Medfinansieringsplikt for strømmetjenester på høring
Pressemelding | Nr: 56/22 | Dato: 16.09.2022 | Kultur- og likestillingsdepartementet
– Vi vil at de store strømmetjenestene skal bidra til å skape flere norske filmer og serier. Det er viktig for å ta vare på det kulturelle mangfoldet og norsk språk, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
– De raske endringene i folks medievaner og den økte globaliseringen av markedet legger press på norske produksjoner. Det er vanskelig for mange å få en stabil og forutsigbar finansiering. Vi mener derfor det er nødvendig med virkemidler som sikrer finansiering av norske filmer og serier, og foreslår en medfinansieringsplikt for strømmetjenester, sier Trettebergstuen.
Regjeringa foreslå at audiovisuelle bestillingstjenester - såkalte strømmetjenester – enten må investere direkte i norske filmer og serier, eller bidra til finansiering av slike produksjoner gjennom økonomiske bidrag til Filmfondet, dersom deres direkte investeringer ikke overstiger gitte nivåer.
– Hvis aktørene ikke investerer tilstrekkelig i norskspråklige produksjoner, vil de måtte betale et bidrag til Filmfondet på inntil 5 prosent av omsetningen. Bidragsplikten reduseres prosentvis jo høyere investeringer aktørene har, og bortfaller helt ved investeringer over 100 millioner kroner. Inntektene fra bidraget til Filmfondet vil gå til norskspråklig spillefilm, dokumentarfilm, dramaserier og dokumentarserier, fortsetter Trettebergstuen.
Omfatter også EØS-baserte aktører
Medfinansieringsplikten skal omfatte norske aktører, men også aktører basert i EØS-området, dersom de retter sitt tilbud mot et norsk publikum. Det foreslås unntak for tjenester med lav omsetning eller begrenset publikum, for NRKs tjenester, og for tjenester som ikke tilbyr spillefilm, dokumentarfilm, dramaserier og dokumentarserier.
Som et mulig alternativ til den kombinerte investerings- og bidragsplikten, legger regjeringa også fram et forslag om en ren investeringsplikt, det vil si at tilbyderne må investere et beløp som tilsvarer 5 prosent av omsetningen i Norge i norskspråklige audiovisuelle produksjoner.
Vi ber nå om innspill og merknader til høringsforslaget før et lovforslag skal fremmes for Stortinget en gang i 2023.
Høringsnotatet inneholder i tillegg til medfinansiering også forslag til regulering av videodelingsplattformer, økte krav til universell utforming av bildeprogrammer, krav til fremme av europeisk programinnhold i audiovisuelle bestillingstjenester, og regler om reklame, sponsing og produktplassering.
Høringsfristen er satt til 16. desember.