Mer penger til natur

Det er stort behov for mer penger til å bevare biomangfold, økosystemer og gjenoppbygge natur. Samlet finansieringsbehov for å levere på de globale ambisjonene for bevaring og bærekraftig forvaltning av natur er anslått til å være 5 - 8 ganger høyere enn dagens finansiering. For å stanse og reversere naturtapet er det derfor behov for betydelig økt finansiering, både ved at alle land trapper opp egen innsats, og ved at banker, private selskaper og finansinstitusjoner kommer sterkere på banen. I tillegg til ny finansiering må naturskadelige subsidier fases ut.

Finansiering av naturavtalen er et av de mest krevende spørsmålene på Naturtoppmøtet i Montreal.  Utviklingslandene sitter på store naturverdier av global interesse; både unike økosystemer, og utrydningstruede planter og dyr. Å dreie budsjetter og investeringer mot naturpositive løsninger er helt avgjørende for å stanse tapet av natur. Dette tar tid, og verden trenger en rask og kraftfull oppstart i gjennomføring av naturavtalen. Mange av verdens fattige land sier det er en forutsetning for enighet om en naturavtale at det kommer mer penger til natur fra rike land.

Norge er store på naturbistand

Norge er verdens 5. største land målt i naturbistand. I denne bistanden inngår den norske regnskogsatsingen, i tillegg til bistand for bevaring av havområder og bærekraftig landbruk. Norge legger også inn betydelig innsats i å mobilisere finansiering fra andre land, selskaper og finanssektoren. Et eksempel på dette er mobilisering av 1,5 mrd USD til regnskogsbevaring gjennom LEAF-koalisjonen.

- Hvis vi skal løse naturkrisen må alle bidra mer, også Norge. Derfor vil regjeringen øke naturbistanden betydelig frem mot 2026, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Økninger i naturbistanden de kommende årene blir lagt frem i forbindelse med statsbudsjettene. Den første økningen kommer i 2023, og ble annonsert av Eide på Naturtoppmøtet i Montreal 17.desember. Dette er en pakke for å stimulere til rask handling og oppfølging av naturavtalen.

- Norge har hele tiden tatt sterkt til orde for en naturavtale med gode oppfølgingsmekanismer, slik at avtalen fører til handling. Vi har tidlig i prosessen foreslått en konkret mekanisme som skal sikre dette. Nå ønsker understreker vi dette poenget ved å legge på bordet nye, friske penger til prosjekter som skal sikre rask handling etter toppmøtet, sier Eide.

Norge gir ny støtte en pakke av tiltak i 2023

Pakken er på 120 millioner kroner i 2023, og inneholder blant annet støtte til et initiativ som skal få fart på arbeidet med nasjonale handlingsplaner (NBSAP’er, eller National Biodiversity Strategies and Action Plans) for oppfølging av naturavtalen. Initiativet som støttes heter «NBSAP Accelerator», og kom opprinnelig fra Colombia. Norge støtter NBSAP Accelerator med 20 millioner i 2023.

Et annet prosjekt i pakken er Biofin, som ble startet i 2012 for mobilisere penger til å dekke finansieringsgapet for biologisk mangfold. BIOFIN veileder land i å utvikle finansieringsplaner og få på plass konkrete finansieringsløsninger basert på planene. Norge støtter BIOFIN med 40 millioner i 2023.

Et tredje initiativ som får støtte er «Legacy Landscapes Fund. Dette er et fond som mobiliserer statlig og privat kapital til finansiering av biodiversity hotspots. Norge går inn med 20 millioner i 2023, og støtten suppleres med 10 millioner i privat kapital.  Koblingen mellom statlig og privat kapital i fondet er viktig, fordi mobilisering av privat kapital blir avgjørende for å løse naturkrisen.

Norge legger også 15 millioner på bordet til Naturens genbank (DSI). Dette er penger til å utvikle en konkret mekanisme for bedre fordeling av fordelene ved å bruke naturens genbank. Spørsmålet om rettferdig fordeling av disse fordelene har vært sentralt for å lande en naturavtale, og pengene går til utvikling av en fordelingsmekanisme som kan besluttes på neste naturtoppmøte, COP16.

- Med denne pakken støtter vi prosjekter rettet inn mot å løse noen av de viktigste hindringene land opplever når de skal snu naturtapet: Mangel på kunnskap, gjennomføringssystemer og penger. Vi håper denne pakken blir en katalysator som hjelper arbeid med å levere på natursavtalen raskt i gang i mange land, sier Eide

- Naturkrisen et felles ansvar, og finansiering må komme fra alle kilder, fra myndigheter i alle land og fra næringslivet. Alle må bidra med det de evner hvis vi skal klare å løse naturkrisen, sier Eide.