Mæland tok imot utredning om partnerdrap

Regjeringen oppnevnte Partnerdrapsutvalget ved kongelig resolusjon 12. okto­ber 2018. Utvalget fikk i oppgave å gjennomgå saker om drap der gjerningsper­sonen er daværende eller tidligere partner, og å gi anbefalinger som kan bidra til å forebygge slike drap i fremtiden.  

 – Jeg vil takke Partnerdrapsutvalget og sekretariatet for deres viktige arbeid. Vi vil bruke denne kunnskapen for å styrke innsatsen mot partnerdrap. Jeg skal nå sette meg grundig inn i utredningen, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (h).

Pressemelding fra Partnerdrapsutvalget

Utvalget overleverer i dag sin utredning om partnerdrap - NOU 2020: 17 Varslede drap?. Utvalget har gjennomgått straffesaksdokumentene i 19 partnerdrapssaker begått i Norge i perioden 2014-2017 hvor offer og gjerningsperson var i kontakt med politi og annet hjelpeapparat før drapet.

Gjennomgangen av sakene viste at de fleste partnerdrapene skjedde etter ett eller flere forvarsler. Det var partnervold før drapet i alle de 19 sakene, og alle ofrene og gjerningspersonene hadde én eller flere levekårsutfordringer. Politi og annet hjelpeapparat har en rekke tiltak tilgjengelig som kunne redusert risiko for alvorlig partnervold og partnerdrap. Til tross for at partnervold og annen vold i nære relasjoner var et tema i kontakten med politiet og hjelpeapparatet i 15 saker, ble det likevel ikke iverksatt forebyggende tiltak tidsnok.

Utvalget fant flere gjennomgående utfordringer i politi og annet hjelpeapparat sin håndtering av sakene. Politiet og hjelpeapparatet manglet kunnskap og kompetanse på vold i nære relasjoner og andre faktorer som kan bidra til forhøyet risiko for partnerdrap. Utvalget registrerte også flere utfordringer ved kommunikasjonen mellom hjelpeapparat og bruker som bidro til at vold ikke ble avdekket, og at risikoen for ytterligere vold ikke ble vurdert eller håndtert.

Forebygging av partnervold og partnerdrap krever at tilgjengelige virkemidler og tiltak tas i bruk gjennom aktive handlinger fra politiet og hjelpeapparatet. Saksgjennomgangen viste flere eksempler på en passiv holdning hos hjelpeapparatet i håndteringen av sakene. Utvalget fant ingen opplysninger om at det ble gjennomført strukturerte risikovurderinger. Det var få eksempler på at politiet og hjelpeapparatet utvekslet informasjon og samarbeidet om sakene. I de få sakene hvor det ble iverksatt tiltak, var det mindre inngripende beskyttelsestiltak som ble tatt i bruk. Utvalget registrerte også alvorlige brudd på rettslige bindende regler, retningslinjer og anbefalinger for å håndtering av saker om vold i nære relasjoner, særlig i politiet.

På bakgrunn av gjennomgangen av partnerdrapssaker, utvalgets egne erfaringer og andre kunnskapskilder, anbefaler utvalget 70 tiltak for å realisere potensialet som politiet og hjelpeapparatet har for å forebygge partnerdrap. En rekke av tiltakene handler om å sikre at politi og hjelpeapparat benytter eksisterende forebyggende virkemidler. Utvalget anbefaler også nye virkemidler. Ett av disse er at regjeringen oppretter en nasjonal permanent partnerdrapskommisjon. Det er viktig å fortsette arbeidet med å lære av feil og videreutvikle arbeidet med å forebygge alvorlig partnervold og partnerdrap. 

Videre mener utvalget det er viktig at ledelsen i politiet og hjelpeapparatet tar et større ansvar for å forebygge partnervold og partnerdrap, og foreslår tiltak for å tydeliggjøre dette ansvaret. Utvalget foreslår også tiltak for styrke politiets og hjelpeapparatets kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner. I tillegg anbefaler utvalget at regjeringen etablerer et eget forskningsprogram om vold i nære relasjoner i regi av Norges forskningsråd, at alle kommuner får plikt til å ha handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og at politiet blir ilagt en plikt til å bruke risikovurderingsverktøyet SARA i alle anmeldte partnervoldssaker. 

For et sammendrag av utvalgets utredning med oversikt over anbefalinger til tiltak, se nærmere NOU 2020: 17 Varslede drap? kapittel 2.