Melby ber flere kommuner bruke regjeringens integreringspakker

- Det er positivt at kommunene mener at integreringspakken virker, men det er for stort sprik i hvordan de benytter seg av tiltakene. Enda flere kommuner bør bruke  mulighetene til å gi flyktninger og nyankomne innvandrere mer hjelp og bedre kompetanse. Det er avgjørende for at den enkelte skal ha frihet og mulighet til å bli en del av samfunnslivet og komme seg inn på arbeidsmarkedet, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Flyktninger og andre nyankomne innvandrere har blitt rammet hardt av koronakrisen fordi det har blitt vanskeligere å få seg jobb. Derfor lanserte regjeringen våren 2020 en integreringspakke. En ny undersøkelse viser at de fleste kommunene mener mer  norskopplæring og utvidet introduksjonsprogram har fungert godt, men at det er store forskjeller i hvor mange av tiltakene i integreringspakken kommunene har tatt i bruk.

Har foreslått ny integreringspakke

Det er by- og regionforskningsinstituttet NIBR, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som nå har levert den første delen av evaluering av integreringspakken.

- Rapporten gir oss nyttig kunnskap om hvordan pakken brukes av kommunene og fylkene i integreringen av innvandrere og flykninger. Regjerningen har foreslått en ny tiltakspakke denne våren, hvor vi blant annet viderefører utvidet norskopplæring og utvidet programtid. Her må kommunene ta i bruk alle de ekstra virkemidlene som følger med for å gi enkeltpersoner enda bedre mulighet til å lykkes. Det er også viktig at kommunene og fylkeskommunene får på plass et godt samarbeid om karriereveiledning, sier Melby.

 Viktige funn fra rapporten:

• NIBR finner at utvidet introduksjonsprogram er det mest benyttede tiltaket, og 90 % av kommunene svarer at de har tilbudt dette til minst noen av deltakerne. Omtrent 2/3 av kommunene tilbød også utvidet norskopplæring.
  
  
• Utvidet norskopplæring er en rett for den enkelte deltaker i sluttfasen av opplæringen, men likevel er det 1/3 av kommunene som har svart at de ikke har tilbudt dette.

• Det var færre deltakere som har blitt tilbudt forsterket introduksjonsprogram. I overkant av halvparten av kommunene hadde tilbudt dette, men under 20 % hadde tilbudt dette til mange eller alle deltakerne i kommunene.

• Noen flere kommuner har vurdert behovet for karriereveiledning sammenlignet med forsterket program, men over 50 % av kommunene har kun gjort dette for noen få i målgruppen, og 20 % av kommunene har ikke vurdert behovet for karriereveiledning.
  
  
• NIBR har også undersøkt hvilke tilpasninger kommunene har gjort for å tilpasse ordningene i introduksjonsloven til smittesituasjonen. Muligheten for å redusere eller avlyse tilbud til målgruppene grunnet covid-19 har blitt benyttet av 50 % av kommunene vedrørende opplæring i norsk og samfunnskunnskap, mens 70 % av kommunene har måttet redusere eller avlyse tilbud for introduksjonsdeltakere.
  
  
• Overordnet sett mener flertallet av kommunene (mellom 70-80 %) at tiltakene for opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap har vært tilstrekkelige.
  
  
• Omtrent 80 % av kommunene svarte at reglene for de ulike tiltakene i midlertidig lov om tilpasninger til introduksjonsloven var forståelige og anvendelige.
  
  
• I overkant av 70 % av kommunene mente at de hadde mottatt tilstrekkelig informasjon og veiledning om tiltakene, mens 10 % var direkte uenig i dette. Tallene var noe lavere for forsterket program og karriereveieldning, der i overkant av 60 % var enig at de hadde mottatt tilstrekkelig info.

Her er NIBR sin rapport

Her kan du finne mer informasjon om hva integreringspakken 2020 inneholder