Lavere vågehvalkvote i 2022

– Norsk hvalfangst handler om bærekraftig forvaltning. Hvalfangsten følger strenge regler, og vågehvalbestanden beskattes på et forsiktig vis. I en tid hvor vi bør spise mer mat fra havet, ikke mindre, er norsk hvalfangsten et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Bærekraftig fangst

Det finnes over 100 000 vågehval i norske farvann. Kvoten for 2022 er på 917 vågehval. Det er en reduksjon fra fjorårets kvote, som var satt til 1278.

I 2021 var det 15 fartøy som deltok. Fangsten var på 577 dyr, som var en oppgang fra året før.

- Norsk hvalfangst møter mange myter; som at det er uansvarlig, uforsvarlig, eller at bestandene ikke er levedyktige. Dette stemmer ikke. Vågehvalbestanden er i god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Hvalen spiser også store mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Ettersom dette er det første året en i ny forvaltningsperiode så innebærer det at totalkvoten settes ned til grunnkvoten. For 2023 vil det være mulig å overføre eventuell ubrukt kvote fra 2022, som vil potensielt øke totalkvoten.

Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC). Den gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst på vågehvalbestanden.

 

Norsk vågehvalfangst – fangst og kvote 2002 – 2020

År	Fangst	Kvote
2021	577	1278
2020 2019	503 429	1278 1278
2018	454	1278
2017	432	999
2016	591	880
2015	660	1286
2014	736	1286
2013	594	1286
2012	465	1286
2011	533	1286
2010	468	1286
2009	483	885
2008	535	1052
2007	593	1052
2006	545	1052
2005	639	796
2004	543	670
2003	647	711
2002	634	671