Like standarder for miljø, bærekraft og mattrygghet i matproduksjonen i EU

Frankrike prioriterer å jobbe for like standarder for miljø, bærekraft og mattrygghet i matproduksjonen og for importerte varer. Karbonfangst og redusert bruk av plantevernmidler er også viktige prioriteringer.

 I denne rapporten fra møtet, kan du lese mer om prioriteringene, om markedssituasjonen for jordbruksvarer, om handel med jordbruksvarer i EUs handelsavtaler, og om dyrevelferd i EU.

Franske prioriteringer

Frankrike har formannskapet i EU første halvår i år, mens Tsjekkia har formannskapet i andre halvår. På grunn av presidentvalget i april, er det viktig for Frankrike å få avklart prioriterte saksområder på jordbruk, skogbruk og matområdet så tidlig som mulig. Dette er de franske hovedprioriteringene for landbruks- og matpolitikken:

• Fastsette like standarder for miljø, bærekraft og mattrygghet for matproduksjon i EU og ved import av matvarer.
• Redusere utslipp fra jordbruket og øke opptaket av karbon i jord.
• Redusere bruken av plantevernmidler.

Den franske landbruksministeren, Julien Denormandie, presenterte de franske prioriteringene i ministermøtet. Han la vekt på at det er behov for å etablere et regelverk knyttet til produksjon i EU og import som sikrer like konkurransevilkår. Frankrike vil derfor arbeide for at EUs standarder for miljø, bærekraft og mattrygghet legges til grunn i WTOs regelverk og i bilaterale handelsavtaler. Frankrike vil legge fram konkrete forslag til drøfting på landbruksministermøtet i februar.

Det franske formannskapet vil arbeide videre med EUs plan for karbonlagring som ble lagt fram i desember 2021. Mulige tiltak og finansieringsmuligheter står sentralt. Kommisjonen planlegger å legge fram regler knyttet til sertifisering for karbonopptak i slutten av 2022.

Som en del av jord til bord strategien skal bruken av plantevernmidler reduseres med 50 prosent innen 2030. Dette er viktig av hensyn til folkehelsen, samt helsen til husdyr, ville dyr, insekter og det biologiske mangfoldet i jorda. Kommisjonen vil sette nye grenser for maksimalt nivå av reststoffer i importerte matvarer.

Utover hovedprioriteringene vil Frankrike arbeide for at regelverket for bruk av regionale betegnelser for matvarer (GI) revideres, bidra til at de nasjonale strategiplanene blir et viktig verktøy for å nå EUs landbrukspolitiske målsettinger, og arbeide med regelverket for avskogingsfrie områder.

Markedssituasjonen for jordbruksvarer

Kommissær Janus Wojciechowski redegjorde for markedssituasjonen for jordbruksvarer. Generelt har jordbrukssektoren i EU utviklet seg positivt det siste året, både når det gjelder produksjon og varestrømmer. Det har blitt lettere å få tak i arbeidskraft som følge av færre restriksjoner mellom EU-landene. Eksporten av jordbruksvarer økte med åtte prosent fra januar til september 2021 sammenlignet med samme periode året før. Kommisjonen frykter at grensekontrollene med Storbritannia kan bli et handelshinder.

Prisene på jordbruksvarer globalt og i EU har økt det siste året. FAOs indeks for matvarepriser har økt med 27 prosent. EUs priser har økt med 13 prosent. Kostnadene for mange innsatsvarer har imidlertid også økt mye.

Inflasjonen i EU siste året var på 5,2 prosent, inflasjonen for matvarer var på 2,9 prosent. 

EU forventer at kornproduksjonen vil øke med 3,4 prosent kommende sesong til 291 millioner tonn. Det forventes gode kornpriser på grunn av stor global etterspørsel og vanskelige produksjonsforhold i Sør-Amerika.

For meierivarer er det gode priser. Gjennomsnittlig pris for råmelk økte hver måned i 2021 og er nå på det høyeste nivået siden 2014. EU har eksportert store kvantum ost og melkepulver.

Prisene for hele og halve skrotter av storfe er også på et høyt nivå. Dette skyldes sterk etterspørsel og begrenset tilbud.

For svin er markedssituasjonen vanskelig på grunn av høy produksjon og utbrudd av svinepest i Tyskland. Dette har resultert i begrenset eksport til Kina og press på prisene i EU. Økte fôrpriser presser økonomien til svinekjøttprodusentene. Flere medlemsland har bedt om at Kommisjonen må iverksette tiltak gjennom økt direkte støtte eller tiltak for lagring. Kommissær Wojciechowski mente at dette ikke er tilrådelig nå. Han mente også at det nå er en positiv trend i prisutviklingen for svinekjøtt og smågris.

Prisene for kylling har vært gode. Stor etterspørsel og noe begrenset produksjon har gitt økte priser. Eksporten har blitt redusert på grunn av utbrudd av fugleinfluensa.

Markedssituasjonen for frukt og grønnsaker er generelt god, men noe vanskelig for epler i enkelte medlemsland. Avlingene i fjor var større enn vanlig, spesielt i Polen. EU har iverksatt økonomiske tiltak mot Hviterussland. Hviterussland har som motreaksjon iverksatt importforbud fra 1. januar 2022 for enkelte jordbruksvarer fra EU.  Dette rammer spesielt Polen.

Handel med jordbruksvarer i EUs handelsavtaler

Landbrukskommissær Wojchiechowski redegjorde for EUs forhandlinger om nye handelsavtaler. Han mente at bedre eksportmuligheter for jordbruksvarer var viktig for EU. Han var derfor glad for at EUs eksport av jordbruksvarer økte med 8 prosent til 145 milliarder Euro i de ni første månedene av 2021. Med en import på 94 milliarder Euro ga dette et stort handelsoverskudd for EU for jordbruksvarer.

Standarder knyttet til miljø, bærekraft og mattrygghet er meget viktige for EU. Landbrukskommisær Wojchiechowski sa at Kommisjonen vil legge fram et forslag i juni 2022 om tiltak for å få like standarder knyttet til import av jordbruksvarer som ved nasjonal produksjon. Slike tiltak ønsker Kommisjonen inkludert i fremtidige handelsavtaler.

Wojchiechowski sa at handelsavtalen med Mexico var ferdig. Her gjenstod kun signeringen. Avtalen med Chile var teknisk konkludert. Begge avtalene gav god markedsadgang for EUs jordbruksvarer og beskyttelse av spesielle produkter (GI-produkter).

EU har ambisjoner om å gjenoppta forhandlingene om en handelsavtale med India, og håper på god framgang i forhandlingene med New Zealand, Australia og Indonesia. Kommisjonen mener også at en bør styrke handelsforbindelsene med Afrika.

Angående forhandlingene i WTO og forberedelser til neste ministermøte, sa Wojchiechowski at det på jordbruksområdet bør være mulig å bli enige om mer åpenhet knyttet til notifisering, et arbeidsprogram for videre drøfting om bruken av nasjonal støtte og til slutt offentlig matvarelagring. EU mener også at land ikke skal kunne iverksette eksportrestriksjoner når Verdens matvareprogram trenger forsyninger av mat til nødstilte områder.  

Dyrevelferd i EU

Helse- og mattrygghetskommissær Stella Kyriakides orienterte om at forrige måneds høynivåkonferanse om "EUs dyrevelferd i dag og i morgen" var en viktig milepæl i arbeidet med Farm to Fork-strategien. Dette i en tid da dyrevelferd er allment sett på som viktig for bærekraftig matproduksjon. Det kan og bør gjøres mer for å håndheve eksisterende regler for dyrevelferd og Kommisjonen vil foreslå nytt regelverk i slutten av 2023.

Stella Kyriakides sa at EUs dyrevelferdsstandarder er blant de høyeste i verden. De ble fastsatt for 20 år siden. Vitenskap, teknologi og samfunnsmessige forventninger har endret seg mye siden den gang. Deltakerne på konferansen var stort sett positive til mer ambisiøse, tydeligere og mer omfattende regler for dyrevelferdsmerking av produkter, transport og slakting av dyr, dyrevelferd på gården og forbud mot å holde dyr i bur. Samtidig var mange opptatt av en god balanse mellom høyere dyrevelferdsstandarder og å opprettholde økonomisk bærekraft i næringen.

Kyriakides viste til at den felles landbrukspolitikken har en rekke ordninger som kan yte økonomiske tilskudd til bedre dyrevelferd, noe medlemsstatene burde benytte seg av i sine nasjonale planer. Når det gjelder dyrevelferdsmerking, viste hun til stadig større tilslutning fra forbrukere og myndigheter. Videre er det viktig med gjensidighet i dyrevelferdskravene i dyrehold som skal eksportere til EU.

I diskusjonen ba enkelte ministre om dyreartsspesifikke regler for flere dyreslag, forbud mot langdistansetransport av levende dyr på vei og sjø til tredjeland og et skifte til transport av kjøtt, skrotter og genetisk materiale, i stedet for levende dyr. Mange var opptatt av at det må tas hensyn til bøndenes kostnader og at det bør gis rimelige overgangstider når man fastsetter strengere dyrevelferdsregler.