bergehus med dere!

I dag lanserer vi regjeringens Veikart for kreativ næring.

Takk til Bergehus, Strix og Virke for at vi kan møtes her.

Nå har jeg akkurat fått en omvisning hos TV-produsenten Strix.

Strix er spesialister på reality-TV, og vi fikk se hvordan opptakene fra «Farmen» blir klippet sammen til en ny episode.

Slapp av - jeg skal ikke røpe noe!

Det jeg derimot skal si mer om, er at regjeringen ønsker å legge til rette for nye arbeidsplasser i kreativ næring.

«Farmen» ble første gang vist på norsk og svensk TV i 2001, og er siden den gang solgt til flere land.

Det har gitt mye god underholdning til mang en sofakrok.

Sånn er det: Folk i de kreative næringene – kunstnere, forfattere, skuespillere og designere – skaper  innhold som beriker og setter farge på livene våre.

Men for mange er kreativ næring også noe å leve av.

Derfor vil vi at flere aktører i kreativ næring skal oppleve vekst og gjennomslag som Strix har hatt med «Farmen» og med andre konsepter.

*

På «Farmen» settes deltakerne hundre år tilbake i tid.

Med «Veikart for kreative næring» peker vi framover. Her viser vi hvordan flere av aktørene i kreativ næring skal få kjenne seg som storbønder.

Vi har særlig pekt ut tre mål:

• Kreativ næring skal lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport

• Kreativ næring skal øke sin lønnsomhet og bidra til nyskaping og innovative løsninger

• Kreativ næring skal bidra til et mangfold av opplevelser og kreative uttrykk, og skape bærekraftige arbeidsplasser over hele landet

Kreativ næring omfatter et bredt spekter av bransjer, blant annet visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur, trykte og digitale medier, dataspill, film, arkitektur, design, museer og kulturarv.  

I dette feltet er det mange kompetente aktører som har potensiale for å hevde seg internasjonalt.

Det er ei viktig næring for landet vårt!

Den står for om lag tre prosent av verdiskapingen og sysselsetter 93 000 personer.

Næringen skaper også sosiale og kulturelle verdier som har betydning for enkeltmennesker og lokalsamfunn i hele landet.

Jeg har selv, som næringsminister, fått besøke Festspillene i Nord-Norge og by:Larm og sett hvor dyktige disse aktørene er, og hvor mye glede og stolthet de skaper.

Vi vil at denne næringa skal ha de beste mulige forholdene for vekst og utvikling.

Jeg skal si litt  om hvordan regjeringen legger til rette for en bærekraftig vekst innenfor kreativ næring.  

1: Internasjonal konkurranse og økt eksport:

I en digital verden er kreativ næring ofte svært godt egnet for eksport.

I noen deler av bransjen, som for eksempel den norske dataspillbransjen, anslås eksportinntektenes andel av omsetningen å være helt opp mot 95 prosent.

Samtidig vet vi at potensialet for å øke eksportinntektene fra kreativ næring er stort.

Utenriksstasjonene gjør en kjempeinnsats med å promotere kulturell og kreativ næring i de viktigste internasjonale markedene.

Denne prioriterte innsatsen skal vi videreføre.

Innovasjon Norges arbeid med å markedsføre Norge som reisemål er også et sentralt virkemiddel for å synliggjøre kreativ næring internasjonalt. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å øke reiselivsbevilgningen til 205 millioner kroner.

Som del av reformen «Hele Norge eksporterer» har vi lansert eksportsatsinger på reiseliv og vareproduksjon og design. Dette skal følges opp i samarbeid med næringslivet.

2: Øke lønnsomhet, bidra til nyskaping og innovative løsninger

Kreativ næring er blant de mest innovative sektorene i økonomien. Folk herfra har  også en viktig rolle i å støtte innovasjon i andre deler av næringslivet.

Gjennom samarbeid med andre vekstnæringer, kan kreativ næring bidra til å fremme nye ideer og innovative produkter.

Regjeringen har nylig lagt frem stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å styrke innsatsen for gründere med 52 millioner kroner.

Vi har et godt utviklet virkemiddelapparat i dette landet, og det finnes et bredt tilbud av virkemidler som er tilgjengelig også for kreativ næring.

Samtidig hører jeg fra bedriftene i denne næringen at det kan være utfordrende både å finne og oppfylle vilkårene i de generelle virkemidlene.

Et viktig grep i veikartet er derfor at regjeringen vil bidra til at kreativ næring finner sin plass i virkemiddelapparatet sammen med andre næringer.

Mer konkret innebærer dette å be Innovasjon Norge om å legge til rette for at bedrifter og prosjekter fra kreativ næring kan kvalifisere seg for ordningene rettet mot gründere og oppstartsbedrifter.

Innovasjon Norge har over tid opparbeidet seg god kunnskap om kreativ næring sine kjennetegn, utfordringer og muligheter.

Denne kompetansen er viktig for å mobilisere næringen, og jeg er opptatt av at Innovasjon Norge fortsatt skal ha denne kunnskapen.

Regjeringen vil blant annet:

• Legge til rette for at flere prosjekter (bedrifter) innenfor kreativ næring kan kvalifisere seg for Innovasjon Norges ordninger rettet mot gründere og oppstartsbedrifter.

• Forbedre kunnskapsgrunnlaget om kreativ næring. Regjeringen vil legge til rette for bedre kunnskap om kreative næringers økonomiske betydning, samt kartlegge hvilke verdinettverk som finnes i kreative næringer, og muligheter og utfordringer for vekst.

• Vurdere en modell for hvordan DOGAs DIP-program kan tilpasses gründere og oppstartsbedrifter.

• Vi skal videreføre insentivordningen for film- og serieproduksjoner, som et viktig virkemiddel for å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur.

3: Samspill og samarbeid

Det er mange selvstendig næringsdrivende i den norske kreative næringen – ofte er det små og mellomstore bedrifter.

De aller fleste bedriftene i dette segmentet har mellom 1 og 4 ansatte.

Jeg tror det kan være mye å hente på det å legge til rette for mer samarbeid her.

Både på tvers av næringer, og mellom relevante offentlige aktører.

For eksempel kan et tettere samarbeid mellom kreativ næring og reiselivsnæringa bidra til styrket innovasjonsevne og konkurransekraft i begge næringene.

For deler av den kreative næringen er norske og utenlandske besøkende en viktig målgruppe.

Det å oppleve natur, kultur, kunst og historie, og bli kjent med lokal kultur og kulturarv, mattradisjoner og livsstil er viktig for de som besøker Norge.

Det er mange ulike departementer og virkemiddelaktører som har ordninger som er relevante for utvikling og verdiskaping i kreativ næring.

Styrking av det tverrfaglige samarbeidet i offentlig sektor kan bidra til bedre samordning av ulike initiativer og virkemidler som er relevante for kreativ næring.

Regjeringen vil blant annet:

• Etablere en offentlig ressursgruppe for kreativ næring. Det innebærer å etablere et offentlig nettverk for å fremme kunnskapsdeling, koordinering og samarbeid blant ressurspersoner som arbeider med kreativ næring nasjonalt.

• Vi skal følge opp Reisemålsutvalget (NOU 2023:10), der samarbeid mellom aktører trekkes frem som et viktig tema for å utvike bærekraftige reisemål.

• Dette arbeidet har relevans særlig for de stedsbaserte aktørene i kreativ næring, hvor reiselivsmarkedet er en viktig kundegruppe.

*

Kjære alle sammen,

jeg er stolt over veikartet vi legger fram i dag – jeg oppfordrer alle til å bruke litt tid på å lese det grundig.

Vi har vært i god dialog med næringen i arbeidet med veikartet, og fikk blant annet inn mange og gode høringsinnspill underveis – ikke minst fra Virke, som jeg er glad for at er med oss her i dag.

De mange høringsinnspillene viser at dette er noe bransjen selv er veldig engasjert i, og opptatt av.

Nå ser jeg fram til videre samarbeid, og til å se resultatene i kreativ næring fremover.

Takk for oppmerksomheten.

***