Matvaresikkerhet i EU

• På grunn av økte kostnader i produksjonen av jordbruksvarer, har EU vedtatt en krisepakke for bøndene på 500 millioner Euro. Kommisjonen mener at de bønder som driver mest bærekraftig og er hardest rammet av den økonomiske krisen skal prioriteres. 
• Det aksepteres et mer fleksibelt regelverk for statsstøtte i medlemslandene.
• Proteinvekster kan, som en unntaksordning for 2022, dyrkes på arealer som i strategien for biodiversitet og strategien fra jord til bord er bestemt brukt til lite intensiv jordbruksproduksjon (opptil 10 prosent av EUs jordbruksareal). For dette arealet vil bøndene få full grønn støtte.

Krigen i Ukraina har medført ytterligere destabilisering av matvaremarkedet globalt og i EU. Kostnadene for råvarer som gjødsel, energi og förvarer har økt kraftig. Det samme har skjedd med prisene for mange jordbruksprodukter. Matvareprisene har også økt. I EU har matvareprisene pr februar 2022 økt med 5,6 prosent sammenlignet med februar 2021. På grunn av svært mange økte kostnader i jordbruket i EU har Kommisjonen i dag vedtatt en krisepakke for bøndene på 500 millioner Euro. Det rapporterer Magnar Sundfør, som er landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel.

Matvaresikkerhet i EU

EU er en stor produsent av jordbruksprodukter. De har totalt 160 millioner hektar jordbruksareal og er totalt godt forsynt med matvarer. EU er verdens største eksportør av jordbruksvarer, og eksporten har økt mer enn importen de siste årene. Overskuddet i handelen med jordbruksprodukter var på 43 milliarder Euro i 2020. Kommisjonen mener derfor at det i dag ikke er en matvarekrise i EU. De største problemene med økte jordbrukspriser vil bli i de land som har betydelig import av jordbruksvarer som Afrika og deler av Asia. 

EU er en nettoeksportør av hvete og bygg, og dekker hovedsakelig eget behov for mais,  sukker, meieriprodukter, kjøtt (unntatt sau og geit) frukt og grønnsaker.

For noen produkter som tropisk frukt og fôrvarer er likevel EU en nettoimportør. 22 prosent av EUs proteinråvarer for husdyr produseres i land utenfor EU. Spesielt er det et stort underskudd av soya.

Kommisjonen mener at dagens priser for energi, jordbruksprodukter, gjødsel, metall og mineraler langt på vei er på samme nivå som i 2008. Dette vises i grafen nedenfor som viser prisutviklingen i reelle priser fra 1960 til 2021.

På tross av de høye prisene mener Kommisjonens at verden i dag er i en bedre situasjon enn i 2008, fordi lageret av viktige jordbruksprodukter er høyere.

I EUs jordbruksproduksjon for ikke – grasvekster er 22 prosent av kostnadene knyttet til gjødsel. Naturgass står igjen for 80 – 90 prosent av kostnadene for produksjon av nitrogengjødsel. Kostnadene for naturgass har derfor en sterk innvirkning på kostnadene i jordbruksproduksjonen. EU importerer mye naturgass til sin gjødselproduksjon, men 90 prosent av gjødselen til EUs bønder produseres i EU.

Generelt er det gode priser for mange jordbruksvarer i EU. Dette har gjort at mange bønder har klart å dekke sine økte kostnader. I november 2021 var melkeprisen i EU på 0,40 Euro pr kg. Dette er en historisk høy pris. Til sammenligning var prisen i august 2020 på 0,33 Euro pr kg. Prisen for skummetmelkpulver var i januar 2022 over 50 prosent høyere enn året før. Prisen for smør var i samme periode 67 prosent høyere.

Prisene for storfekjøtt er også gode, og er nå om lag 20 prosent høyere enn året før. Prisene for kylling var på 2,18 Euro pr kg i januar 2022. Dette er 17,6 prosent høyere enn året før, og betydelig høyere enn gjennomsnittlige priser i perioden 2016 – 2021. Prisen for hvete har også økt kraftig. Den sektoren med dårligst prisutvikling er svinekjøtt, der prisene er svært lave.

Prisøkningen for jordbruksvarer har medført økninger i matvareprisene. Siden sommeren 2021 har prisene økt med 5,6 prosent i EU, varierende fra 15,3 prosent i Litauen til 2,5 prosent i Frankrike. Dette vises i figuren nedenfor.

Selv om prisene for mange jordbruksprodukter har økt kraftig det siste året vil de økte kostnadene for gjødsel, energi og fôrråvarer medføre at inntektene i EU vil bli redusert i 2021 og 2022. Dette vil skje fra et allerede lavt nivå sammenlignet med andre grupper i samfunnet.

EUs krisepakke for bøndene

EU – Kommisjonen har vedtatt en krisepakke på 500 millioner Euro  og skal brukes overfor de produsenter som er mest berørt av krigen i Ukraina. De viktigste tiltakene er følgende:

1. Tillate at medlemslandene utbetaler ekstra direkte støtte til bøndene i høst for å unngå at bønder får betalingsproblemer. Kommisjonen mener at de bønder som driver mest bærekraftig og er hardest rammet av den økonomiske krisen skal prioriteres.
2. Akseptere et mer fleksibelt regelverk for statsstøtte i medlemslandene.
3. Det aksepteres at det dyrkes proteinvekster, som en unntaksordning for 2022, på arealer som i strategien for biodiversitet og strategien fra jord til bord er bestemt brukt til lite intensiv jordbruksproduksjon (opptil 10 prosent av EUs jordbruksareal). For dette arealet vil bøndene få full grønn støtte.
4. På grunn av en vanskelig markedssituasjon for svinekjøtt aksepteres det støtte til privat lagring av svinekjøtt. Håpet er at dette tiltaket skal medføre økte priser til produsent.
5. Akseptere et mer fleksibelt regelverk knyttet til import av husdyrfôr. Dette skal redusere presset på fôrmarkedet i EU.

Den direkte støtten som nevnt i punkt 1 vil bli fordelt til hvert enkelt medlemsland i EU. For eksempel vil Danmark få et støttebeløp fra EUs krisefond på 10,3 millioner Euro, Sverige 9,1 millioner Euro, Tyskland 60,0 millioner Euro og Frankrike 89,3 millioner Euro. Medlemslandene vil unntaksvis kunne gi en ytterligere nasjonal støtte på 200 prosent av nevnte beløp. Medlemslandene må også innen 30. juni notifisere til Kommisjonen hvilke tiltak de vil iverksette, konsekvenser av støtten og grunnlaget for å gi støtte.

Angående punkt 3 om dyrking av proteinvekster mener Kommisjonen at målsettingene i strategien fra jord til bord om å redusere bruk av gjødsel med 20 prosent og øke produksjonen av økologisk jordbruksareal til 25 prosent vil favorisere dyrkingen av proteinvekster fordi disse vekstene gir naturlig næring til jorda.

Det foreslås videre at medlemslandene i sine strategiske planer knyttet til ny landbrukspolitikk prioriterer investeringsstøtte som gjør at EU og bøndene blir mindre avhengig av gass og oljebasert drivstoff, pesticider og gjødsel.  Det foreslås derfor at det investeres i produksjon av biogass, presisjonsjordbruk, karbon – landbruk, og agro-økologiske dyrkingsmetoder som medfører mindre avhengighet av kjemiske innsatsfaktorer. Etter Kommisjonens mening vil dette sikre en bedre matsikkerhet, rapporterer landbruksråd Magnar Sundfør.