Mandatet for mulighetsstudie om tilknytningsformer
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Nyhet | Dato: 13.07.2018
Mandatet for arbeidet med en mulighetsstudie om ulike tilknytningsformer for universiteter og høyskoler er nå klart.
– Universitets- og høyskolesektoren er avgjørende for å utvikle kunnskap vi trenger for å møte utfordringer og muligheter i årene som kommer. For å sikre at vi har universiteter og høyskoler som er best mulig rustet til å møte samfunnets forventninger og behov, med den uavhengighet, fleksibilitet og handlingsevne det vil kreve, ønsker vi å gjennomføre en mulighetsstudie, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Statlige universiteter og høyskoler har vide faglige og organisatoriske fullmakter. Samtidig er de forvaltningsorganer direkte underlagt departementet. Studien skal derfor beskrive og vurdere erfaringene med dagens system, og se på alternative modeller for organiseringen av sektoren.
Bred utredning
Mulighetsstudien er oppfølging fra regjeringeserklæringen. Det er en interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Kunnskapsdepartementet som skal gjennomføre studien. Studien skal være ferdig innen 1. januar 2019.
– Jeg mener at debatten i media knyttet til mulighetsstudien i altfor stor grad har dreid seg om ordet foretaksmodell. I regjeringserklæringen blir det trukket frem som et eksempel på mulige tilknytningsformer som skulle vurderes. Mandatet er mer åpent. Det er for å understreke at vi ønsker en bredest mulig utredning av hvordan statlige høyskoler og universiteter best kan organiseres. Jeg mener fortsatt at det er naturlig at foretaksmodellen blir vurdert i en slik bred gjennomgang, men det gir et signal om at det ikke er det eneste og nødvendigvis viktigste i dette arbeidet, sier Nybø.
Akademisk frihet og gratisprinsippet legges til grunn
Mulighetsstudien skal legge prinsippet om akademisk frihet til grunn. I vurderingen av de ulike alternativene skal det legges vekt på konsekvensene for målet om effektiv utnyttelse av ressursene, økonomistyring og kontroll, behovet for nasjonal samordning, dimensjonering og ressursutnyttelse mellom universiteter og høyskoler. Gratisprinsippet for høyere utdanning skal legges til grunn, slik det er lovfestet i dag.
– Det er ikke vanlig å legge frem et mandat for en intern arbeidsgruppe i departementene, men her mener jeg det er viktig å være så åpen som mulig slik at det ikke oppstår misforståelser om hva oppdraget er. Derfor skal arbeidsgruppen også sørge for en åpen prosess og god dialog med UH-sektoren og andre relevante aktører som instituttsektoren og helsesektoren gjennom innspillsmøter, sier Nybø.