Minneord over Kim Friele

Vi er samlet for å minnes en unik pionér og et forbilde i den norske samtiden. Et varmt, modig og kraftfullt menneske som ledet an i å forandre historien. Og som derfor alltid vil være med oss i fremtiden.

Kim Friele satte ord på urettferdigheten; at frie mennesker ikke kunne elske den de ville. 

At det både var forbudt ved lov - og holdt nede ved tunge holdninger i samfunnet.

Det skal en helt usedvanlig mot og styrke til for å stå opp mot slik urett.

Lille store Kim Friele hadde denne styrken.

I en tid hvor seksuell orientering handlet om å tone ned, stod Kim Friele opp.

Hun talte for de tusen tause og hun synliggjorde de usynlige.

Og med en kraft så sterk endret hun landet vårt for alltid. Norge ble et bedre, friere og mer mangfoldig land å leve i.

Vi er samlet i takknemlighet og savn av et varmt medmenneske. En som så de rundt seg. Som alltid hadde en skarp og vittig kommentar på lur. Som fortalte historier som få andre.

Jeg tror Kim Friele ville like å høre at vi er samlet i kjærlighetens tegn i dag.

Kjærligheten til et menneske som har betydd så mye for så mange i det moderne Norge. 

Kjærlighet for alle mennesker, som hun kjempet så hardt for.

Men vi er også samlet i demokratiets og rettighetenes tegn.

Neste år vil Norge markere Skeivt Kulturår 2022.

Det er nøyaktig 50 år etter at Stortinget avskaffet Straffelovens paragraf 213.

Det er i høy grad Kim Frieles fortjeneste at den loven ble opphevet.

Og hun stoppet som kjent ikke med det.

I 1977 ble homofili strøket som psykiatrisk diagnose, og i 1981 ble straffelovens paragrafer mot rasisme utvidet til også å gjelde diskriminering knyttet til seksuell legning.

Lover er endret. Det tar lengre tid med holdninger. Et samfunn med plass til alle kommer ikke av seg selv. Noen må gå foran. Vi vet at det kostet. Men Kim Friele tok kampen.

Jeg er stolt av at hun valgte Arbeiderpartiet som sin plattform for denne politiske kampen hun førte. Som sitt parti. Og jeg er stolt av at Arbeiderpartiet i 2008 utnevnte Kim Friele til æresmedlem. Hun fortalte den gang om da hun 40 år tidligere avslørte for familien at hun stemte Arbeiderpartiet, hvorpå faren utbrøt:

«Det er jo mye verre enn at hun er homoseksuell!»

Fedre kan få sagt det. 

Han skulle bare visst - hva hun gjennom livet skulle oppnå som homoaktivist i arbeiderbevegelsen.

Arven etter Kim Friele skal vi forvalte med alvor. Den er nå alles arv på tvers av alle skiller. Med klokskap. Og med et løfte om å fortsette kampen for at alle skal kunne elske den de vil.

På vegne av regjeringen lyser jeg fred over Kim Frieles minne.