Lovforslag om verdipapirisering og grensekryssende betalinger
Nyhet | Dato: 07.02.2025 | Finansdepartementet
Regjeringen har i dag lagt frem en proposisjon med forslag til nye regler om såkalt verdipapirisering og om betalinger på tvers av landegrensene i EØS. Proposisjonen gjelder også samtykke til EØS-komitébeslutninger som innlemmer reglene i EØS-avtalen.
Verdipapirisering
Verdipapirisering innebærer at banker kan konvertere utlån og andre finansielle eiendeler til omsettelige verdipapirer, slik at risikoen i hovedsak overføres fra banken til investorer. I 2021 vedtok Stortinget lovendringer for å innføre det felleseuropeiske regelverket for verdipapirisering, som ble vedtatt i EU i 2017. I påvente av EØS-innlemmelse av regelverket har imidlertid lovreglene ikke vært satt i kraft. Regelverket er ment å bedre kapitaltilgangen for bedrifter og husholdninger, gi bankene mulighet for å redusere sin risiko og avbøte svakheter ved verdipapirisering som ble avdekket i USA under den internasjonale finanskrisen.
I 2021 ble det i EU vedtatt regler også om såkalt syntetisk STS-verdipapirisering og verdipapirisering av misligholdte lån. Syntetisk verdipapirisering innebærer at banken overfører risiko til investorer uten å måtte flytte utlånene ut av sin balanse. En syntetisk verdipapirisering som oppfyller visse krav til enkelhet, transparens og standardisering, kan etter forordningen benytte betegnelsen «STS» i omtalen av verdipapiriseringen. Regjeringen foreslår nå å gjennomføre disse nyere reglene i norsk rett ved endringer i finansforetaksloven. Videre foreslår regjeringen at Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komitéens beslutning av 12. juni 2024 som innlemmer begge settene med EU-regler om verdipapirisering i EØS-avtalen. Det vil legge til rette for at reglene kan settes i kraft i Norge.
Andre lovendringer
Regjeringen foreslår å gjennomføre forordning (EU) 2021/1230 om grensekryssende betalinger i EU/EØS, som blant annet innebærer nye krav til den informasjonen betalingstilbydere må gi om kostnader ved grensekryssende betalinger i norske kroner. Proposisjonen inneholder også forslag om at Stortinget samtykker til godkjenning av EØS-komitéens beslutning.
I tillegg inneholder proposisjonen noen forslag til mindre endringer i finansforetaksloven, blant annet for å tilpasse regelverket til endringer i EUs kapitalkravsdirektiv (CRD5) og for å rette opp inkurier. Proposisjonen inneholder også et forslag til endring i reglene i regnskapsloven om konsolidert bærekraftsrapportering for å sikre at reglene er i samsvar med regnskapsdirektivet. Proposisjonen inneholder også forslag til mindre endringer i regnskapsloven og universitets- og høyskoleloven som er nødvendige som følge av innføringen av nye størrelseskategorier for foretak i regnskapsloven fra 1. november 2024.