Mer faglig frihet og mindre detaljstyring – regjeringen endrer kravene til lærerutdanningene

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Universitetene og høyskolene skal få mer frihet til å forme lærerutdanningene. Nå får alle utdanningene, fra barnehagelærer til lektor i videregående, forenklede rammeplaner.

– Over tid har mange gode tiltak for å øke kvaliteten på lærerutdanningene gitt et lappeteppe av krav. Dette har gjort regelverket unødvendig komplisert. Nå rydder vi opp og forenkler. Med dette gir vi universitetene og høyskolene mer tillit og mer frihet og fleksibilitet, slik at de selv kan utvikle de beste utdanningstilbudene for studentene. Målet er at barnehagebarn og skoleelever skal få de beste lærerne, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Mer selvstyre til universitetene og høyskolene

Kunnskapsdepartementet styrer lærerutdanningene overordnet gjennom rammeplaner, som bygger på opplæringsloven og læreplanene. Rammeplanene inneholder blant annet føringer for hvor mye praksis det skal være i utdanningene, godkjenning av tidligere utdanning og krav til det faglige innholdet i utdanningene.

– Nå gir vi lærestedene litt mer frihet til å utforme utdanningene slik de mener er best. Vi er i gang med å redusere den statlige styringen av lærerutdanningene. Dette er et langsiktig og helhetlig arbeid, som vi gjør i tett samarbeid med aktørene i sektoren. Første steg er å endre rammeplanene. I er det satt i gang en evaluering av grunnskolelærerutdanningene, og neste år kommer vi med en stortingsmelding om profesjonsutdanningene, sier Borten Moe.

I vår satte Regjeringen ned et hurtigarbeidende utvalg, som leverte sine forslag til endringer i rammeplanene. Forslagene har vært på høring og nå legger regjeringen fram elleve oppdaterte rammeplaner.

Dette er de viktigste endringene i rammeplanene:

Regjeringen har endret rammeplanene slik at de blir mindre detaljerte. Universitetene og høyskolene skal ha stor grad av faglig frihet, og det skal bli enklere for å legge til rette for gode og relevante og fleksible utdanninger, som rekrutterer bedre.

Mer fleksibilitet i praksisstudiene

I dag er det mange og detaljerte føringer for hvordan praksis skal organiseres. Disse kravene blir nå lettet på. Blant annet skal inntil 15 dager praksis i grunnskolelærerutdanningene kunne legges til andre relevante praksisarenaer enn de utdanningene primært retter seg mot. Institusjonene oppfordres til å utforske nye måter å samhandle med praksisfeltet, slik at studentene kan få mer variert praksiserfaring.

Enklere å få innpasset annen utdanning

Universitetene og høyskolene får frihet til å vurdere selv om studenter kan få tidligere utdanning godkjent som en del av grunnskolelærerutdanningene, selv om de mangler fagdidaktikk og praksis. Institusjonene må uansett alltid sikre at studentene får den kompetansen de trenger før de uteksamineres som lærere, slik at de blir gode til å undervise i faget sitt på aktuelle klassetrinn.

– Vi må snu trenden med lave søkertall til lærerutdanningene. Vi trenger alle de gode søkerne vi kan få og vi må gjøre læreryrket attraktivt for enda flere. Et viktig grep er å gjøre det lettere å rekruttere de som begynt på en annen utdanning. En annen relevant utdanning i tillegg til lærerutdanning kan være veldig nyttig å ha med seg inn i læreryrket, sier Borten Moe.

Fjerner detaljerte krav om religion, livssyn og etikk

Regjeringen tar også bort føringen om at religion, livssyn og etikk skal rammes inn som en egen modul i pedagogikk og elevkunnskapsfaget i grunnskolelærerutdanningene. Departementet mener at det er helt nødvendig at alle som uteksamineres fra grunnskolelærerutdanning har kompetanse for å være lærer i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, som dagens RLE-modul i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) skal sikre. Samtidig er organisering i moduler en unødig detaljert føring på rammeplannivå.

 

Forlenger forsøksordning for å få flere til å fullføre en påbegynt lærerutdanning

Regjeringen forlenger den midlertidige forsøksordningen for de som har påbegynt, men ikke fullført en fireårig lærerutdanning, med ett år, til 31.12.2026.

– Vi har sett veldig gode resultater fra forsøksordningen med å kvalifisere folk som jobber i skolen, og som har begynt på, men ikke fullført en lærerutdanning. Det er et veldig godt og effektivt tiltak for å hjelpe folk som allerede er motiverte, med å få papirene de trenger for å jobbe som lærere. Nå forlenger og utvider vi denne ordningen, sier Borten Moe.

Ordningen tilbys ved Nord universitet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet.