Lys til ettertanke 2025

Foto: Kristin Bentdal Larsen / Samferdselsdepartementet

Kjære alle sammen,

Tusen takk for at jeg får være sammen med dere i dag og minnes de som har mistet livet i trafikken.

Det er både fint og trist å være her.

2024 var året der pilene begynte å peke i riktig retning. Dessverre ble årets siste dager preget av flere tragiske ulykker, blant annet bussulykken i Hadsel i Nordland. Ulykkene har gjort sterkt inntrykk på meg, og tankene mine går til alle involverte, berørte og etterlatte.

Ulykken i Hadsel viser hvor viktig det er at vi bryr oss om og tar vare på andre – både de som står oss nært, men også helt ukjente mennesker. Jeg vil gjerne benytte muligheten til å løfte frem privatpersonene, så vel som politiet, hjelpemannskapene og helsepersonell. De la ned en enorm innsats for å redde liv og helse i en svært krevende situasjon.

På tross av den tragiske avslutningen på året, har vi nådd en milepæl etter to mørke år for trafikksikkerheten. Hvis vi ser bort fra korona-årene har det ikke vært så få som har blitt drept på norske veier siden 1947.

Det er selvfølgelig fint at utviklingen går i riktig retning, men det er fortsatt langt igjen til vi når målet om null drepte og hardt skadde. Og det er heller ingen trøst for dem som har mistet noen.

For når noen dør i trafikken, er de ikke bare tall i en statistikk. De er ekte mennesker med familie, kjærester, venner, kollegaer og klassekamerater.

Det mangler noen rundt middagsbordet. Nabopulten eller nabokontoret står tomt, og det er en fotballtrener som mangler på sidelinjen.

Det er naturlig å kjenne litt ekstra på savnet de store dagene, men vi må ikke glemme hverdagene. Savnet kan dukke opp når som helst, og hvor som helst.

Da er det viktig at fellesskapet er der, støtter og stiller opp. Det vet jeg at mange av dere som er her i dag gjør. Dere har funnet et fellesskap og hjelper hverandre gjennom de tunge dagene. Det er fint.

Det er viktig å hjelpe hverandre. Og det er viktig å faktisk ta imot hjelpen og omsorgen fra både nære og kjære, og bekjente.

Vi kan aldri få tilbake de vi har mistet, men vi kan minnes dem.

Trafikksikkerhet er det desidert viktigste jeg jobber med som samferdselsminister. Nullvisjonen om at ingen skal omkomme eller bli hardt skadd i trafikken ligger fast, og den er en rettesnor i absolutt alt vi gjør i transportsektoren.

Hverdagen vår formes av transport: Når vi skal på jobb, i barnehagen, på skolen eller på fritidsaktiviteter.

Folk skal være trygge på at de kommer seg frem dit de skal, når de ønsker det.

Det er selvfølgelig viktig med gode og effektive reiseveier slik at folk kan reise dit de vil eller må.

Men det betyr ingenting om ikke folk kommer seg trygt fram. Det er det desidert viktigste.

Det er en brutal virkelighet at mennesker omkommer på norske veier – på vei fra ett sted til et annet. Det skjer brått og uventet, og det føles meningsløst.

I 2024 omkom 90 personer i trafikken i Norge. To av disse mistet livet på veiene her i Vestfold.

Selv om utviklingen ser ut til å være positiv, er det altfor mange. Det er fortsatt over 600 mennesker som hvert år blir hardt skadd eller drept i trafikken.

Vi minnes dem i dag. Men vi skal også minnes dem som har mistet livet på norske veier tidligere år.

Jeg setter stor pris på at jeg får lov til å være her sammen med dere i kveld.

Helt til slutt er det noen som fortjener en ekstra takk.

Dere fra politiet og brann- og redningstjenester, og dere som er ambulanse- og helsepersonell. Hver eneste dag går dere på jobb uten å vite hva som møter dere. Tusen takk.

Dere opplever mer enn de fleste, men profesjonaliteten og innsatsen deres er uvurderlig.

Jeg må også få takke arrangørene av «Lys til ettertanke». Det er et fint og verdig arrangement som gjør sterkt inntrykk på meg hver gang jeg er her.

Takk for at dere viderefører dette arrangementet.

Og takk til dere som deler de sterke opplevelsene deres. Bak enhver dødsulykke har vi ikke bare et fratatt uerstattelig liv, men en manglende brikke i så mange andres puslespill.

Jeg vet at det er vanskelig, men dere er med på å minne oss om hva dette egentlig handler om – det er ikke tall og statistikk.

Som trafikant, og som medtrafikant, må vi gjøre det vi kan for at den neste kjøreturen blir trygg. Det har vi alle sammen et ansvar for.

Ta vare på hverandre, og kjør forsiktig!