Luftfartskonferansen 2023

Takk for invitasjonen og for anledningen til å holde åpningstale ved årets luftfartskonferanse.

Konferansen samler store deler av luftfartsbransjen, og jeg gleder meg til å høre de neste innleggene og til å treffe dere som deltar.

Luftfartskonferansen er en viktig arena, og jeg vil berømme Luftfartstilsynet for å ha planlagt det som virker å bli to svært interessante dager her i Bodø.

Samferdselsdepartementet utarbeidet i fjor en stortingsmelding om nasjonal luftfartsstrategi. Jeg synes det er naturlig å starte med å si litt om denne. Jeg vil også snakke om nye lufthavner, FOT-ruter, droner, grønn luftfart og en nasjonal plan for håndtering av flyulykker.

Luftfartsstrategien

Stortingsmeldingen om nasjonal luftfartsstrategi ble lagt frem for Stortinget 27. januar i år. Strategien omfatter alle de ulike delene av norsk luftfart, med hovedvekt på forhold knyttet til kommersiell flytrafikk. Målet med meldingen har vært å legge frem en strategi for en bærekraftig norsk luftfart.

Geografisk bærekraftig luftfart innebærer at befolkningen og næringslivet i hele landet har tilgang til lufthavner og flyruter. Det betyr også at vi må ha et tilstrekkelig rutetilbud til regionale sentre og hovedstaden - til en overkommelig pris.

De viktigste virkemidlene for å muliggjøre dette er statlig drift av et desentralisert lufthavnnett med mange små lokale lufthavner. Dette gjør Avinor etter min mening på en ypperlig måte. I tillegg handler det om å sørge for offentlig kjøp av flyrutetjenester – de såkalte FOT-rutene – til og fra lokale lufthavner der det er behov.

Klima- og miljømessig bærekraft innebærer at luftfarten må utvikle seg i takt med klimamål. I Hurdalsplattformen har vi påpekt at det er et mål å få ned utslippene ved å stimulere til bruk av de mest miljøvennlige fly- og drivstofftypene.

Sosial bærekraft omhandler lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten. Dette gjelder både norske flyselskaper og utenlandske flyselskapers aktivitet internt i Norge.

I stortingsmeldingen er vi særlig opptatt av sosial bærekraft for flygende personell – det vil si for piloter og kabinpersonale – i det norske innenlandsmarkedet.

Flyselskap som opererer her skal ha ryddige og anstendige arbeidsvilkår. Ingen flyselskap skal oppnå konkurransefordeler gjennom utnyttelse av de som arbeider i luftfarten.

Økonomisk bærekraft betyr at aktørene i sektoren skal ha rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt over tid, uten statlige tilskudd.

Det var høring av strategien i Stortinget 9. mars, og plenumsdebatten i Stortinget om Luftfartsstrategien finner sted 2. mai. Men vi er allerede godt i gang med å følge den opp.

Nye lufthavner

Jeg vil også si litt om planer for nye lufthavner, for det skjer mye flere steder i landet. De neste årene skal vi bruke over 11 milliarder kroner på to nye lufthavner i Nordland, og det pågår også oppgraderinger og utvidelser flere steder i landet. Et eksempel er lufthavnen i Tromsø som jeg besøkte for et par uker siden, der en ny innenriksterminal nettopp har åpnet.

En ny lufthavn ved Mo i Rana vil gjøre det mulig å lette og lande med større fly. Dette vil legge til rette for videre næringsutvikling i regionen, for eksempel innenfor industri, reiseliv og havbruk.

Forberedende arbeider startet i fjor høst. Byggingen av den nye lufthavnen skal begynne til sommeren. Planlagt åpning er i 2027.

I Bodø skal lufthavnen flyttes. Flyttingen vil frigjøre sentrumsnære arealer til videre byutvikling. Dette vil bety et stort løft for Bodø kommune og Nordland. Avinor lyste ut første delen av byggekontrakten i januar i år, og planlagt åpning er i 2029.

 

FOT-ruter

Bransjen som er samlet her i dag er avgjørende for å sikre befolkningen i hele landet tilgang til effektive reiser. Dette gjelder helsetjenester, utdanning, offentlige tjenester, effektive arbeidsreiser, privatreiser, muligheter for utvikling av reiselivsnæringen, og frakt av post og tidskritiske varer. Dette gjelder ikke minst i distriktene.

Med dette som bakgrunn varslet vi i mars en betydelig styrking av rutetilbudet på FOT-rutene.
Satsingen inkluderer blant annet:

• Maksimal billettpris, full fleksibel én vei, halveres på alle FOT-ruter
• Vi øker kravene til setekapasitet på ruter der etterspørselseffekten forventes å være størst
• Vi stiller krav om nattparkerte fly ved Røros lufthavn
• Vi tar inn igjen flyruten Stord–Oslo

Droner

Det blir stadig mer aktuelt å snakke om droner, og jeg er glad for at dette er tema på senere innlegg her på konferansen.
I Norge er vi langt fremme når det gjelder bruk og utvikling av doner. Svært mange privatpersoner eier små droner, og den kommersielle dronenæringen forventes å ha en omsetning på nær 6 milliarder kroner i 2030. Og til tross for at det norske markedet er lite i global sammenheng, er Norge det sjette største markedet i Europa, og nest størst i verden utfra omsetning per innbygger.

En viktig årsak til at Norge er såpass godt posisjonert, er forholdet mellom Luftfartstilsynet, bransjen og Avinor. Jeg oppfatter at det er høy grad av tillit, og god vilje til samarbeid mellom aktørene.
Jeg vil også berømme Avinor for deres satsing på droneområdet, blant annet gjennom å ha etablert et eget droneprogram, og sammen med sine partnere utviklet prisvinnende systemer for integrering av droner i luftrommet.

Jeg vil også skryte av Luftfartstilsynet, som har intensivert sitt arbeid med å gjøre droneregler kjent for et bredt publikum.

 

Grønn luftfart

For at luftfarten skal kunne defineres som klima- og miljømessig bærekraftig, er det avgjørende at den utvikler seg i takt med og er forenelig med nasjonale og internasjonale klimamål. På kort sikt er det CO2-avgiften og deltagelse i EUs kvotesystem ETS som er de viktigste virkemidlene for utslippsreduksjoner. Samtidig er det verdt å minne om at i Norge stod flytrafikken i både 2020 og 2021 for kun 1,8 prosent av samlede nasjonale utslipp. Utslippene fra FOT-rutene utgjør omkring 0,1 prosent av Norges utslipp.

Vi er utålmodige, og vi vil gjerne stimulere til innfasing av bærekraftig flydrivstoff og utvikling av lav- og nullutslippsteknologi. Vi ønsker å være tidlig ute med å stille krav når teknologien tillater det, og vi ser nå også på en mulig testrute på en kortere strekning i Norge.

Sikkerhet

Jeg vil avslutningsvis si litt om sikkerhet og planverk i luftfarten.
Å reise med fly er noe av det tryggeste man kan gjøre. Fly-organisasjonen IATA la nylig frem tall for 2022, som viste at det var fem ulykker med fly som medførte dødsfall i fjor. Samme år ble det gjennomført 32,2 millioner flyvninger, så sjansen for å oppleve en flyulykke er særdeles liten.

Jeg er glad for at norsk luftfart har en utmerket sikkerhetskultur, og at det er lenge siden vi har opplevd en flyulykke med norske flyselskap. Jeg vil oppfordre alle her i dag til å fortsette dette arbeidet, og til aldri å glemme at det aller viktigste er å få flypassasjerene trygt frem.

Vi må likevel ikke «hvile på laurbærene» eller tenke at det ikke kan skje en større flyulykke på norsk jord. Derfor er Samferdselsdepartementet nå i gang med å utvikle en Nasjonal plan for håndtering av flyulykker i Norge. Planen vil beskrive lover og regler, og den vil også omhandle hvordan nødetater, flyselskap, Avinor, Luftfartstilsynet, Havarikommisjonen, kommuner og departementer skal samhandle etter en flyulykke. For utfordringene vil være mange, både med tanke på livredning, mediehåndtering, ofre og pårørende fra mange land, og oppfølging i etterkant.

Dette kan dere høre mer om senere i dag, for to medarbeidere i departementet – Morten Foss og Kjell Brataas – skal presentere bakgrunnen for planarbeidet og gi en grundig gjennomgang av pårørendehåndtering på en workshop i ettermiddag.
Som dere forstår, er jeg opptatt av og positiv til norsk luftfart. Vi har mye å være stolte over, og jeg er sikker på at når vi samarbeider godt – og treffer hverandre på seminarer som dette – kan vi gjøre bransjen både bedre og grønnere.

Jeg ønsker dere lykke til med to spennende dager på Luftfartskonferansen.