Mehl sender forslag til lov om ny Partnerdrapskommisjon på høring

Regjeringen skal etablere en permanent partnerdrapskommisjon i 2024. Partnerdrapskommisjonen skal undersøke drap begått av daværende eller tidligere partner/kjæreste. For å sikre at kommisjonen kan gå grundig inn i sakene sender Justis- og beredskapsdepartementet i dag på høring en ny lov om å gi Partnerdrapskommisjonen tilgang til taushetsbelagt informasjon.

– Året har vært preget av flere rystende drapssaker. En partnerdrapskommisjon skal være permanent, slik som for eksempel Havarikommisjonen, og kunne gå inn i alle partnerdrapssaker. Vi må vite mer om hvorfor dette skjer for å kunne forebygge at liv går tapt. Derfor sender regjeringen nå en ny lov om Partnerdrapskommisjonen på høring, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

I 2023 ble det registrert 17 partnerdrap. Så langt i 2024 er det allerede begått flere drap som etterforskes som partnerdrap.

I høringsforslaget foreslår departementet blant annet at politiet skal ha en plikt til å utlevere informasjon til kommisjonen, mens andre skal har rett til å gi opplysninger – og får da unntak fra taushetsplikten. For å kunne foreta nødvendig analyser av sakene er det helt vesentlig at kommisjonen får informasjon fra involverte personer og offentlige og private instanser.

– Er det noe vi som myndigheter kunne gjort annerledes for å forhindre drapene? Hva kan vi lære? Dette er viktige spørsmål som kommisjonen vil stille i hver sak og da må medlemmene få tilgang til informasjonen de trenger. Dette griper inn i personvernet, og må derfor reguleres i en egen lov, sier Mehl.

Partnerdrapskommisjonen kan ikke starte undersøkelser før straffesaken er ferdig og skal verken ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld.

–  Vi skal bli bedre på å forebygge vold i nære relasjoner, avdekke flere saker, beskytte og ivareta utsatte på en helhetlig og mer omsorgsfull måte. Derfor kom regjeringen med en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som nylig fikk tilslutning i Stortinget. I årets statsbudsjett er det satt av 100 millioner kroner til å følge opp tiltakene i opptrappingsplanen, sier Mehl.

Med omvendt voldsalarm er det trusselutøveren, og ikke den voldsutsatte, som må bære byrden og gå med elektronisk fotlenke. I april 2024 trådte nye lovendringer i kraft som gjorde at omvendt voldsalarm kunne brukes i flere tilfeller og på et tidligere tidspunkt. Siden det har antall personer som går med omvendt voldsalarm mer enn doblet seg.

– Omvendt voldsalarm redder liv. Vi ser at regjeringens lovendring har ført til en kraftig økning av bruken, og det er svært positivt, sier justis- og beredskapsministeren.