Mehl i Luxemburg: Ber EU ta trusselen fra sikkerhetstruende innvandring på større alvor
Pressemelding | Nr: 62 – 2024 | Dato: 14.06.2024 | Justis- og beredskapsdepartementet
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener EU må ta trusselen fra styrt innvandring fra stater eller andre trusselaktører på større alvor. I et felles brev med sju andre ministre fra Norden og Baltikum ber Mehl en ny EU-kommisjon om å legge frem lovgivning som gjør land i Europa bedre i stand til å forhindre og stoppe instrumentalisering av migranter.
– Nasjonalstatene skal ha mulighet til å stoppe en styrt migrasjonsbølge. Nasjonal sikkerhet må komme først, sier Mehl.
Mehl tok opp saken under et justis- og innenriksministermøte i Luxemburg torsdag 13. juni. Flere land, deriblant Norge og Finland, uttrykte sterk bekymring for trusselen fra migrasjon som et middel for å skape offentlig uro fra stater eller andre trusselaktører.
– Selv om Norge ikke er medlem i EU, er vi en viktig del av Schengen-samarbeidet. Norge er tjent med at Schengen-land kan sette i verk tiltak for å sikre Europas grenser. Det må være et nasjonalt handlingsrom knyttet til sikkerhet på grensene for å kunne forebygge og stoppe truende aktivitet. Samtidig er de menneskerettslige spørsmålene krevende. Vi er nødt til å overholde våre folkerettslige forpliktelser, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Senest i vinter ble Finland utsatt for en migrasjonsbølge som de vurderer at Russland står bak. Finske myndigheter besluttet å stenge alle grenseoverganger av hensyn til nasjonal sikkerhet. Kommisjonspresidenten støttet Finland i deres tiltak.
– Selv om vi opplever en normal situasjon ved vår egen grense, har regjeringen allerede varslet at Norge kommer til å stenge grensen mot Russland på kort varsel hvis det blir nødvendig, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
De åtte landene som står bak brevet til EU-kommisjonen mener dagens regler ikke gir EUs medlemsland mulighet til å effektivt forebygge og slå ned på denne typen innblanding i suverenitet og nasjonal sikkerhet. Dette er Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Litauen, Latvia og Polen.
– Hvis en stat eller annen trusselaktør bevisst sender flere tusen flyktninger mot grensene til Norge eller et annet land, er det et angrep på vår suverenitet og stabilitet. Da handler det ikke om migrasjon eller om retten til asyl, men om nasjonal sikkerhet. Dette oppfordrer jeg også EU til å utvikle et bedre rammeverk for, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
– Vi kan oppleve at stater eller andre trusselaktører angriper oss på ulike måter som ikke handler om krig eller vold. Dataangrep, sabotasje eller valgpåvirkning er eksempler. De kan også angripe oss med styrt innvandring med asylsøkere for å destabilisere Norge eller Europa. Styrt migrasjon er en reell trussel mot mange land, sier Mehl.
Mehl viser til at EU-landene nylig har blitt enige om nye rammer for det europeiske asylsystemet, også kalt for asyl- og migrasjonspakten. Gjennom vår tilknytningsavtale til Schengen vil flere av disse rettsaktene være bindende for Norge.
– Det er positivt med enighet i Europa om tiltak for å styrke grensekontrollen generelt og gjøre asylsystemet mer effektivt. Krise- og force majeure-forordningen er et skritt i riktig retning, men når det gjelder styrt innvandring som trussel mot nasjonal sikkerhet må mer effektive tiltak komme på bordet. At vi klarer å forebygge og stoppe slike angrep er viktig for stabiliteten i Europa. Nasjonal sikkerhet og beredskap mot våre yttergrenser er både Norge og EU tjent med, sier Mehl.