Månedens eksempel - Gjemnes kommune

En av kommunene som gikk ut av ROBEK i 2015 var Gjemnes kommune i Møre og Romsdal. Gjemnes fikk, som mange andre kommuner, et dårlig resultat i 2008. Kommunen hadde et driftsunderskudd på 12,2 mill. kroner. Kommunen fikk også underskudd på 10,5 mill. kroner i 2010 og 7,3 mill. kroner i 2011. Merforbruket skyldtes blant annet høye kostnader til barnevern og ressurskrevende brukere. Kommunen har også hatt høyere kostnader en gjennomsnittet for Møre og Romsdal til skole, barnehage og helse og omsorg. De ble meldt inn i ROBEK i 2010 etter at de ikke fulgte vedtatt plan for inndekning av merforbruk (kriterium d). I 2011 ble de også registrert på kriterium c siden de vedtok å bruke mer enn to år på inndekning av tidligere års merforbruk.

Selv med omstilling og kutt i driften trengte Gjemnes lenger tid til å dekke inn merforbruket enn det som er lov etter kommuneloven § 48 nr. 4 (fire år). I 2012 søkte kommunen om forlenget inndekningstid for alle de tre merforbrukene sine, og hadde et mål om å være ute av ROBEK når regnskapet for 2016 var klart. I 2013 fikk Gjemnes innvilget forlenget inndekningstid fra fire til fem år på merforbruket fra 2008, mens både Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Kommunal- og moderniseringsdepartementet mente at merforbrukene fra 2010 og 2011 skulle dekkes over fire år. Det akkumulerte merforbruket skulle ifølge planen være inndekket i løpet av 2015. Kommunen hadde dermed en plan om å bli utmeldt sommeren 2016 når regnskapet for 2015 var klart.

Kommunen arbeidet godt med omstilling og kutt de neste årene. I 2015 viste det seg at kommunen hadde klart å dekke inn merforbruket allerede ved regnskapsavslutningen i 2014. De ble dermed utmeldt to år før de selv hadde trodd og ett år tidligere enn Fylkesmannen og departementet hadde godkjent!

Departementet håper og tror at Gjemnes fortsetter det gode arbeidet og holder økonomien i balanse i årene fremover.