Minnetale ved Shabana Rehmans bisettelse

Deres kongelige høyhet,
Kjære sørgende familie og venner av Shabana.

En modig frihetskjemper.
En pionér med kraft i seg til å endre samfunnet vårt – til å endre oss.
En som turte der andre tidde. Som aldri vek fra sin kampsak:

Menneskets frihet.

Hvordan ser en slik frihetsforkjemper ut…?
Ville du kjent igjen en slik på gata? De har jo ikke kappe på.
Ofte er det vel slik at vi ikke helt ser kampene som blir tatt rundt oss – og betydningen av dem - før det går litt tid.

De modigste blant oss – kanskje ser vi ikke alltid like godt undervegs - hvordan de beveger verden – ord for ord – handling etter handling?
En av de aller, aller modigste i Norge i vår samtid, gikk bort i romjula.
Bare 46 år gammel. Altfor tidlig.

Kjære Shabana Rehman.
Shabana kom til Norge bare ett år gammel, med familien sin. Fra Pakistan til Holmlia. Livet sitt brukte hun på å kjempe. Kompromissløs – modig – fri.

Hun var en av de første med minoritetsbakgrunn som klarte å bryte lydmuren i offentligheten og nå ut til et større publikum.

Som skribent, komiker, forfatter, debattant og menneske - vek hun aldri fra budskapet sitt. Fra sin drøm. Drømmen om frihet.

Shabana gikk ikke stille i dørene. Hun snakka høyt. Om betente tema noen knapt hadde turt å røre ved før henne i Norge.  

Hun kjempa mot undertrykking og vold mot jenter og kvinner. Mot patriarkatet. Mot æreskultur.

Mot menn som ville begrense kvinners frihet med bakgrunn i religion eller annet – som skikker fra bygdene i hennes foreldres hjemland Pakistan.

Hun kjempa mot skam, mot negativ sosial kontroll. Mot tvangsekteskap. Mot autoriteter som sprer frykt.    

Shabanas våpen var mange. Humor. Brodd. Klar tale.

Og hun våget å være kontroversiell – og fysisk!

Shabana stilte naken og skamløs – malt i det norske flagget – og fikk vår alles oppmerksomhet.

Hun løfta en mulla – og hun beveget et helt folk.

***

Alle frihetsforkjempere har sin veg å gå.

I tekst og på scene – som kunstner og menneske – viste Shabana at vi mennesker forstår hverandre bedre når vi deler åpent av vår menneskelighet.

Hun delte selv.

Latter og begeistring – mye latter! Sinne og sorg. Feilbarhet og sårbarhet.

Slik bygde Shabana bruer, og klarte å gjøre temaer som likestilling og integrering til noe som angår alle. Shabana ga oss et nytt syn på hva det vil si å være norsk.

Vi er mer enn små grupper av «dem» her i landet. Vi er også et stort vi.

At det er mennesker her i Norge som ikke får leve et fritt liv – det angår oss alle.

***

For innsatsen ble Shabana tidvis hyllet – men også møtt med mye mostand, trusler og hets.

Det var ingen enkel frihetskamp Shabana tok på seg.

Altfor mange ganger måtte hun stå alene i stormen. Det er beklagelig.

Men saken sto fast: Alle må få velge sjøl hvordan de vil leve.

Hun kjempet for dette til det siste.

Det er godt å vite at Shabana ble tildelt en rekke ytringsfrihets-priser mens hun levde, som Ossietzky-prisen og Fritt ords pris.

Og nå – i seinere tid - har enormt mange stemmer bekrefta hvor stor betydning hun har hatt i deres liv.

Flere har fortalt at det tok tid – at noe måtte modnes – før de kunne forstå verdien av Shabanas innsats.

Enormt mange står på Shabanas skuldre.

Hun var ikke ei som dro stigen opp etter seg.

Hun visste hvordan det var å stå alene. Og hun ønska flere med på laget. 

***

Etter det berømte mullaløftet sa Shabana:

«Dersom en liten kvinne som meg kan løfte ham, er han ikke så farlig».

Hva er en liten kvinne? Hva er et stort menneske?
Hvem er de modigste av oss?
De er høyst menneskelige.

***

Shabana Rehman flytta grenser.
Bygde bruer.
Vek aldri fra kampsaken sin – fra drømmen – om det frie mennesket.

Nå går vår medfølelse til hennes nære og kjære.

Vi skal ta motet hennes med oss videre.
Vi skal ta kampen for frihet videre.

På vegne av regjeringen – i dyp takknemlighet – lyser jeg fred over Shabana Rehmans minne.