Lønnsomhetsberegninger for Goliat

I alle sammenhenger der myndighetene rapporterer på tall fra produksjon, inntekter og kostnader mv. fra petroleumsvirksomheten legges innrapporterte tall fra operatøren til grunn.  Det er selskapene som sitter nærmest aktiviteten, fatter beslutninger og investerer sin kapital i feltene.

Olje- og energiministeren fikk et konkret spørsmål fra Stortinget om når Goliat-feltet ville bli lønnsomt. Det var da viktig å fremskaffe tall som var så oppdatert som mulig, både for å få med alle påløpte driftskostnader og investeringer, og for å få oppdaterte tall for framtidig produksjon og kostnader. Eni opplyste først at samlede inntekter ville overstige samlede investeringer og driftskostnader i 2019/2020. Dette ble senere korrigert av selskapet til 2022, noe som umiddelbart ble formidlet til Stortinget.

Departementet er opptatt av at rammeverket fungerer slik at beslutningene selskapene tar også er samfunnsøkonomisk riktige. Oljedirektoratet gjør lønnsomhetsberegninger ved viktige milepæler/beslutninger, for eksempel ved behandling av nye utbygginger. Slike beregninger blir gjort for å sjekke at det er lønnsomt for samfunnet å utvikle et felt. Dette ble også gjort i forbindelse med utbyggingsplanen for Goliat, som ble godkjent av Stoltenberg 2-regjeringen etter at saken var forelagt Stortinget i 2009.

Oljedirektoratet følger alle felt for å sikre god ressursforvaltning. I den forbindelse gjøres det ulike vurderinger og analyser knyttet til beslutninger som skal tas av rettighetshaverne. Departementet er blitt kjent med at direktoratet i 2015 i tillegg laget et internt notat som belyste lønnsomheten ved Goliat-utbyggingen. Notatet bygget på operatørens oppdaterte kostnadsestimater og produksjonsprofiler på det tidspunktet. Notatet viste at det er svært lønnsomt å komme i produksjon raskest mulig. Med forutsetningene direktoratet brukte, oppsummerte notatet Goliat som marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt, avhengig av om assosiert gasseksport starter i 2030.

Departementet gjør ikke beregninger av skatteinntekter for enkeltfelt gjennom levetiden. I Norge beskattes oljeskapenes totale virksomhet på norsk sokkel – ikke enkeltfelt. Departementet sitter ikke på informasjon om hva de ulike selskapenes oljeskattebetalinger i Norge ville være med og uten en gitt eierandel (for eksempel et felt) i porteføljen. For mange felt har det i løpet av varigheten til utvinningstillatelsen også skjedd overføring av eierandeler. Dette kompliserer presise skatteberegninger for enkeltfelt ytterligere.

Den årlige rapporteringen fra selskapene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB) gir et øyeblikksbilde på rapporteringstidspunktet. Denne rapporteringen er ikke egnet for å belyse problemstillinger som dukker opp i løpet av året. Ved spørsmål fra Stortinget er det derfor viktig å innhente oppdatert informasjon fra operatøren, slik det ble gjort med Goliat.

I lys av den pågående debatten om lønnsomheten ved Goliat-feltet er det viktig at vi har et godt faktagrunnlag. Departementet vil derfor foreta en bredere vurdering av lønnsomheten før skatt knyttet til Goliat.

Bakgrunn om RNB-rapportering (se også vedlegg fra Oljedirektoratet)

Den årlige RNB-rapporteringen danner blant annet grunnlaget for departementets beregninger av forventet framtidig kontantstrøm fra norsk sokkel på aggregert nivå i regjeringens budsjettprosess. I RNB-prosessen beregnes ikke lønnsomhet for enkeltfelt.

Selskapene rapporterer oppdaterte data og forventninger framover til Oljedirektoratet. Dette inkluderer tall for produksjon, investeringer, lete- og driftskostnader for det enkelte felt/funn. Direktoratets oppgave i RNB-prosessen er å organisere og kvalitetssikre de store mengder av data som innrapporteres fra selskapene. Direktoratet gjør overordnede porteføljejusteringer og lager egne anslag knyttet til uoppdagede ressurser. De oppdaterte anslagene for produksjon, investeringer, lete- og driftskostnader for de nærmeste år offentliggjøres vanligvis av Oljedirektoratet i januar.

I budsjettsammenheng kobles Oljedirektoratets data med regjeringens forventninger om framtidige olje-/gasspriser. Dette gir framtidig forventet kontantstrøm fra norsk sokkel. Basert på denne, og en egen innrapportering av økonomiske selskapsdata til departementet, beregner departementet så forventede aggregerte skatter fra oljeselskapene og framtidige inntekter fra SDØE fra norsk sokkel. Disse sokkelanslagene inngår i budsjettprosessen og danner grunnlaget for regjeringens anslag for norsk økonomi til revidert budsjett som legges fram påfølgende år.

Les vedlegget fra Oljedirektoratet (pdf).