LOs Luftfartskonferanse

Tale/innlegg | Dato: 10.11.2021 | Samferdselsdepartementet

Av: Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Samferdselsministerens tale på LOs luftfartskonferanse 10. november 2021

(Sjekkes mot fremføring)

Hei alle sammen! Takk for invitasjonen hit.
Det har vært svært hektiske uker siden jeg tok over som samferdselsminister, og framover ser det i grunn ut til at det bare vil ta seg ytterligere opp. Jeg har ikke tall på hvor mange henvendelser jeg har fått om bli-kjent-møter og deltakelse på konferanser.
Likevel er det godt å komme til LO, til en del av vår politiske familie
Det setter jeg stor pris på!
Jeg mener LOs luftfartskonferanse er et naturlig sted å markere at denne regjeringen setter arbeidstakernes rettigheter høyt, og aktivt vil jobbe for å sikre et seriøst norsk arbeidsliv.
De ansatte i luftfarten møter noen særskilte utfordringer som krever egne grep. Vi skal jobbe sammen med dere for å ta de nødvendige grepene.
For meg er dette starten på en læringsprosess og starten på samarbeidet med en bransje med en sterk og egenartet faglig kultur.
Etter mitt skjønn står norsk luftfart overfor én forbigående - og flere langsiktige
Den forbigående trenden er pandemien.
De langsiktige trendene handler om stadig sterkere internasjonale konkurranse og et endret reisemønster som følge av mer bruk av hjemmekontor og digitale møter.
Samtidig er det ikke tvil om at vi i dag og i lang tid fremover vil ha et stort behov for lufttransport.
I Norge har vi store avstander. I mange områder er flytilbudet avgjørende for at folk flest, forretningsreisende og turister kan reise effektivt.
På mange måter kan vi si at luftfarten binder Norge sammen.
Pandemien vil gå over.
Men, vi vet ikke når. Og vi vet ikke hvilke varige konsekvenser den kan få.
Pandemien har bidratt til å skape usikkerhet om både permitteringer og jobbfremtid. Både flygende personell, personer som arbeider på flypassene og annet bakkepersonell har blitt hardt rammet.
Ja, få bransjer har blitt så berørt som deres.
Heldigvis har vi gode permitteringsordninger i Norge Men disse kan selvsagt ikke fjerne all den uroen mange av dere har følt.
Mye kan sies om den forrige regjeringens og Stortingets tiltak overfor flyselskapene og næringslivet under pandemien.
Mye er gjort. Men som del av opposisjonen på Stortinget har Arbeiderpartiet ment at enda mer kunne ha vært gjort.
De tre store flyselskapene har stått, og står, ovenfor store utfordringer, men ser ut til å berge gjennom denne krisen.
Derfor vil jeg konsentrere meg om det som skal skje fremover.
I Hurdalsplattformen er det flere satsingsområder vi vil legge vekt på de neste årene:
Det som sikkert er mest nærliggende for dere: Vi vil ha en storrengjøring i arbeidslivet.
Vi vil forsterke arbeidet mot sosial dumping i transportsektoren generelt, og luftfarten spesielt. I den nye luftfartsstrategien som vi skal lage vil arbeidet for gode lønns- og arbeidsvilkår stå sentralt.
Vi vil legge til rette for at seriøse aktører i bransjen ikke taper konkurransen fordi regler ikke følges. Det vil kreve at vi som luftfartsmyndighet følger selskapene tett.
Vi vil at drifts- og beredskapstjenester ved flyplassene skal utføres av egne ansatte og ikke konkurranseutsettes.
Vi vil at staten skal ha ansvar for FOT-rutene.
FOT-rutene er en del av det som binder Norge sammen. Hvor stor-samfunnet bidrar slik at hele Norge kan tas i bruk.
Fra det generelle arbeidslivskapittelet i plattformen vår vil jeg fremheve flere temaer som også er relevante for luftfarten:
Vi vil fjerne den generelle adgangen til midlertidig ansettelse.
Vi vil stramme inn muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret.
Vi vil begrense bemanningsbransjens omfang og rolle.
Vi vil gjeninnføre kollektiv søksmålsrett for å hindre ulovlig innleie.
Vi vil sikre at lønns- og arbeidsvilkår styrkes ved anbudsprosesser, oppsplitting av selskaper og andre endringer av selskapsstruktur.
Vi vil styrke allmenngjøringsordningen.
Og vi vil styrke tilsynet og samarbeidet mellom de viktigste etatene på området. Dette skal gi en betydelig økning i kapasiteten til å utføre stedlig tilsyn.
Så hva betyr dette konkret for luftfarten:
Regjeringens tiltaksliste forutsetter at det er norske regler som gjelder.
Så enkelt er det selvsagt ikke i luftfarten. Der er ett av hovedspørsmålene nettopp om det er norske eller et annet lands regler som gjelder – såkalt lovvalg.
For det er en tydelig trend, at en stadig større andel av flygningene i Norge forsøkes gjennomført på et – skal vi si – ikke-norsk kostnadsnivå.
Bruken av selvstendig næringsdrivende flygende personell har historisk sett hatt liten betydning i det norske innenlandsmarkedet.
Men, vi ser en tendens til å bruke utenlandske underleverandører på flyginger i det norske markedet. Hvis dette får et større omfang, blir det viktig å avklare om de som arbeider for disse, reelt sett er ansatte.
En svært viktig påvirkbar kostnad i luftfarten er lønnskostnaden. Prisen på mange innsatsfaktorer er tilnærmet gitt for flyselskapene. Men lønnskostnaden er ikke gitt i et internasjonalt marked med store lønnsforskjeller. Det betyr at lønnskostnaden vil kunne ha stor betydning for konkurransen.
Vi har som utgangspunkt at virksomhet som drives i Norge skal skje med norsk lønn.
I internasjonal luftfart kan det bli utfordrende å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår
Men vi skal ta kampen med sammen med dere for å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk luftfart.
Så til utlysningen av FOT-ruter i perioden 2022-2024. Vi har fått innspillene fra LO og vi er lydhøre. Nå bruker vi den knappe tiden vi har til å se på mulighetsrommet vi har.
Så litt om sikkerhet:
Sikkerhet er og blir noe vi ikke kompromisser med i luftfarten.
Slik har det vært, og slik skal det fortsette å være.
Like klart er det at det er en sammenheng mellom arbeidsbelastning og prestasjon.
Spørsmålet er hvor det punktet er, der yteevnen faller så mye at det blir en reell utfordring for sikkerheten.
De felleseuropeiske reglene om maksimal flygetid er et forsøk på å trekke en grense basert på fagkunnskap.
Likevel har flere aktører i luftfarten uttrykt bekymring over at effektivitetspress kan øke faren for menneskelige feil, som kan true flysikkerheten.
Dette er signaler som jeg vil lytte til, og som det er veldig viktig at både Luftfartstilsynet og internasjonale myndigheter lytter til.
Så til slutt litt om håndheving og etterlevelse av krav.
Arbeidstakervennlige krav har liten betydning dersom de ikke etterleves, og etterlevelse kommer ikke av seg selv.
Jeg skal være litt forsiktig etter så kort tid, men jeg tror jeg kan si at vi trenger en bedre løpende oversikt over hvilke praksiser som blir fulgt, og ikke minst – hvilke nye modeller som stadig blir tatt i bruk.
Dette tilsier at Luftfartstilsynet – som arbeidstilsyn – bør bruke mer ressurser på dette. Både å følge med på det hva hvert enkelt flyselskap gjør, og å identifisere nye overordnede trender.
Hvordan kan vi sammen ta dette videre?
Som mange av dere vet arbeider vi i Samferdselsdepartementet med en stortingsmelding om norsk luftfart.
Den vil bli lagt frem senest høsten 2022.
Flere av dere har allerede vært trukket inn i dette arbeidet.
Slik det ser ut nå vil det som har arbeidstittelen "En sosial bærekraftig luftfart" være ett av hovedtemaene i denne meldingen.
Vi er bare i startgropen av arbeidet.
Et hovedspørsmål er hvordan vi skal følge opp og konkretisere Hurdalsplattformen.
Bakteppet vil hele tiden være arbeidet mot sosial dumping. Spørsmålet er hva vi sammen legger i det.
Jeg lover at både dere og andre deler av bransjen vil bli løpende tatt med på råd etter hvert som arbeidet skrider fram.
Dere er herved invitert!
Takk for meg – og lykke til med resten av konferansen!