Miljøkriminalitet skal ikke lønne seg

- Det skal ikke lønne seg å begå miljøkriminalitet. Derfor legger vi nå fram en stortingsmelding der vi styrker den norske innsatsen mot miljøkriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Regjeringen vil vurdere høyere strafferammer i flere miljølover og å styrke arbeidet med anmeldelser av miljøkriminalitet. Mindre alvorlige forhold kan følges opp utenfor straffesporet og regjeringen foreslår tiltak for å sikre at forvaltningen har de virkemidlene som er nødvendige for å gjøre dette på en god og effektiv måte.

- Miljøkriminalitet rammer samfunnets fellesgoder og betyr at noen få beriker seg på bekostning av resten av samfunnet. Det er viktig at alvorlig miljøkriminalitet straffes strengt og at utbyttet ved kriminalitet inndras, sier Rotevatn.

Les regjeringens stortingsmelding om miljøkriminalitet her. 

Mangel på kunnskap

I noen tilfeller begås kriminalitet av personer eller virksomheter som ikke har gjort seg kjent med regelverket eller som ikke forstår hvorfor det er viktig å ha miljøregler. Overfor slike grupper er det viktig med forebyggende tiltak i form av informasjon og holdningsskapende arbeid. Stortingsmeldingen inneholder mange tiltak for å styrke dette arbeidet.

Teknologi

Teknologi er en viktig fellesnevner i stortingsmeldingen. Meldingen inneholder flere tiltak knyttet til økt bruk av teknologi for å avdekke miljøkriminalitet. Dette omfatter blant annet innovativ teknologi som satellittdata, droner og kunstig intelligens.

 

Miljøkriminalitet under koronapandemien

ØKOKRIM la i slutten av forrige uke frem sin trusselvurdering for 2020. Der peker de på at koronapandemien, sammen med andre faktorer som påvirker økonomien, vil lede til en merkbar øko­nomisk krise. De skriver også at erfaringsmessig fører en slik krise med seg økonomisk kriminalitet og miljøkrimi­nalitet.

På miljøkriminalitetsområdet ser vi allerede negative konsekvenser av pandemien. Vi har mottatt rapporter på at kriminelle benytter seg av mulighetsrommet som har åpnet seg under pandemien hvor politi, toll og andre myndigheter har begrensede ressurser til å slå ned på miljøkriminalitet som ulovlig hogst. Dette gjør regjeringens tiltak mot internasjonal skogkriminalitet enda mer aktuelle.

- Internasjonalt samarbeid er nøkkelen dersom vi skal bekjempe miljøkriminalitet. Derfor har Norge allerede et godt samarbeid med INTERPOL og FN. Regjeringen ønsker å gi mer penger til sivilsamfunn og prosjekter for å bekjempe skogkriminalitet. I april 2020 signert vi også en avtale med FNs REDD program på opptil 85 millioner kroner for å bekjempe skogkriminalitet i Mekongregionen i Sørøst-Asia, sier Rotevatn.

Pandemien har ytterligere aktualisert ulovlig handel med truede arter fordi produkter av blant annet bjørn, tiger og neshorn markedsføres i sosiale medier som tradisjonell medisin som skal bekjempe Covid-19. Artene er allerede sterkt presset av internasjonal handel. Regjeringens tiltak i form av blant styrking av internasjonalt politi- og tollarbeid blir nå enda viktigere.

 

Mer om tiltak på de enkelte områdene innenfor miljøkriminalitet:

På naturkriminalitetsområdet ønsker regjeringen å vurdere hevet strafferamme i naturmangfoldloven, viltloven og motorferdselloven for bedre å synliggjøre verdiene som blir rammet av slik kriminalitet. På noen områder er det også behov for flere administrative sanksjoner. Det er også tiltak knyttet til økt informasjon om regelverket, mer tilsyn og økt samarbeid med andre myndigheter.

Forurensningskriminalitet. Forurensning er i utgangspunktet forbudt, men kan skje ved særskilt tillatelse. Lovverket til vern mot forurensning skal sikre viktige verdier i samfunnet mot miljøskade.  For å understøtte at disse reglene skal tas og blir tatt på alvor, er det viktig i noen tilfeller å reagere med straff mot lovbrudd. Stortingsmeldingen redegjør for miljømyndighetens tilsynspraksis på sentrale forurensningsområder. Den peker også på nye og økende utfordringer for tilsynsmyndighetene, for eksempel med ulovlig import av ulovlige kjemikalier og produkter via netthandel og ulovlig internasjonal handel med avfall. Meldingen varsler også tiltak for å stanse svinn fra den norske returordningen for elektronisk og elektrisk avfall og ulovlig eksport fra Norge av dette.

Kulturarvkriminalitet må sees i sammenheng med, og som en del av, miljøkriminaliteten. For å opprettholde et straffenivå tilsvarende det som følger ved brudd på annen miljølovgivning, vil regjeringen vurdere å heve strafferammene tilsvarende for brudd på kulturminneloven: Alminnelig strafferamme fra ett år til to år, og for særdeles skjerpende omstendigheter fra to år til seks år. Meldingen varsler også at det er behov for å se på muligheten for å innføre hjemler for administrative sanksjoner, som overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, for å øke fleksibiliteten i oppfølgingen av kriminaliteten på feltet.

Kulturarvverdiene trenger et sterkere rettsvern internasjonalt. Regjeringen vil derfor forberede ratifikasjon av Europarådets konvensjon om bekjempelse av kulturkriminalitet. Videre vil regjeringen utarbeide en strategi for oppfølging av Norges internasjonale forpliktelser på kulturarvområdet. Å støtte opp under det internasjonale samarbeidet mot kulturarvkriminalitet er viktig, og særlig aktuelt. Dette fordi kulturarv utgjør et bevisst mål i krig og konflikt. Samtidig er kulturgjenstander særlig utsatt for plyndring, og utgjør gjennom ulovlig handel et finansieringsgrunnlag for grenseoverskridende organisert kriminalitet.

Internasjonal miljøkriminalitet har store negative konsekvenser for natur og miljø. Det er også en økende forståelse for de sosioøkonomiske konsekvensene av internasjonal miljøkriminalitet. Kriminaliteten kan ha negative konsekvenser for blant annet matsikkerhet og medføre tapte skatteinntekter, med betydning for økonomisk utvikling. I og med at slik kriminalitet ofte er koblet til kriminelle nettverk og i mange tilfeller bidrar til å finansiere væpnede grupper, er kriminaliteten også en trussel mot sikkerheten, både i enkeltland, i regioner og globalt.

For å bekjempe internasjonal miljøkriminalitet vil regjeringen blant annet arbeide for økt samarbeid internasjonalt og på tvers av ulike etater og institusjoner samt bygge kapasitet i utviklingsland innenfor politi, påtalemakt og domstoler. Det er behov for å fokusere på hvitvasking, skatteunndragelse og korrupsjon i bekjempelsen av miljøkriminalitet. 

Ulovlig hogst utgjør en stor andel av hogsten som foregår i mange tropiske land og er en alvorlig trussel for det biologiske mangfoldet som er avhengig av intakte skogsområder. I noen tilfeller kan det være snakk om enkeltarters overlevelse. Det gjelder for eksempel som orangutangen i Indonesia som presses til stadig mindre leveområder på grunn av hogst for ekspansjon av palmeoljeplantasjer.

Miljøkriminalitet, og særlig storskala ulovlig hogst, er ofte tett forbundet med selskapskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Kapitalflukt fra skogsektoren, hvor selskaper gjemmer overskudd fra virksomheten i utenlandske skatteparadiser og unngår å betale skatt til skoglandets myndigheter, utgjør store økonomiske tap for mange fattige land. Tilsvarende er frarøvelse av staters naturressurser og unndragelse av å betale skatt gjennomgående også for andre typer miljøkriminalitet. I tillegg kommer omfattende negative samfunnskonsekvenser av korrupsjon som gjerne gjennomsyrer sektorer og land. 

Å bistå regnskogsland i å redusere skogkriminalitet er et viktig klimatiltak. Å stoppe ulovlig avskoging er derfor en viktig del av klimaløsningen og en nødvendighet for at disse landene skal kunne oppfylle sine forpliktelser etter Klimakonvensjonen. Bekjempelse av miljøkriminalitet er viktig både som klimatiltak og for å stanse tap av natur, og ikke minst av stor betydning for muligheten til å nå de globale bærekraftsmålene. 

For å bekjempe internasjonal skogkriminalitet, vil regjeringen gi friske midler til sivilsamfunn for målrettede prosjekter som bidrar til å bekjempe skogkriminalitet, bedre skogovervåking og styrke rammeverk for ansvarlig skogforvaltning i femårsperioden 2021–2025. Regjeringen viderefører også støtte til initiativer gjennom multilaterale institusjoner som FN og INTERPOL for å styrke lovhåndhevelse i regnskogsland mtp skogkriminalitet, herunder toll, politi, etterforskingsenheter for økonomisk kriminalitet, påtalemyndigheter, korrupsjonsenheter og andre relevante institusjoner.

April 2020 signerte Norge en avtale med FNs REDD program på opp til 85 millioner NOK for en toårsperiode for å bekjempe ulovlig hogst og skogkriminalitet i Mekongregionen (Laos, Vietnam, Kambodsja, Myanmar, Thailand). Prosjektet følger opp mangeårig norsk støtte til forbedret skogforvaltning i Vietnam, og vil styrke regional dialog og samarbeid mellom disse landene for å legge til rette for lovlig og bærekraftig handel med tømmer og trevarer. Prosjektet skal også jobbe med aktører i Kina som er et viktig marked for disse landene for å bidra til redusere ulovlig import og bearbeiding av skogprodukter der.