Mindre bråk og mer tid til læring i norske klasserom

Ungdomsskolelærere bruker mer tid enn tidligere på undervisning, og mindre tid til administrative oppgaver og til å holde ro i klasserommet. Samtidig svarer nyutdannede lærere at de får lite veiledning når de begynner å jobbe. Det viser den internasjonale undersøkelsen Teaching and Learning International Survey (TALIS), der over 4000 norske ungdomsskolelærere og 162 rektorer har deltatt.

–Våre elever får mer tid til å lære fordi lærerne er flinke til å skape ro i klasserommet. Den positive utviklingen har ikke kommet av seg selv, men er et resultat av satsing over tid. Dette kan vi være stolte av, sier Sanner.

Norge er det landet som kan vise til størst positiv endring på dette området. Funnet er ekstra positivt fordi det går i motsatt retning av tendensen i de fleste andre land, hvor lærerne melder om mer uro og mindre tid til undervisning.

– Her hjemme har lærere på ungdomstrinnet blitt dyktigere i klasseledelse. Ro og gjensidig respekt i klasserommet er avgjørende for at elevene skal mestre og lære, sier Sanner.

– Vi har dyktige lærere i norske klasserom, og det at så mange som ni av ti lærere i norsk skole trives i jobben sin, er veldig positivt for elevenes læring og trivsel på skolen, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Behov for bedre oppfølging av nyutdannede

Et mindre positivt funn fra undersøkelsen er at mange nyutdannede lærere svarer at de får for lite faglig oppfølging i overgangen fra utdanning til yrke. Bare en av fire nyutdannede lærere svarer at de har deltatt i et introduksjonsprogram på skolen, og kun en av seks nyansatte lærere har en veileder eller mentor.

Regjeringen har allerede satt i gang tiltak for å gi ferske lærere mer støtte, og vil fortsette innsatsen også fremover.

– Nyutdannede lærere må få bedre oppfølging. Sammen med organisasjoner for barnehage, skole og høyere utdanning har vi blitt enige om prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede i barnehage og skole. Vi har også bevilget 60 millioner kroner slik at flere lærere i grunnskolen kan få veiledning for skoleåret 2019-2020. Målet er at flere får en god overgang fra utdanning til yrke og blir værende i skolen, sier Sanner.

Utdanningsdirektoratet har også laget støttemateriell til skoler, som inneholder kjennetegn på gode veiledningsordninger og eksempler på hvordan man kan etablere og videreutvikle en god veiledningsordning for lærere på den enkelte skole.

Ønsker mer kunnskap om bruk av teknologi

TALIS- undersøkelsen viser en klar økning i andelen lærere som har minst fem års høyere utdanning, fra 23 prosent i 2013 til 34 prosent i 2018.

– Dette er en god utvikling som vil fortsette, ettersom regjeringen har innført mastergrad for lærerutdanningene rettet mot skolen. Det har vært, og er et viktig tiltak at alle lærere skal ha faglig fordypning, sier Sanner.

I tillegg viser undersøkelsen at hele 94 prosent av lærerne i løpet av det siste året har deltatt på aktiviteter for kompetanseutvikling, som for eksempel kurs eller videreutdanning. En av fem lærere etterlyser samtidig mer faglig påfyll om bruk av ny teknologi i undervisningen. 

– Smart bruk av teknologi i undervisningen blir bare viktigere fremover, og dette er en integrert del av alle videreutdanningstilbudene. Fra høsten 2020 vil det være nye læreplaner i skolen og også her vil digital kompetanse få mer plass, sier Sanner.

I undersøkelsen oppgir også 30 prosent av norske lærere at de har tro på at de kan hjelpe elever med lav motivasjon for skolearbeid, og 50 prosent mener de er i stand til å få elevene til å verdsette læring. Hver sjette lærer ønsker mer kompetanse i undervisning for elever med særlige opplæringsbehov.

– Målet er at 9 av 10 elever skal fullføre videregående opplæring. Da er motivasjon viktig. Når vi nå innfører nye læreplaner i skolen vil flere fag bli mer praktiske og utforskende, og legge mer til rette for dybdelæring, avslutter Sanner.

Les hele rapporten: https://www.udir.no/talis2018