Lenger i mottak, raskere ut i jobb

– Putins brutale angrepskrig mot Ukraina har sendt millioner på flukt. Solidariteten med ukrainerne er sterk i Norge, og den skal vi bygge videre på. Etter sommeren har ankomstene til Norge økt, og i de siste åtte ukene har det kommet flere hit enn til de andre nordiske landene til sammen. Dette er en ny situasjon som setter både mottakssystemet vårt og bosettingen under press, og som vi må et nært blikk på fremover, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Når så mange nå kommer til Norge, må asylsøkere regne med å bo lenger i mottak. Det kan på sikt bli nødvendig med alternativ innkvartering i mottak, og det kan bli nødvendig å ta i bruk andre boløsninger enn normalt med lavere standard enn i dag.

– Vi må forberede oss på at de høye ankomstene kan vedvare. Det vil kreve mer av oss som fellesskap. Jeg har i dag bedt Stortinget om å redegjøre for situasjonen, sier Mehl.

– Må være forberedt

Utlendingsdirektoratet oppretter i løpet av oktober mellom 2 000 og 3 000 ekstra mottaksplasser. Det betyr i realiteten at det blir opprettet fem nye mottak i uken. Dette kommer i tillegg til 28 nye mottak som ble etablert i august.

– Som en del av beredskapen sender vi nå på høring et forslag som gir hjemmel til å pålegge kommunene å etablere og drifte mottak. Dette er en løsning regjeringen ikke ønsker å ta i bruk. Samtidig er situasjonen uforutsigbar, og med en så rask økning i ankomster må vi være forberedt på at situasjonen kan bli en annen ute i kommunene. Nå skal vi gjennomføre en høring der vi ønsker å få innspill på innretningen, særlig fra kommunene, sier Mehl.

• Forslaget til høring om hjemmel til å pålegge kommunene å etablere og drifte mottak sendes på høring 24. oktober

Vurderer tiltak for å håndtere ankomstene

Det har siden Russlands angrepskrig startet kommet over 65 000 fordrevne fra Ukraina til Norge. Ca. 29 000 av disse har kommet i år. Mange kommuner opplever allerede at kapasiteten er presset når det gjelder boliger, språkopplæring og tjenester. Fortsatt høye ankomster øker presset, både på kommuner som har mottak, og på bosettingskommuner.

– Derfor vurderer vi ulike tilpasninger og tiltak for å håndtere de økte ankomstene. Hva disse tiltakene er, må vi komme tilbake til, sier Mehl.

Spisser introduksjonsprogammet

Regjeringens mål er at ukrainerne får et godt opphold mens de er i Norge, og raskt kommer i jobb og kan forsørge seg selv. Ved utgangen av september var i alt 5 150 fordrevne fra Ukraina i jobb, viser ferske tall fra NAV. Dette er 542 flere enn ved inngangen til måneden.

– Dette er bra, og en positiv utvikling. Ukrainere både ønsker og må bli en ressurs i samfunnet, og det er viktig for denne regjeringen å bidra dette. Derfor spisser vi introduksjonsprogrammet med mål om at enda flere skal raskere i jobb, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Mer arbeidsretting

Ukrainere med videregående opplæring fra før skal få tilbud om minst 15 timer arbeidsrettede elementer i uken som del av introduksjonsprogrammet, eller at arbeidsrettede elementer må utgjøre 50 prosent av programtiden. Det betyr mer direkte kontakt med arbeidslivet.

– Arbeidsplassen er den viktigste og beste integreringsarenaen. I løpet av høsten og vinteren vil tusenvis av ukrainere være ferdig med introduksjonsprogrammet. At disse kommer i arbeid med norske arbeidsbetingelser, er avgjørende både for den enkelte og for samfunnet, sier Brenna.

Regjeringen foreslår også i statsbudsjettet tilskudd til å etablere et digitalt system for norskopplæring. Det vil gjøre opplæringen mer fleksibel og lettere å kombinere med jobb.

– Vi vil at flere skal jobbe og delta i norskopplæring samtidig, sier Brenna.

Foreslår endringer

I tillegg foreslår regjeringen å stramme inn vilkårene for forlengelse av introduksjonsprogrammet. Det betyr at programmet bare kan forlenges hvis deltakeren har arbeid eller arbeidspraksis.

Regjeringen foreslår også at kommunene kan avslå å gi introduksjonsprogram for personer som har jobb eller tilbud om arbeid. Da er det bedre for alle parter at man er på jobb.

– Regjeringen forventer at de fleste fordrevne fra Ukraina raskt kommer ut i arbeid, forsørger seg selv og bidrar til lokalsamfunnet. For å lykkes er vi avhengig av at alle gode krefter bidrar til at alle som kan jobbe, får en jobb å gå til, sier Brenna.

Sammen med partene i arbeidslivet skal det også gjennomføres en informasjonskampanje om hvordan arbeidsgivere kan bidra.

• Forslaget til endringer i introduksjonsprogrammet sendes på høring tirsdag 24. oktober

– Formidabel bosettingsjobb

Så langt er over 53 000 ukrainere bosatt eller på vei til å bli bosatt i en norsk kommune etter Russlands angrep på Ukraina i 2022. Selv om prognosene er usikre, ventes det nå at det kommer ytterlige 30 000 fordrevne fra Ukraina neste år.

– Vi må være forberedt på at presset øker på kommunene, både som vertskommuner for mottak og som bosettingskommuner. Kommunene har vist en enorm vilje til å integrere og bosette. Jeg er trygg på at vi i felleskap også framover vil klare dette på en god måte, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.