Modernisert sikkerhetslov som favner bredere

­­Dagens sikkerhetslov ble utarbeidet i 1998 og trådte i kraft i 2001. Virkelighetsbildet har endret seg siden da, og risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt.

Forslaget vil gjøre myndigheter og virksomheter bedre i stand til å sikre samfunnet og sentrale nasjonale interesser mot trusler, i en verden som stadig er i endring. Det tar også høyde for at det i dag er flere private virksomheter som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, og legger til rette for at disse vil bli omfattet av lovens krav til sikkerhet.

Den teknologiske utviklingen har gjort det nødvendig å revidere og modernisere loven. Loven vil styrke samhandlingen mellom myndigheter og virksomheter slik at det forebyggende sikkerhetsarbeidet mot terror, sabotasje og spionasje kan gjennomføres på en mer effektiv og forsvarlig måte på tvers av samfunnssektorene.

Lovforslaget har et noe utvidet virkeområde enn dagens lov, som nå er snart 20 år gammel. Dagens lov er ikke tilpasset dagens trusselbilde, og en samfunnsutvikling med stadig større gjensidige avhengigheter mellom ulike samfunnssektorer. Det er behov for en ny lov som tar høyde for denne samfunnsutviklingen.

Virksomheter som nå vil falle inn under den nye sikkerhetsloven vil lettere kunne få tilgang til sikkerhetsgraderte opplysninger om aktuelle trussel- og risikovurderinger. Slik informasjon kan være avgjørende for valg av sikkerhetstiltak som virksomhetene må foreta.

I tillegg til beskyttelse av sikkerhetsgradert informasjon, tar den nye loven også hensyn til annen skjermingsverdig informasjon og systemer som håndterer slik informasjon for å sikre tilgjengelighet, funksjonalitet og at informasjonen er korrekt.

 I dag kan bare Nasjonal sikkerhetsmyndighet føre tilsyn virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. Det nye lovforslaget gir mulighet for at de enkelte samfunnssektorer med eget tilsyn, som eksempelvis i samferdselssektoren og i olje- og gassektoren, selv kan gjennomføre tilsyn etter sikkerhetsloven.

Det foreslås en ny form for adgangsklarering av personer som kan brukes i stedet for sikkerhetsklarering. Dette vil normalt bety en enklere klareringsprosedyre enn en ordinær sikkerhetsklarering.

Lovforslaget inneholder også en ny bestemmelse om eierskapskontroll. Dette innebærer at den som vil gjøre et oppkjøp i en virksomhet som er underlagt loven, kan bli nektet å gjennomføre kjøpet, dersom et slikt kjøp kan medføre en risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.

Dette har vært en viktig prosess som regjeringen har styrt siden 2014. Arbeidet ble gjort i to faser. Først med endringer i gjeldende lov, blant annet redusert antall klareringsmyndigheter. Dernest en fase to med regjeringens oppnevning av Sikkerhetsutvalget, med ambassadør Kim Traavik som leder. Utvalget avleverte NOU 2016: 19 med nytt lovforslag i oktober 2016. Lovforslaget som nå er fremmet til Stortinget, er i stor grad basert på utvalgets forslag.

I mars 2015 ble Sikkerhetsutvalget oppnevnt av regjeringen. Et bredt sammensatt utvalg, som ble ledet av ambassadør Kim Traavik, overleverte i oktober i fjor sin anbefaling til en ny Sikkerhetslov.

Her kan du lese forslaget til ny Sikkerhetslov: Prop. 153 L (2016–2017) - Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)

Her kan du lese rapporten fra Sikkerhetsutvalget: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-19/id2515424/