Menneskerettighetsforsvareres innsats i konfliktsituasjoner anerkjent i FN

– De alvorligste menneskerettighetssituasjonene er i land og områder som er preget av konflikt. De som fremmer  menneskerettighetene i slike situasjoner spiller en helt sentral rolle i å avdekke menneskerettighetsbrudd og -overgrep, og legger grunnlaget for  fred etter konflikt. Samtidig er disse menneskene ekstra utsatt for angrep og trusler. Nettopp derfor er det så viktig at FNs menneskerettighetsråd anerkjenner innsatsen til disse menneskerettighetsforsvarerne og statens ansvar for å beskytte dem, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Norge har hatt en lederrolle i FN for å utvikle det internasjonale rammeverket for menneskerettighetsforsvarere helt siden FN-erklæringen om menneskerettighetsforsvarere ble vedtatt i 1998. Det politiske bakteppet gjorde årets forhandlinger enda vanskeligere enn de pleier. Til tross for bred og tydelig støtte fra land i alle verdensdeler ba Russland om avstemming over resolusjonen. Samtidig stemte de selv avstående og rådet andre land til gjøre det samme. 39 land av de 47 medlemslandene stemte for resolusjonen. Ingen land stemte mot resolusjonen.

- En naturlig del av menneskerettighetsforsvareres virke er å utfordre og kritisere statlige myndigheter. Det store flertallet av stater anerkjenner like fullt verdien av arbeidet deres og behovet for å  beskytte dem. Denne resolusjonen bekrefter at de også må få gjøre dette i konflikt og post-konfliktsituasjoner. Jeg beklager at resolusjonen ble tatt til avstemming, men er glad for den brede støtten fra et stort flertall i FNs menneskerettighetsråd, sier utenriksminister Huitfeldt.

I resolusjonen oppfordres stater til å avstå fra å stenge ned internett eller innføre restriksjoner som hindrer menneskerettighetsforsvarere i å kommunisere trygt og sikkert.

– I mange konfliktsituasjoner har vi sett hvor viktig tilgang til internett og andre kommunikasjonsnettverk er for å spre dokumentasjon om menneskerettighetssituasjonen. Samtidig  øker digitale trusler, slik som overvåkning og hacking. Det er derfor viktig at resolusjonen tydelig oppfordrer til å ivareta menneskerettighetsforsvareres digitale sikkerhet, sier Huitfeldt.

Kvinnelige menneskerettighetsforsvarere er utsatt for seksualisert og kjønnsbasert vold og trakassering i tillegg til andre former for trusler, vold og svertekampanjer. I resolusjonen anerkjenner  Menneskerettighetsrådet også at kvinners deltagelse og lederskap i fredsarbeid, i seg selv skal gi beskyttelse.