Ber forsvarssjefen om nytt fagmilitært råd

Forsvarssjefens fagmilitære råd er et sentralt innspill til langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen tar sikte på å fremme i 2024. Regjeringen ber forsvarssjefen om å vurdere hvilke grep som kan gjøres for å få mest mulig operativ evne. Forsvarssjefen skal se både på Forsvarets egenevne, og på samvirket med allierte og totalforsvaret. Rådet skal foreligge innen 31. mai 2023.

- Vi må være forberedt på at Russlands konfrontasjon med Vesten blir langvarig. Krigen har skjerpet skillet mellom et verdenssamfunn som er bygd på respekt for felles spilleregler og en verden der makt rår. Økt kontakt mellom Russland og Kina forsterker denne utviklingen. Krigen i Ukraina har vist betydningen av vestlig samhold, og det vil ikke bli mindre viktig i årene framover, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). 

Regjeringen ber forsvarssjefen om konkrete anbefalinger innenfor følgende områder:

• Styrke egen forsvarsevne med særlig vekt på nordområdene
• Styrke samvirke med allierte og NATO
• Utvikle personell- og kompetanseområdet
• Motstå sammensatte trusler og bidra til å redusere samfunnets sårbarhet
• Styrke totalforsvaret og motstandsdyktigheten i samfunnet
• Øke evnen til å ta i bruk ny teknologi som kan styrke forsvarsevnen og effektivisere og modernisere Forsvaret

- Nå skal jeg gå grundig gjennom mandatet. Siden det forrige fagmilitære rådet, har de sikkerhetspolitiske omgivelsene endret seg betydelig. Mitt fagmilitære råd skal omhandle Forsvarets fremtidige innretning og en viktig forutsetning er at Forsvaret må være fleksibelt og i stand til å tilpasse seg skiftende forutsetninger. En av de viktige målsetningene med rådet er å legge frem anbefalinger som sikrer et fremtidsrettet, alliansetilpasset og modernisert forsvar som raskt og fleksibelt kan bruke ny teknologi, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

- Når jeg nå ber forsvarssjefen om å utarbeide et nytt fagmilitært råd, har jeg bedt om innspill til hvordan vi ytterligere kan styrke forsvarsevnen. Forsvarsjefen skal gi råd om skalerbare tiltak og omprioriteringer i sine anbefalinger, sier Gram.
I tillegg skal forsvarssjefen peke på tiltak for å realisere vedtatte effektiviseringsplaner og komme med forslag til ytterligere effektivisering.

Forsvarssjefen skal bygge sine råd på en bærekraftig utvikling som tar hensyn til klima og miljø.
- Forsvarssektoren må i økende grad forberede seg på at trusselbildet og operativ virksomhet vil påvirkes av klimaendringer og nødvendige miljøhensyn, sier Gram.

Regjeringen har også satt ned en Forsvarskommisjon og en Totalberedskapskommisjon som vil gi viktige innspill til langtidsplanen.

Utfordringer med gjeldende plan

Den forrige regjeringen la frem gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren for Stortinget i 2020.  

- Vi ser nå at det er store utfordringer med å gjennomføre den planen som er vedtatt. Det skyldes til dels svakheter i planen, men også grunnleggende styringsutfordringer i forsvarssektoren. Om vi ikke klarer å gripe fatt i disse, vil det gå ut over forsvarsevnen. Jeg har derfor blant annet igangsatt en styringsreform for å klargjøre rolle- og ansvarsforhold mellom etatene og mellom departementet og Forsvaret, sier Gram.

Gjeldende langtidsplan har ikke tatt høyde for den forverrede sikkerhetssituasjonen som følge av krigen i Ukrainia. Regjeringen har derfor styrket Forsvaret med en tilleggsbevilgning på 3 milliarder i år, og vil fortsatt styrke Forsvaret fremover.  

- Vi må se vårt eget forsvar i lys av den krigen som akkurat nå utspiller seg i Ukraina, men vi må også se fremover. Det vi har må fungere nå samtidig som vi skal legge grunnlaget for det Forsvaret vi vil ha om 10 til 20 år, sier forsvarsministeren.

Les mandatet her:

Mandat FMR.pdf

Temaside for langtingsplanlegging:

Langtidsplanlegging i forsvarssektoren - regjeringen.no