Mehl vil gå gjennom en rekke forhold knyttet til lånesaken

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl varsler at en rekke forhold vil bli undersøkt i lys av det ulovlige lånet. – Vi må komme til bunns i saken, sier Mehl.

– Som jeg sa i går, vil arbeidet med å kartlegge omstendighetene rundt lånet fortsette. Dette kan ha flere berøringspunkter enn vi i dag har oversikt over. Det må den eksterne gjennomgangen få klarhet i, sier Mehl.

Som tidligere kommunisert vil den eksterne gjennomgangen knyttet til NSM gjelde det ulovlige lånet og omstendigheter rundt det. Justis- og beredskapsdepartementet legger i dag ut foreløpige relevante dokumenter knyttet til denne. 

– Det er mange spørsmål etter det som har skjedd. Vi må undersøke om det ulovlige lånet kan ha hatt betydning for andre saker og vurderinger, og vi ønsker åpenhet rundt dette, sier Mehl.   

Flere forhold i knyttet til NSM vil bli gjenstand for videre undersøkelser, i lys av den ulovlige låneavtalen.

  • Prosessen med inngåelse av ny leiekontrakt
  • Overføringen av det administrative ansvaret for NSM fra Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet i 2019
  • NSMs husleieavtaler de siste ti årene
  • Etablering av ny enhet for eksportkontroll og sanksjoner under Utenriksdepartement

Saken kan berøre flere ulike departementer, herunder Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Forsvarsdepartementet (FD), Utenriksdepartementet (UD), Finansdepartementet (FIN) og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

– Den eksterne gjennomgangen av NSM blir viktig. Samtidig vil vi se på relevante forhold relatert til saken. Som kommunisert på pressekonferansen, kan vi ikke utelukke at det kan være andre kritikkverdige forhold som vi i dag ikke kjenner til, sier Mehl.

Inngåelse av ny leiekontrakt

Justis- og beredskapsdepartementet mener det er grunn til undersøke prosessen med leieavtalen fra 2020, som ledet frem til den ulovlige låneavtalen.

Det har nylig kommet frem ekstrainvesteringer på 200 millioner kroner gjennom det ulovlige lånet som ikke var kjent for departementet. Vurderinger som er gjort på et tidligere tidspunkt kan stille seg i et annet lys etter dette. Dette kan knytte seg til, blant annet arealbehov og valg av formålsbygg eller konkurransebygg, herunder involvering av Statsbygg.

Bakgrunn

Prosessen med å finne nytt bygg begynte våren 2020. Justis- og beredskapsdepartementet sendte et brev vedrørende utredning av fremtidig arealbehov til NSM 15. oktober 2020. I et brev fra NSM til justis- og beredskapsdepartementet 18.11.2021 ble det oppgitt at NSM har innhentet bistand fra Statsbygg. NSM vurderte at det kunne gjennomføres et kurantprosjekt for å samordne leieforhold i det private markedet i tråd med retningslinjer og bygge- og leiesaksinstruksen.

NSM sendte en forespørsel til 11 store eiendomsaktører i Oslo/Bærum, med frist for innlevering av forslag i september 2020. KDD har pekt på at NSM først ba om rådgivning fra Statsbygg etter denne utlysningen. NSM oppga i brev til JD 18. november 2021 at de hadde innhentet bistand fra Statsbygg. NSM svarte senest til JD 25. mai 2022 at de har hatt dialog med Statsbygg, og oppgir at Statsbygg har gitt grønt lys for prosjektet. Ifølge KDD mener Statsbygg at dette ikke medfører riktighet. Den eksterne gjennomgangen må få klarhet i omstendighetene rundt dette.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har opplyst underveis at kostnader knyttet til ny leiekontrakt skulle realiseres innenfor NSMs budsjettrammer, Det er også fremholdt fra NSM at tilpasningene i bygget ikke ville være svært omfattende, senest i brev til JD 11. mai 2022:

«Alle nødvendige investeringer planlegges dekket gjennom husleien. Det vil derfor ikke påløpe særskilte engangskostnader utover selve flyttekostnadene og kjøp av noe kontormøbler, som håndteres innen direktoratets  budsjettramme».

Spørsmålet om hvor omfattende tilpasninger det er behov for, kan blant annet ha betydning for om et arealbehov skal løses ved leie i det private markedet (konkurransebygg) eller løses ved et byggeprosjekt i statlig regi (formålsbygg).

JD aksepterte 20. juni 2022 at virksomheten kunne inngå en ny leieavtale med en privat utleier. JD skrev avslutningsvis i konklusjonen:

«JD forutsetter videre at behovet for spesialtilpasninger, sikkerhetstiltak eller andre forhold, ikke medfører at det kan reises tvil om at dette vil være innenfor leie av et ordinært kontorbygg (omtalt som konkurransebygg i instruksen).»

Det har i etterkant vist seg at NSM inngikk leiekontrakt allerede 1. juni 2022. Den endelige kontrakten inneholdt endrede vilkår sammenliknet med det som fremgikk i avtaleutkastet Justis- og beredskapsdepartementet hadde fått tilsendt i mai 2022. Denne kontrakten nevner blant annet eksplisitt en låneavtale mellom partene. Kontrakten som ble inngått 1. juni 2022 var ikke forelagt departementet.

Om overføringen av det administrative ansvaret for NSM fra Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet i 2019, har hatt konsekvenser for inngåelse av leiekontrakter i NSM

Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har i dag et delt ansvar for den faglige etatsstyringen av NSM. Det administrative og budsjettmessige ansvaret for NSM ble imidlertid overført fra Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet i kgl. res av 3. mai 2019.

NSM leverer tjenester både til militær og sivil sektor. Blant annet i saker om leie av arealer, kan det gjelde ulike rammer for prosess avhengig av om virksomheten har et sivilt eller militært formål. Dette kan gjelde eksempelvis forholdet mellom Forsvarsbygg og Statsbygg eller rammene for budsjettering.

Den eksterne gjennomgangen vil blant annet vurdere om det i NSM ble etablert tilstrekkelig klare rutiner og avklaringer av eventuelle endringer i forbindelse med overføringen, herunder knyttet til leieavtaler.

Husleieavtaler de siste ti årene

Tidligere direktør for NSM Sofie Nystrøm har fremholdt at låneavtalene har vært en normal praksis tilbake til 2014. Departementene kan ikke på nåværende tidspunkt se at dette stemmer.

Som varslet vil Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet gå gjennom husleieavtaler de siste ti årene.

Etablering av ny enhet for eksportkontroll og sanksjoner under Utenriksdepartement

Regjeringen har besluttet at en ny etat for arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner skal samlokaliseres med NSM på Fornebu. Beslutningen ble tatt i midten av november, og kunngjort 23. november. Etableringen skal være klar 1. januar 2025, og vil gå etter planen.

Etableringen av den nye enheten hører under Utenriksdepartementet. Dialog knyttet til etableringen har i henhold til rutiner gått direkte mellom Utenriksdepartementet og NSM.

Videre undersøkelser vil vurdere om forhold i NSM knyttet til leie- eller låneavtalene kan ha hatt betydning for denne prosessen.

I Utenriksdepartementets gjennomgang av kommunikasjonen med NSM er det ikke funnet noen referanse til NSMs låneavtale. Det er heller ikke inngått noen leieavtale mellom NSM og Utenriksdepartementet.

Andre forhold

Justisdepartementet vil som sagt gjennomgå egne rutiner for økonomi- og etatsstyring av NSM, herunder rutiner for behandling av leiesaker.

Riksrevisjonen har ansvar for revisjon av underliggende etater. Vi er glade for at Riksrevisjonen også vil gå gjennom sin revisjon for 2022 på nytt.

Foreløpige relevante hendelser og dokumenter:

Oversikt over foreløpige relevante hendelser og dokumenter i saken finner du i egen tidslinje.