Merverdiavgift på digitale bøker

3. juli gikk Europakommisjonen til sak mot Frankrike og Luxembourg for brudd på EU-retten som følge av at de to landene opererer med ulike skattesatser på omsetning av digitale bøker. Finansråd Tor Lande rapporterer.

Frankrike har innført en sats på syv prosent og Luxembourg en sats på tre prosent på omsetning av digitale bøker. Etter Rådets direktiv for merverdiavgift har medlemsland lov til å ha lavere satser på enkelte produkter, men digitale bøker er ikke blant disse. Nedlastning av digitale bøker mot vederlag anses etter EU og Norges regelverk som omsetning av en tjeneste. Medlemsland kan ikke ha lavere satser på denne tjenesten.

Omsetning av tradisjonelle bøker kan derimot ha lavere satser i de ulike medlemslandene. En rekke medlemsland benytter seg av denne muligheten. Land som har hatt nullsats på omsetning av bøker og andre produkter fra 1991 kan også beholde denne, men innføring av nye nullsatser er ikke lov. Nullsatser på tradisjonelle bøker finnes i flere europeiske land, også i Norge.

Konkurransevridning
I Europakommisjonens begrunnelse for å reise sak mot de to landene kommer det frem at en innføring av lavere satser i disse to landene vil skape stor konkurransevridning som skader næringsdrivende i de 25 andre medlemslandene.  Ifølge dagens regelverk for slike tjenester, skal selskapet beskattes i det landet selskapet er hjemmehørende.

Europakommisjonen har mottatt klager om denne konkurransevridning fra selskaper etablert i andre medlemsland. Europakommisjonen mener at de to landene har handlet i strid med EU-lovgivningen og sendt et formelt åpningsbrev («Letter of formal notice») hvor de to landene innen en måned må forklare rettstilstanden.

Kommentar
Denne saken har det vært ventet på innad i EU. Det Frankrike og Luxembourg har gjort er ganske åpenbart i strid med gjeldende regelverk. Så lenge regelverket innen EU fastsetter salgslandet som beskatningssted for omsetning av disse tjenestene, er det ganske klart at dette er konkurransevridende.

Fra 2015 skal imidlertid reglene endres slik at disse tjenestene skal beskattes der hvor forbrukeren er hjemmehørende, også ved omsetning fra næringsdrivende til forbruker. Dette vil hjelpe, men uansett vil en lavere sats på denne tjenesten være et åpenbart brudd på Merverdiavgiftsdirektivet.

Spørsmålet om merverdiavgiftssatser har vært diskutert mye i EU. Dagens regelverk innebærer at minimumssatsen skal være minst 15 prosent (kun Luxembourg benytter seg av denne). Medlemslandene kan ha opp til to lavere satser dog ikke under 5 prosent på nærmere oppregnede produkter. Land som har hatt nullsats fra 1991 kan også inntil videre beholde disse, men nye nullsatser kan ikke innføres. Det kan hevdes at regelverket derfor gir medlemslandene ganske stor frihet til å fastsette satser.

Når disse to landene nå bryter de vilkår som framgår av direktivet, så kan det oppfattes som et bevisst brudd. Ganske sikkert vil dette igjen kunne føre til en debatt om hvilke satser medlemsland kan benytte. For å fastsette et nytt regelverk, må det oppnå enstemmighet blant medlemslandene og dette har vist seg å bli vanskelig.

Europakommisjonen reiser hvert år en rekke formelle saker på lovbrudd på dette området, og det avises også mange dommer fra den Europeiske domstolen (så langt omkring 500 dommer).

Hva betyr dette for Norge?
Utgangspunktet er at sekundærlovgivning om skatt, herunder merverdiavgift, faller utenfor EØS-avtalen. Det er imidlertid verdt å merke seg Europakommisjonens klare henvisning til konkurransevridning i denne saken. Norge må selvsagt også på skatteområdet forholde seg til de generelle prinsipper i Traktaten.

Noe som gjør at konkurransevridningen ikke er så klar i Norge er at det nylig er innført regler i Norge som sikrer at uansett hvilket land den næringsdrivende selger er hjemmehørende så skal digitale bøker og andre elektroniske tjenester beskatter der hvor forbrukeren er hjemmehørende. Hvis en norsk forbruker kjøper en digital bok fra utlandet, for eksempel fra Luxembourg eller Frankrike, så må den utenlandske selger registrere seg i Norge og beregne dette med norsk sats, altså 25 prosent. Dette regelverket gjelder også i EU ved omsetning fra tredjeland, eksempelvis Norge, men trer altså først i kraft fra 2015 innen EU.

Det er god grunn for Norge å følge disse sakene.