Lov å klemme på sykehjem

Det er mye vi savner nå.

Vi savner å reise. 

Vi savner konsertene, kampene og kinoforestillingene.

Vi savner arbeidsplassen vi pleide å drømme oss bort fra og treningene vi pleide å snike oss unna. 

Men jeg tror mange av oss savner klemmene mest av alt.

Vi savner å legge armene rundt mennesker vi bryr oss om.

Vi savner at de legger armene rundt oss. 

En klem gjør godt – både innvendig og utvendig. 

Den blir liggende lenge på kinnet og minne deg på at noen er glad i deg.

Det er ikke rart at vi savner å klemme!

Snart er det noen som kan gjøre det igjen:

Beboerne på sykehjemmene.

I disse dager får de vaksinedose nummer to.

Det betyr at de snart er beskyttet mot sykdom hvis de blir smittet av koronaviruset.  

Derfor endrer vi rådene for besøk på sykehjemmene fra neste uke.

Det blir lov å klemme igjen! 

Beboere som er vaksinert,

trenger ikke å holde avstand til besøkende som er vaksinert.

De kan også ha nærkontakt med besøkende som ikke er vaksinert,

men det bør være få personer og de samme personene over tid.

Andre besøkende må fortsatt holde avstand, selv om den de besøker er vaksinert. 

Personer med luftveisinfeksjoner må fortsatt vente til de er friske før de kommer på besøk. 

Vi vet at vaksinen gir veldig god beskyttelse,

men vi vet at den ikke gir full beskyttelse.

Vi håper vaksinen hindrer at de som er vaksinert fører smitte videre,

men vi vet det ikke sikkert. 

Derfor må vi fortsatt være forsiktige. 

Når beboerne er vaksinert, trenger ikke sykehjemmene lenger å begrense besøk, med mindre det blir så trangt at det er vanskelig å holde avstand for dem som må holde avstand. 

Sykehjem og sykehjemsavdelinger med mange beboere som ikke er vaksinert, må ha strengere besøksregler. Dette blir avgjort lokalt.   

FHI og Helsedirektoratet arbeider nå med å oppdatere råd og anbefalinger om de nye besøksreglene.

Jeg er veldig glad for at noen av dem som har vært hardest rammet av restriksjonene, er de første som får slippe noen av dem.

Lettelsene på sykehjemmene er de første skrittene på veien tilbake til hverdagen.

Vi fortsetter på denne veien.

Noen ganger går det raskt, andre ganger litt saktere enn vi skulle ønske.

Det er to ting som bestemmer farten.

Hvor fort vi får vaksinert befolkningen.

Hvor fort koronaviruset sprer seg.

Det er dette som bestemmer tiltakene også.

Vi har ingen fasit. 

Men vi har erfaringer fra land som har vært der vi er nå.

Vi har sett hvordan det gikk med dem som åpnet for fort da smitten gikk ned.

De opplevde en rask smitteøkning og en ny og mer omfattende nedstengning.

Vi har sett hvordan det går der de nye og mer smittsomme variantene får utnytte potensialet til å spre seg raskt.

Da blir de dominerende innen kort tid, og tiltakene for å få ned smitten må være strengere og vare lenger.

Sist, men ikke minst.

Vi ser hvordan det går med dem som akkurat nå står midt i en tredje smittebølge.

De opplever mange syke, mange døde og en helsetjeneste som er overbelastet og ikke lenger greier å hjelpe alle som trenger hjelp. 

Det er disse erfaringene som gjør det uaktuelt med store og raske lettelser,

selv om smitten går ned.

Og smitten må ikke bare gå ned. Det er også veldig viktig at den holder seg lav mens vi vaksinerer dem som er mest utsatt for å bli alvorlig syke eller dø.

Hver eneste uke med lav smitte har stor betydning.

For hver eneste uke får flere av dem som er mest utsatt vaksinen og beskyttelsen den gir.

 

Mange ber nå om lettelser fordi det ikke er smitte i deres kommune eller deres bransje. Jeg forstår dem godt. 

Det kan virke underlig med strenge restriksjoner der det knapt har vært registrert et eneste smittetilfelle. 

Men smitten kan dukke opp hvor som helst.

Også der det knapt har vært registrert smitte tidligere.

Da smittes ofte mange i løpet av kort tid.

I Halden ble flere titalls mennesker smittet i en ishall i løpet av noen timer, selv om de var nøye med å følge smittereglene.

I Nordre Follo vurderte de smitten som lav og åpnet for skjenking kort tid før de måtte slå alarm fordi det mer smittsomme viruset ble oppdaget i kommunen.

I Ulvik har de i liten grad vært rammet av pandemien.

Nå er nær 30 av bygdas innbyggere smittet i et utbrudd der det muterte viruset er påvist.   

Vi kan ikke forutse hvor det neste utbruddet kommer.

Men vi vet at det kommer.

Og vi vet at smitten kommer til å spre seg raskt.

Dette er grunnen til at vi må være svært forsiktige i tiden som kommer.

Skritt for skritt nærmer vi oss dagen der de fleste av dem med høy risiko for å dø er vaksinert.

Skritt for skritt nærmer vi oss dagen der de fleste av dem som gir oss behandling og pleie er vaksinert.

Da kan vi lette på tiltakene fordi vi tåler mer smitte i samfunnet.

I fjor slo vi ned smitten for å åpne opp samfunnet.  

Nå må vi holde smitten nede – men være mer forsiktige med å åpne opp.

Det er ikke er like motiverende, jeg vet det.

Men det er faktisk det aller viktigste vi gjør sammen akkurat nå. 

Vi må spare på kreftene og sørge for at alle holder ut hele veien til ende, enten vi løper eller går.

Der venter konsertene, kampene og kinoforestillingene.

Der venter arbeidsplassen vi pleide å drømme oss bort fra og treningene vi pleide å snike oss unna.

Og der venter klemmene, selvsagt.

Mange klemmer.