LAR-konferansen 2024

Sjekkes mot fremføring

Før helgen presenterte regjeringen stortingsmeldingen «Trygghet, fellesskap og verdighet» - Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

Målet er at det skal være et før og et etter denne meldingen.

I meldingen la vi frem en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling. Den rommer mange – og mye.

Pasienter og brukere, pårørende, alle de som står rundt for å hjelpe. Den handler om alkohol, den handler om avhengighetsskapende legemidler og ulovlige rusmidler – og den er et oppgjør med skam, stigma og diskriminering

Det er en melding om endring, bedring og mestring.

I dag vil jeg først og fremst snakke om skadereduksjon og behandling.

Et viktig prinsipp. Vi skal aldri tilbake til en tid der norske borgere skal møte tiltak som ikke er forholdsmessige.

Vi staker ut en ny kurs. Vi skal sørge for at mennesker med rusmiddelproblemer skal være trygge på at de får behandling og oppfølging for sin rusmiddellidelse, sine psykiske problemer og somatiske sykdommer, på samme måte som alle andre. De skal kunne delta i fellesskapet og har samme krav på respekt, tillit og verdighet som alle andre krever og tar for gitt.

Dette er en helhetlig reform som vil bli lagt fram i to deler. Stortingsmeldingen utgjør del 1 og er langt på vei regjeringens plan for mer og bedre forebygging, skadereduksjon og hvordan vi skal komme tidligere inn med god behandling og oppfølging. 

Vi varsler samtidig at vi vil følge opp forslagene og høringsinnspillene til rushåndhevingsutvalget. Del 2 kommer i form av en lovproposisjon som vil bli lagt fram til våren.

**

Rusmiddelpolitikk er fullt av dilemmaer:

• Er det en motsetning i forutsetningen om at forbudet og straffereaksjoner har en forebyggende effekt når det handler om å forebygge at barn og unge begynner med ulovlige rusmidler – og samtidig gi god hjelp til dem som har en rusmiddellidelse eller avhengighet?
• Hvordan vise at lovbrudd har en konsekvens, samtidig som man skal gi trygghet, legge til rette for gode relasjoner og bygge tillit?

Alt i alt står vi overfor komplekse spørsmål og problemstillinger. Men la meg slå ettertrykkelig fast – regjeringen vil endre måten vi ser, vurderer, behandler og følger opp mennesker med rusmiddellidelser. Det handler om trygghet, om felleskap og om verdighet.

**

Folkens, samfunnet har sviktet mennesker over tid. Det har vært store forskjeller i hvordan helsehjelp har blitt gitt.

Mennesker med rusmiddelproblemer opplever forskjellsbehandling – også i helsetjenesten, og har en overdødelighet som oftest skyldes manglende oppfølging av somatiske lidelser. Dette er ikke minst aktuelt for pasienter i LAR.

Med denne reformen svarer vi på noen av de utfordringene som er reist om diskriminering, blant annet fra Norges institusjon for menneskerettigheter, og slår fast at Norge må bli bedre for å oppfylle retten til helse.

Det gjøres allerede et godt arbeid av dyktige og dedikerte fagfolk overfor personer med rusmiddelproblemer hver eneste dag. Men vi må erkjenne at ambisjoner og mål som har blitt uttrykt de siste 30 årene ikke er realisert i tilstrekkelig grad.

Overdødeligheten blant mennesker med rusmiddelproblemer og kunnskapen om hvor vanskelig livet er å leve for dem det gjelder, tilsier at mange ikke får tilgang til de samme tjenestene, eller til tjenester av samme kvalitet, som andre pasientgrupper.

I stortingsmeldingen peker vi på seks innsatsområder, med i alt 74 tiltak.

Vi skal:

• Fremme likebehandling og oppfylle retten til god helse og livskvalitet
• Forsterke innsatsen mot overdoser
• Fremme kunnskapsbasert forebyggende innsats
• Fremme bruker-, familie og pårørendeperspektivet
• Videreutvikle behandlings- og oppfølgingstilbud
• Utvikle kunnskap og kompetanse

**

Først og fremst slår denne reformen fast, og her vil jeg være helt tydelig: Alle mennesker har rett til helse. Punktum.

Og dere, hjelpen må hjelpe. Overdødeligheten skal synke.

I en ny undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter sa 1 av 4 at de har observert hets eller hatprat mot personer med rusavhengighet i løpet av det siste året.

Opplevelsen av diskriminering, stigma og skam – må ta slutt.

Alle mennesker skal ha behandling for sine somatiske eller psykiske lidelser, uavhengig av om de har rusmiddelproblemer eller ikke.

Regjeringen vil utarbeide en plan for å motvirke stigmatisering og fordommer knyttet til personer med rusmiddelbruk. Det skal etterstrebes et ikke-stigmatiserende språk på rusmiddelfeltet.

I tillegg legger vi til grunn et normaliseringsperspektiv på behandling og oppfølging av rusmiddellidelser.

Det er altså to viktige, men litt ulike, prinsipper:

For det første at alle mennesker har rett til behandling for sine lidelser, uavhengig av sitt forhold til rusmidler.

For det andre så skal behandlingen og oppfølgingen av rusmiddellidelser, gjennomføres like «normalt» som behandlingen av andre lidelser – somatiske eller psykiske.

Vi skal bevege oss bort fra det som er igjen av særomsorgen. Det skal heller handle om særlig omsorg for de som trenger det. Et egalitært samfunn med like muligheter.

Et av regjeringens aller viktigste prosjekt er å utjevne sosiale forskjeller.

Avhengighet og skadelig bruk av rusmidler, dopingmidler og avhengighetsskapende legemidler rammer befolkningen ulikt, bidrar til ulikhet i helse og forsterker sosial og økonomisk ulikhet i samfunnet som helhet.

Den ulikheten må bare ned og vi må tette gapet i levealder.

Derfor vil vi blant annet gå i gang med å utrede årskontroll hos fastlege og fritak for egenandel hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser, for tidligere å kartlegge andre typer lidelser.

Vi vil øke oppmerksomheten og kompetansen om rusmiddelproblematikk i alle deler av vår felles helsetjeneste, slik at de tidligere kan identifisere og intervenere overfor rusmiddelproblemer.

Vi vet at det er økt forekomst av for tidlig død blant mennesker med psykisk lidelse og rusavhengighet, som selvmord, ulykker og overdose. Men overdødeligheten kan i stor grad tilskrives somatiske sykdommer som kan være mulig å forebygge og behandle.  

Å tette gapet i levealder forutsetter en systematisk og planmessig innsats. Helsedirektoratet har derfor allerede fått i oppdrag å utarbeide en helhetlig plan for å heve levealderen i målgruppene. Dette er de godt i gang med. I tillegg jobbes det med hvordan man kan følge med på for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer.

Vi skal også sørge for helt nødvendig skadereduksjon. Da trenger vi blant annet flere brukerrom – som legger til rette for rusmiddelinntak i trygge og hygieniske omgivelser. Både for å gi de som bruker rusmidler mer verdighet, og for å skape rom for å hjelpe bedre.

Vi mener flere kommuner har brukere som kan ha nytte av denne type tilbud, og arbeider med å legge fram lov- og forskriftsendringer som skal legge til rette for dette. 

Vi mener også at etablering av rusmiddelanalysetjenester, som lar mennesker som bruker rusmidler få sjekket innholdet i et rusmiddel, har sin helt rettmessige plass i dette arbeidet. Det jobber vi med. 

Vi trenger større mangfold i hvordan vi legger til rette for god medikamentell behandling og bedre oppfølging av somatiske og psykiske helseproblemer. Det er også en mer verdig inngang til hvordan vi som offentlig helsetjeneste organiserer helsehjelpen vi skal nå ut med. Det trengs en opprydning, og den ryddejobben tar vi.

Flere har nok lagt merke til at vi i meldingen lanserer et nytt begrep – nærklinikker – brukernære lavterskeltilbud som tilbyr både spesialisert behandling for rusmiddellidelser og samtidige kommunale tjenester.

Det handler om å sikre tilgang til nødvendig helsehjelp fra begge nivåene for personer med alvorlige rusmiddelproblemer og sammensatte tjenestebehov. Å tilby integrert hjelp, tett på der de som trenger det befinner seg, er avgjørende. Her har brukerorganisasjonene vært tydelige. Det er tjenestene som må tilpasse seg, ikke brukerne.

Regjeringen vil begynne forsøk med denne type nærklinikker.

Da får vi lavterskeltiltak med tilgang til de medisinske behandlingene som pasientene kan ha behov for. Vi sikrer samtidig hjelp, vi bryter ned siloer, og vi tvinger systemet til å tilpasse seg mennesket.

Nærklinikker er mest nærliggende å ha i større byer og kommuner.

For mindre kommuner kan gode alternativer være brukerrom og andre lavterskel- og gjerne oppsøkende helsetjenester.

God samhandling mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og en utadrettet spesialisthelsetjeneste er viktig i denne sammenhengen. ACT-, FACT-team eller andre former for spesialisert og ambulant behandling, kan supplere nærklinikker og lavterskeltilbud med skadereduserende formål.

**

Dere, rusmiddelpolitikken er kompleks. Når vi snakker om rusmiddelpolitikk, havner vi fort i narkotikadebatten. Den er viktig, men realiteten er at det er alkohol som er det rusmiddelet som forårsaker de aller største problemene, for den enkelte, for pårørende og for samfunnet.

Tallet for alkoholutløste dødsfall har økt hvert år siden 2019. Som oftest forekommer de etter lang tids omfattende alkoholbruk. I fjor var det 450 alkoholutløste dødsfall.

Opp mot 350 000 personer i Norge har en alkoholbrukslidelse. 13 prosent av befolkningen over 15 år har et risikopreget drikkemønster.

Stigma knyttet til alkoholproblemer og -avhengighet er noe av det aller viktigste å gjøre noe med.

Det må være lavere terskel for helsepersonell å ta opp alkoholproblematikk med sine pasienter i et forebyggingsperspektiv, og også for å oppsøke helsehjelp, hvis man utvikler et alkoholproblem.

I tillegg øker antallet mennesker med problematisk bruk av ulike legemidler, spesielt blant mennesker med kortere utdanning og lavere inntekt.

**

I fjor døde minst 388 mennesker av overdose. Det er 388 for mange. Bak hvert nummer er det et menneske, etterlatte og pårørende. Vi har ambisjoner om at denne reformen skal utgjøre et før og et etter når det kommer til forebygging, behandling, hjelp og oppfølging. Også når det kommer til overdoser.

Vi er allerede i gang.

Vi legger om innretningen av overdosearbeidet. Tiltak i de gamle strategiene har ikke vært godt nok tilpasset den utviklingen vi har sett på området.

Antall overdosedødsfall er det høyeste på mange år. Økningen i overdosedødsfall som skyldes vanedannende legemidler bekymrer meg.

Før sommeren satte vi derfor i verk flere hastetiltak. Vi opprettet en ny tilskuddsordning slik at flere lavterskeltilbud kan ta imot dem som trenger det. Helsedirektoratet endret retningslinjene slik at legene bes vurdere å forskrive nalokson på blå resept til pasienter som bruker vanedannende legemidler og har økt overdoserisiko.

I tillegg utvikler vi en modell for en helhetlig monitorering av rusmiddelsituasjonen, og innfører en beredskapstenkning også på rusmiddelfeltet. Det er helt nødvendig. Nylig varslet eksempelvis OUS om en bekymringsfull økning av dødsfall relatert til det syntetiske opioidet nitazen. Fra 13 i fjor, til 21 så langt i år. Mange av de døde er i 20-årene.

Derfor er løpende monitorering og beredskap på rusmiddelfeltet viktig. Vi kan ikke ha en rusmiddelpolitikk som baserer seg på usikkert datagrunnlag, der mer eller mindre kvalifisert gjetning eller subjektive oppfatninger legges til grunn. Vi må vite hvilke farlige stoffer som kommer inn og vite hva de inneholder, for å raskt få ut advarsler og tiltak.

Og som nevnt tidligere ser vi også på etablering av rusmiddelanalysetjenester, også dette vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med overdoser.

**

Jeg ønsker også å si mer om behandling og oppfølging.

Folk i Norge skal ha tilgang til helsetjenester, av høy kvalitet, når de trenger det. Derfor har regjeringen lansert Ventetidsløftet, som skal sørge for at vi får ned ventetidene i vår felles helsetjeneste. Når det gjelder TSB har vi i lave ventetider, og jeg er opptatt av at ventetidene skal gå ned – ikke opp.

Det skal aldri være tvil om at det er pasientens individuelle behov som skal ligge til grunn for hjelpen som gis – og behandling skal gis så lenge pasienten har behov og nytte av den. På samme måte som for alle andre pasientgrupper.

Vi må identifisere og behandle rusmiddelproblemer, somatiske lidelser og psykiske utfordringer samtidig. Derfor må rusmiddel- og avhengighetsbehandling i større grad utvikles innen vår felles helsetjeneste enn i dag.

Hovedlinjen i vår politikk ble gitt i oppdrag til helseforetakene med en gang denne regjeringen tok over: Alle helseforetak skal sørge for basistjenester innen TSB.

Avrusning, akuttplasser, poliklinikk og ambulant tilbud skal være på plass, i tillegg til døgnbehandling. Vi skal også ha flere og mer tilgjengelige brukerstyrte plasser. Vi skal ikke glippe når en stor del av jobben er gjort av den som trenger hjelp.

Vi trapper nå opp innsatsen og vil bygge opp tilbudene i helsetjenestene – og legger grunnlaget for utvikling av fremtidens rus- og avhengighetsbehandling.

LAR er en av de best dokumenterte behandlingsmetodene for behandling av opioidavhengighet, og LAR skal fortsatt være et helhetlig og kunnskapsbasert tilbud til denne pasientgruppen.

Samtidig vet vi at flere kan dra nytte av medikamentell behandling for ulike lidelser og avhengigheter. Vi håper implementering av den reviderte retningslinjen for LAR vil bidra til akkurat det.

Retningslinjen åpner for en enklere inngang til ordinær LAR-behandling – lavterskel LAR. Formålet er å sikre at flest mulig brukere med opioidavhengighet, og som ønsker slik behandling, blir vurdert og raskt får tilbud om oppstart av LAR gjennom enklere prosedyrer.

Likevel er det usikkert om dette er nok til å nå alle som kunne ha nytte av medikamentell behandling.

Derfor ser vi på hvordan nærklinikker kan inkludere medikamentell behandling for rusmiddellidelser, for stabilisering og best mulig livssituasjon.

Samtidig er det interessant å følge med på forsøkene med utprøvende behandling med benzodiazepiner og sentralstimulerende midler, som regjeringen har sørget for at er satt i gang.

Dette er unike prosjekter også i internasjonal sammenheng. Vi håper at vi her i Norge kan gi faglige bidrag til videreutvikling av substitusjonsbehandling internasjonalt.

**

I arbeidet med denne reformen har det blitt tydelig at det fortsatt mangler viktig kunnskap om det faglige grunnlaget for behandling av rusmiddellidelser. I tillegg har det vært en betydelig utvikling både i sykehusene og i kommunenes behandling og oppfølging av mennesker med rusmiddellidelser.

Derfor vil vi sette ned et offentlig utvalg for å utrede fremtidens rus- og avhengighetsbehandling, og optimalisere ansvars- og oppgavedelingen i helsetjenestene. Dette innebefatter samarbeidet med de ideelle som har – og fortsatt skal ha – en stor rolle innen rus- og avhengighetsbehandling.

Og her skal vi invitere med hele bredden i feltet, slik at alle blir hørt og får være med på å utvikle fremtidens behandlingstilbud. Videre utvikling av LAR vil også inngå i mandatet til utvalget. Vi ser at det er forskjeller i hvor mye av oppfølgingen av LAR-pasienter som er delegert til allmennlegene, særlig fastlegene. Denne tematikken er også viktig for fremtidens LAR.

For menneskene det gjelder er det helt avgjørende at vi lykkes med gode, sammenhengende pasientforløp, slik at man ikke opplever å bli en kasteball i systemet.

**

Til slutt vil jeg snakke om de pårørende. Og særlig de minste. For de kan ikke velge. De tør sjeldent si fra.

Når vi bryter ned skam og stigma, gir vi også dem mer rom. Vi åpner dører og tar dem på alvor. En god ruspolitikk favner de pårørende på en helhetlig måte.

Det er et helt innsatsområde viet til dette i meldingen. Det skulle bare mangle, for vi har vært for lite flinke til å involvere dem på deres egne premisser.

Ingen pårørende er like, derfor må vi spørre hver gang: Hva er viktig for deg? Hvor mye vil du involveres? Og hva kan vi gjøre for at ditt liv skal være mer enn rusmiddelbruken til den du er pårørende til.

I meldingen har vi satt som mål å øke involvering og oppfølging av pårørende og barn som pårørende.

Vi vil implementere nasjonale faglige råd, for bruker- og pårørendemedvirkning og bruk av pårørendeavtaler.

Vi vil også vurdere å forskriftsfeste krav om pårørende med erfaringskompetanse på systemnivå – for å fremme pårørendeinvolvering og familiestøtte i helse- og omsorgstjenesten.

Finansieringsordninger kan være en barriere for pårørendes medvirkning. Vi vil derfor vurdere å forskriftsfeste rett til refusjon av reiseutgifter for barn som pårørende, som en del av en helhetlig og effektiv finansiering av familiearbeid.

**

I vår reform setter vi retten til helse først. Vi styrker det forebyggende arbeidet betraktelig, øker handlingsrom for skadereduserende tiltak og legger til rette for å komme tidligere inn med god behandling og oppfølging.

Men som en klok dame sa – alt henger sammen med alt. Vår velferdsmodell er bygget på brede, universelle tiltak. Den handler om innsats mot sosial ulikhet og fattigdom, om inkludering og fellesskap. 

Vi vil reformere rusfeltet slik at mennesker med rusmiddellidelser får tilgjengelig hjelp av god kvalitet.

Slik at behandlingen er individuelt tilpasset, med reelle alternativer, og at menneskene det gjelder skal ha muligheten til å medvirke i sin egen behandling.

Vi skal forebygge bedre og tidligere, til det beste for enkeltmennesker, pårørende og samfunnet.

Det skal være et før og etter.

Hvor vi slår fast at retten til helse alltid skal komme først.

Hvor trygghet, fellesskap og verdighet er kjernen i en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med denne viktige konferansen.