Midtveisevaluering av EØS-midlene

– Regjeringen har investert mye tid i arbeidet med å bruke EØS-midlene strategisk og effektivt. Derfor er det tilfredsstillende at rapporten konkluderer med at Norges støtte både bidrar til å utjevne økonomiske og sosiale ulikheter i Europa og samtidig styrker Norges forbindelser og samarbeid med mottakerlandene, sier EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen.

     Les mer: Hva er EØS-midlene?

Det er det britisk-baserte konsulentselskapet Centre for Strategy & Evaluation Services (CSE) som har fått i oppdrag å vurdere den generelle fremdriften og effektene av EØS-midlene.

Hovedfunn Mange programmer vil ha langsiktige positive effekter uten behov for ytterligere finansiering. Mulighetene for at de gode resultatene videreføres er størst i de programmene som har et spesifikt fokus. De er noe lavere i programmer som har spredt innsatsen på mange ulike utfordringer innenfor en sektor. I lokalsamfunn hvor prosjekter er gjennomført ser man umiddelbare resultater. Støtten til miljø/klima, energieffektivisering og folkehelse har potensial til å levere langsiktige, og også utilsiktede positive effekter. Effektiviteten og potensiale for langsiktige effekter har økt etter endring av forvaltningsmodell. Denne endringen innebærer at støtten fordeles på overordnede programmer og styres etter avtalte målsettinger. Tidligere gikk støtten direkte til enkeltprosjekter. Det har hatt en positiv effekt at norske, offentlige institusjoner deltar som programpartnere. Det vil si at de samarbeider med organisasjoner og institusjoner om utformingen og gjennomføringen av programmene og fordelingen av støtte til prosjekter.

Fyller finansieringsgap

Den uavhengige gjennomgangen viser også at EØS-midlene er tilpasset behovene i mottakerlandene, norske prioriteringer og at de er på linje med nasjonale/europeiske strategier. På den måten supplerer og utfyller EØS-midlene EUs egne strukturfond.

Dette gjelder særlig Norges støtte til justis- og politisamarbeid, sivilt samfunn og kultur.

Forlengelse sikret resultater

Selv om EØS-midlene samlet gjør det bra, påpekes det også utfordringer i rapporten. Det har for eksempel vært forsinkelser i gjennomføringen av programmer og tildeling av støtte til prosjekter.

Dette skyldes i hovedsak interne prosesser i EU som resulterte i at signering av avtalene mellom Norge og mottakerlandene ble forsinket. Ved å gi flere programmer og prosjekter 1 års forlengelse (fra 2016 til 2017), har Utenriksdepartementet tatt aktive skritt for å sikre at de planlagte resultatene og målene oppnås ved program- og prosjektavslutning senere i år.

– I løpet av 2017 lanserer vi en ny resultatportal for EØS-midlene på våre nettsider. Den vil gjøre det mulig å følge overføringene av penger helt ned til hvert enkelt prosjekt og løfte frem noen av resultatene som er oppnådd, sier Bakke-Jensen.

Eksempel på resultat Støtten til energieffektivisering i Polen er et eksempel på et program som kommer til å levere langsiktige resultater uten behov for ytterligere finansiering. Strømproduksjonen i Polen er i hovedsak basert på forurensende kull. Omlag 100 prosjekter har fått til sammen rundt 140 millioner euro til energieffektivisering og økt bruk av fornybar energi. Dette har resultert i modernisering av bygninger og installasjon av solcellepaneler. Utslippene av klimagasser kommer til å blir redusert med 500 000 tonn per år.

Anbefalinger

Centre for Strategy & Evaluation Services kommer med 21 anbefalinger til Utenriksdepartementet for å styrke resultater og gjennomføringen av EØS-midlene ytterligere. Disse inkluderer å:

• utvide avtalene mellom Norge og EU om EØS-midlene fra 5 til 7 år gitt den tiden det tar å forhandle, godkjenne og utvikle programmer
• redusere antall programmer i den neste finansieringsperioden
• utvide norske programpartneres ansvar for kommunikasjon og rekruttering av norske partnere til samarbeidsprosjekter
• gi mer faglig støtte til nasjonale kontaktpunkt for EØS-midlene i mottakerlandene og programoperatører i utviklingen av programmer
• gjennomføre mer forskning på hvordan EØS-midlenes effekter og resultater er blitt integrert i mottakerlandenes politikk og praksis

– En rekke av disse anbefalingene har vi allerede fulgt opp i arbeidet med EØS-midlene for perioden 2014-21. Blant annet er avtalene mellom Norge og EU utvidet til 7 år. Resten skal vi diskutere og vurdere sammen med Island og Liechtenstein, sier EØS- og EU-ministeren.

Les mer: Last ned hele rapporten: Mid-Term Review of the EEA and Norway Grants 2009-14 Hvilke land mottar EØS-midler? Hva går EØS-midlene til?