Likere og bedre kapitalkrav for banker i Norge

− Bankkundene er vinnerne når vi nå får likere og bedre kapitalkrav i Norge. De fleste banker i Norge er små eller mellomstore, og bruker den såkalte standardmetoden til å beregne sine kapitalkrav. Disse får nå lettelser. Dette kan også bidra til mer effektiv konkurranse i bankmarkedet, noe alle bankkunder er tjent med, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Den nye metoden for å beregne kapitalkrav for de små og mellomstore bankene er mer risikosensitiv både for boliglån og lån til næringseiendom, ved at den i større grad tar hensyn til belåningsgraden for lånet og typen virksomhet det lånes ut til. For de større bankene som bruker interne risikomodeller (IRB-bankene), har departementet samtidig besluttet å øke det såkalte risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent, i tråd med råd fra Finanstilsynet. Endringen gjennomføres med virkning fra 1. juli 2025.

Finanstilsynets råd om også å øke risikovektgulvet for næringseiendomslån fra 35 til 45 prosent tas derimot ikke til følge. Gulvet for næringseiendomslån videreføres på 35 prosent, i tråd med innspill fra bransjen. Det gis også lettelser for IRB-bankene, ved at den såkalte skaleringsfaktoren fjernes fra risikovektformelen.

Finansdepartementet varslet allerede 13. desember 2023 at man planla å innføre den nye standardmetoden i Norge. Endringene gir likere og mer riktige kapitalkrav for banker, noe som vil legge grunnlag for bedre konkurranse i bankmarkedet.

− I dagens situasjon med høye renter er det enda viktigere enn før at det er god konkurranse i bankmarkedet, noe som sikrer den enkelte kunde best mulig vilkår, sier finansministeren.

Gjennomføring av endringer i kapitalkravsforordningen (CRR3)

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet et høringsnotat om gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til CRR3 i norsk rett, herunder med vurderinger av virkninger og hvordan nasjonale valg ev. bør benyttes. Finansdepartementet hadde Finanstilsynets forslag på høring til 4. september 2024. Finansdepartementet har i dag fastsatt forskriftsendringer, hovedsakelig i tråd med Finanstilsynets forslag.

Den vesentligste endringen for norske banker er innføringen av den nye standardmetoden for kredittrisiko. Den nye metoden gir lavere krav særlig for de sikreste boliglånene, hvor den såkalte risikovekten reduseres fra 35 til 20 prosent. Finansdepartementet har ikke benyttet handlingsrommet til å øke risikovekten fra dette minstekravet i CRR3 på 20 prosent.

Ny standardmetode innebærer også reduserte risikovekter for næringseiendom samlet sett, der lån med lav belåningsgrad får lavere kapitalkrav, mens lån med høyere belåningsgrad får noe høyere krav sammenlignet med i dag. Finansdepartementet har i tråd med Finanstilsynets forslag fastsatt noe høyere krav for næringseiendomslån enn minstekravet i CRR3.  

CRR3 gjennomføres i norsk rett ved at departementet nå fastsetter en endringsforskrift til CRR/CRD-forskriften. Endringsforskriften kan imidlertid ikke tre i kraft før CRR3 er innlemmet og i kraft i EØS-avtalen. CRR3 vil tre i kraft i EØS-avtalen etter at ev. konstitusjonelle forbehold i Liechtenstein og på Island er løftet. Finansdepartementet jobber for at CRR3 skal kunne tre i kraft i Norge så raskt som mulig. CRR3 trer i kraft i EU 1. januar 2025.  

Risikovekting av bolig- og næringseiendomslån i IRB-banker
Finansdepartementet fastsatte i desember 2019 midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån og næringseiendomslån på henholdsvis 20 og 35 prosent for IRB-bankene, med virkning i to år fra desember 2020. Gulvene ble videreført fra utgangen av 2022.

Finansdepartementet har besluttet å øke gulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent i tråd med anbefaling fra Finanstilsynet. Dette er samme nivå som i Sverige. Gulvet for næringseiendomslån videreføres uendret på 35 prosent. Høy gjeld og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Finanstilsynet har pekt på at det fremover er risiko for at kombinasjonen av lav boligbygging, utsikter til solid reallønnsvekst og renter som etter hvert settes ned, vil føre til kraftig boligprisvekst og stor fallhøyde over tid.

Gulvene for bolig- og næringseiendomslån bidrar til forsvarlig risikovekting i IRB-banker i det norske markedet. Det økte gulvet for boliglån innføres med virkning fra 1. juli 2025, slik at bankene får tid til å tilpasse seg kravet.

Departementet vil i henhold til regelverket notifisere Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) om beslutningen om risikovektgulvene, og vil også be ESRB om å gi en fornyet anbefaling til andre lands myndigheter om å gjøre de norske gulvene gjeldende for utenlandske bankers virksomhet i Norge (resiprositet). I tillegg notifiseres EFTAs overvåkningsorgan (ESA), slik EØS-reglene krever.