Modne prosjekter skal prioriteres i nettkøen
Nyhet | Dato: 19.12.2024 | Energidepartementet
Energidepartementet har i dag fastsatt krav om at nettselskapene skal vurdere om prosjekter er modne før de får reservere nettkapasitet eller en plass i kapasitetskø. Formålet er å legge til rette for at det er prosjekter som faktisk gjennomføres som skal få kapasitet i nettet.
– Det er mange gode prosjekter som ønsker tilknytning til strømnettet. Samtidig er det fullt flere steder i nettet, og det tar tid å øke kapasiteten. For å sørge for at vi bruker nettet best mulig bør modne prosjekter prioriteres. Det er prosjekter som gjennomføres som skaper verdier og arbeidsplasser, sier energiminister Terje Aasland.
Det har kommet mange høringsinnspill, og det er bred støtte til å forskriftsfeste krav om modenhetsvurderinger. Basert på innspill i høringen har departementet gjort noen endringer og presiseringer. Se lenger nede i teksten for utfyllende informasjon.
– Eksisterende virksomheter bør ha gode forutsetninger for å demonstrere modenhet, og dermed få reservere kapasitet. Forskriften legger til rette for at eksisterende virksomhet kan omstille seg og jeg legger til grunn at eksisterende virksomhet prioriteres dersom det er to prosjekter som ellers stiller likt, sier Aasland.
Gjennom energiloven og tilknytningsplikten har alle som ber om tilknytning rett til å få det. Der det ikke er kapasitet i nettet, kan det ta tid før aktørenes prosjekt får tilknytning. Dette forslaget legger til rette for at prosjekter med gjennomføringsevne prioriteres. Umodne prosjekter skal ikke fortrenge prosjekter som faktisk ligger an til å realiseres.
Endringene innebærer at nettselskapene skal gjennomføre en modenhetsvurdering av forespørsler om tilknytning på over 1 MW. Det er fastsatt syv kriterier som nettselskapet, som minimum, skal bruke i denne vurderingen. Dersom modenhetsvurderingen tilsier at et prosjekt er modent, skal aktøren få reservere kapasitet eller plass i kapasitetskø. Aktørene må ha fremdrift for å beholde reservasjonen eller køplassen. Dersom de ikke har tilstrekkelig fremdrift, skal nettselskapet trekke tilbake reservasjonen. Dette skal forhåndsvarsles og begrunnes. Endringene i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM-forskriften) trer i kraft 1. januar 2025.
Departementet opprettholder forslaget til krav om registrering og rapportering av tidsbruk for tilknytninger under 1 MW. Basert på en gjennomgang av høringsinnspillene (RME rapport 10-2024), gjøres det noen justeringer som sikrer at kravene treffer de relevante tilknytningsforespørslene bedre. Rapporteringskravene gjøres gjeldende fra 1. januar 2026, slik at nettselskapene kan få på plass gode rapporteringsløsninger.
RMEs rapport om høringsinnspillene (10-2024) finner du på denne lenka: RME Rapport nr. 10/2024: Oppsummering av høringsinnspill til Energidepartementets forslag til endringer i forskrift om nettregulering og energimarkedet om rapportering av tidsbruk for tilknytninger, og RMEs anbefaling til endelig forskriftsendring.
Departementet fastsetter med dette tre endringer:
- For tilknytninger på 1 MW eller mer, skal nettselskapene vurdere om kundens prosjekt er modent før de får reservere kapasitet eller plass i kapasitetskø.
- For tilknytninger under 1 MW skal nettselskapene registrere og rapportere tiden det tar å tilknytte kunder.
- Formalisering av at nettselskap med områdekonsesjon skal tilknytte nytt og økt forbruk uten ugrunnet opphold.
Forskriftsendringene er en del av oppfølgingen av Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Departementet har som en del av handlingsplanen også mottatt flere leveranser fra RME, herunder anbefaling om definisjon av vanlig forbruk, tilbaketrekning av ubenyttet kapasitet i særskilte tilfeller, og økt transparens i nettselskapenes vurdering av hva som er driftsmessig forsvarlig å tilknytte nettet. Leveransene fra RME følges opp av departementet. RME har også fått i oppgave å utrede justeringer i anleggsbidragsregelverket og innføring av betaling for kostnader i tilknytningsprosessen. Energidepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har også satt ned en arbeidsgruppe som utreder hvordan nødvendige samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur, herunder Forsvaret og forsvarsindustrien, skal prioriteres for å sikre nasjonale sikkerhetshensyn.
Les mer om regjeringens arbeid med raskere nettutbygging på denne lenka: Regjeringen legger fram handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet
Utfyllende informasjon om bestemmelsene
Modenhetsvurdering skal gjøres for alle forespørsler over 1 MW og gjelder både produksjon og forbruk. Departementet vil påpeke viktigheten av å legge til rette for ny kraftproduksjon, og modenhetskriteriene skal ikke være til hinder for utviklingen av nye, gode prosjekter for kraftproduksjon.
Eksisterende virksomhet vil ha gode forutsetninger for å dokumentere modenhet raskt, og departementet legger til grunn at nettselskapene prioriterer eksisterende virksomheter ved lik modenhetsdato.
Modenhetskriterier
Basert på høringsinnspillene har departementet lagt til «prosjektbeskrivelse» som en tydeliggjøring av minimumskriteriene. Det tydeliggjør at reservasjon er tilknyttet et konkret prosjekt (produksjon eller forbruk), og er ikke en opsjon eller rettighet som kan omsettes. Kapasiteten er nettselskapet sin, og ved en reservasjon får aktøren en fremtidig rett til tilknytning, basert på visse forutsetninger. En tilknytning gir kunden en bruksrett på kapasiteten.
Tilbaketrekning av reservasjon eller køplass
Departementet viser til at tilbaketrekning av reservert kapasitet eller plass i kø kun er aktuelt der den aktuelle aktøren ikke har klart å sannsynliggjøre behovet for kapasiteten, og en tilbaketrekning vil derfor ikke være urimelig inngripende eller urimelig, men vil tvert imot fjerne en markedsbarriere for andre kunder som er modne og dermed har sannsynliggjort at de har behov for kapasiteten.
Kriteriene for tilbaketrekning av reservasjon eller køplass er knyttet til de to kumulative kriteriene: 1) Vesentlig endringer eller avvik i oppfyllelsen av modenhetskriteriene, og 2) skyldes forhold som aktøren direkte eller indirekte er ansvarlig for eller må bære risikoen for. Det er vesentlighetsvurderingen som er det viktigste kriteriet, fordi det er nettopp her nettselskapene vurderer fremdriften, og om aktøren fortsatt oppfyller modenhetskriteriene. Departementet vil understreke at det er aktørene som må bære risikoen for eget prosjekt, eksempelvis endring i råvarepriser, materialer og andre innsatsfaktorer, teknologiutvikling, endrede markedsforhold, endrede rammebetingelser m.m. Departementet legger til grunn at dersom en aktør har gjennomført investeringer, vil dette kunne vise nettselskapet at aktøren har fremdrift, men ikke for all fremtid. Det må være fremdrift også etter at investeringer er gjennomført.
Terskelverdier
Departementene har kommet frem til at grensen i distribusjonsnettet bør reduseres til 10 MW. Grensen mot Statnett på 100 MW beholdes uendret.
Departementet har kommet frem til at det er hensiktsmessig å forskriftsfeste at det er tilknyttende nettselskap som er kontaktpunkt, for å unngå uklarheter om dette. Departementet forskriftsfester også en samarbeidsplikt om modenhetsvurderingene. Det innebærer at tilknyttende og overliggende nettselskap skal samarbeide om modenhetsvurderingene for tilknytningssaker over hhv. 10 og 100 MW. Nettselskapene må selv finne egnede samarbeidsformer og prosesser.
Samlet sett mener departementet at forskriftsbestemmelsen vil bidra til større grad av likebehandling av større aktører, på tvers av ulike nettselskap.
Klageadgang
Når det gjelder klageadgang, peker de aller fleste høringspartene på at det er ønskelig å følge RMEs opprinnelige forslag til departementet, og innføre en 3 ukers frist for å bringe saken inn til RME. En eventuell klagefrist på 3 uker vil bare omfatte fristen for å bringe saken inn for RME. Deretter skal RME vurdere saken og fatte et vedtak, som også kan påklages. Dersom saken påklages, må den gjennom forberedelse i RME igjen før den sendes til Energiklagenemda. Deretter skal Energiklagenemda fatte sin avgjørelse. Totalt kan denne prosessen ta lang tid.
Departementets vurdering er at en eventuell innføring av en 3 ukers klagefrist, samtidig som aktørene skal få holde på kapasiteten frem til saken er endelig avgjort av RME eller Energiklagenemda (oppsettende virkning), vil virke prosessdrivende. En aktør som mister en reservasjon eller køplass fordi de ikke har klart å vise fremdrift, vil ha insentiv til å klage for å beholde kapasiteten lengst mulig. Det er aktørene som står bak i køen som blir skadelidende i en slik situasjon.
Slik departementet ser det, strider en slik klageadgang mot formålet med forskriftsendringene. Departementet mener også at det vil medføre betydelig forskjellsbehandling, der aktører som i utgangspunktet ikke har klart å sannsynliggjøre at de har tilstrekkelig fremdrift til å beholde reservasjonen, får store fordeler sammenlignet med aktørene som står lengre bak i køen.
Departementet har også innarbeidet prosessregler om forhåndsvarsling og begrunnelse av beslutning om tilbaketrekning av reservasjon og køplass. Prosessreglene sikrer at det er dialog mellom nettselskapet og aktøren underveis. Aktørene vil dermed kunne opplyse saken før nettselskapene fatter sin beslutning. Departementet mener derfor den generelle klageadgangen i NEM § 4-13 er tilstrekkelig. Samtidig ser departementet at nettselskapet og aktøren som har mistet reservasjonen og som får medhold i en klage som er avgjort etter NEM § 4-13, kan bli stående i en utfordrende situasjon. Det vil ikke være mulig å gi kunden tilbake reservasjonen, ettersom kapasiteten sannsynligvis vil være reservert til andre. Samtidig antar departementet at det vil være et fåtall saker der dette vil være en problemstilling sammenlignet med nytten dette vil gi med tanke på bedre utnyttelse av kapasiteten. For øvrig vil departementet bemerke at tilknytningsplikten uansett gjelder, og at aktøren vil få tilknytning, det er bare et spørsmål om tid.
Overgangsregel
Departementet har endret bestemmelsen slik at nettselskapet får plikt til å forespørre aktøren om å sende inn dokumentasjon, og aktørene må levere denne senest 6 mnd. etter at nettselskapet ba om dokumentasjonen. Dersom modenhet ikke kan dokumenteres, skal nettselskapene trekke tilbake reservasjonen. Dette gjelder også dersom aktøren har inngått eventuelle privatrettslige avtaler. En reservasjon av nettkapasitet er ikke å anse som en varig opsjon på tilknytning, verken før eller etter innføring av modenhetskriteriene.
Sanksjonsbestemmelser
Flere høringsinstanser peker på at det oppleves som mistillit til nettselskapene, er uforholdsmessig og at det gir en veldig negativ signaleffekt, særlig å inkludere straff som reaksjon for brudd på bestemmelsene.
Departementet tar høringsinnspillene til etterretning. Det vil være mest hensiktsmessig å følge opp nettselskapene med pålegg og tvangsmulkt ved manglende etterlevelse av de nye bestemmelsene. De nye bestemmelsene utfyller gjeldende bestemmelser om tilknytningsplikt, markedsadgang og nøytral opptreden. Disse er allerede omfattet av sanksjonsbestemmelser både i energiloven og NEM. Departementet finner derfor ikke grunn til å innta særskilte henvisninger til de nye bestemmelsene i sanksjonsbestemmelsene i NEM.