Lovforslag om sivil arbeidskraftberedskap

– Det er regjeringens plikt å forberede landet på situasjoner vi håper vi aldri kommer i. Vi må være foreberedt på de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet. I slike situasjoner vil forsvar av landet være vårt viktigste mål, og alle tilgjengelige ressurser i samfunnet må mobiliseres. Det er i fredstid vi kan planlegge for det som kan komme i en sikkerhetspolitisk krise eller krig, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Forslaget er ikke myntet på andre alvorlige situasjoner som naturkatastrofer og pandemi.

– Forslaget gjelder de mest alvorlige situasjonene vi kan komme i der Norge er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. I en slik situasjon må vi være forberedt på at de systemene vi kjenner og verdsetter ikke fungerer. Det kan for eksempel være at kommunikasjonssystemer ikke fungerer eller at infrastruktur er ødelagt, sier statsministeren.

I en sikkerhetspolitisk krise eller krig vil forsvar av landet være det overordnede målet. Hensikten med lovforslaget er å gi regjeringen de fullmaktene som kan bli nødvendige i en slik situasjon. Dette innebærer blant annet å iverksette de tiltakene som kreves raskt.

– Lovforslaget gir regjeringen fullmakt til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold, og å pålegge sivil arbeidsplikt i en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Lovforslaget gir også fullmakt til å iverksette forberedende tiltak i fredstid, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

I en sikkerhetspolitisk krise eller krig vil det være stort behov for sivil arbeidskraft for å understøtte forsvaret og opprettholde viktige samfunnsfunksjoner. Lovforslaget er et verktøy for å mobilisere Norges felles ressurser til der det er størst behov. Det handler for eksempel om å sikre matleveranser, strøm og varme, og at viktig infrastruktur fungerer.

– Forsvaret av landet, både med norske militære styrker og allierte styrker som kommer oss til unnsetning, er avhengige av at den sivile delen av totalforsvaret fungerer. Derfor er dette forslaget også viktig for Forsvaret, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

• Prop. 11 L (2024-2025) Endringer i sivilbeskyttelsesloven

Om forslaget og høringen

Forslaget skal gi et oppdatert regelverk som gir større grad av forutsigbarhet og et bedre grunnlag for forberedelser, planlegging og øving. Forslaget gir rammer for regulering av det sivile arbeidslivet i sikkerhetspolitisk krise og krig.

Lovforslaget er en rammeregulering. Videre arbeid med å utrede hvordan vi mer konkret bør forberede oss på bruk av sivil arbeidskraftberedskap i sikkerhetspolitisk krise og krig starter nå. Partene i arbeidslivet og andre relevante aktører skal involveres i dette arbeidet.

Forslaget følger opp anbefalingen fra Forsvarskommisjonen av 2021. Kommisjonen peker på behovet for at myndighetene i krise og krig må ha tilstrekkelige hjemler til å pålegge enkeltpersoner og bedrifter plikt til å yte nødvendig bistand. Slik regulering er også i tråd med anbefalingene fra Totalberedskapskommisjonen i NOU 2023:17 «Nå er det alvor».

Regjeringen mottok mange gode innspill da lovforslaget var på høring. Forslaget er justert på flere områder på bakgrunn av disse innspillene.